Var på seminar om frøproduksjon denne uken, og har i etterkant reflektert litt over hybridplanter og folks holdninger til disse. Jeg har også opplevt mange myter og nettløgner om hybrider. Derfor vil jeg nå gjennomgå litt om hva hybrider er og hvordan de fungerer for oss i hagen.
Kort fortalt (du får gjerne google fenomenet) så bygger F1 hybrider på å utnytte heterosiseffekten som man får når to relativt innavlede linjer krysses. I mais, som et eksempel, så vil man velge to sorter med relativt like egenskaper, la pollenet fra den ene befrukte den andre sorten, og du får en F1 hybrid som avkom. F1 vil si at det er første generasjon etter kryssningen. La oss for eksempelet kalle maisen for "tidliggul F1"
"Tidliggul F1" vil gi planter som er relativt ensartet. Fruktene vil være javne i størrelse og utvikling. De vil se veldig bra ut. Genene til denne maisen sitter pent ordnet i par som vi kan forutse da vi vet at både faren og moren er innavlede og alt er veldig forutsigbart.
Men hva om du lar noen av kolbene til "Tidliggul F1" modne helt, og høster frø av de? Hva hender da? Da vil du i teorien få generasjon F2. Vi kan ikke lenger forutse hvordan genene vil pare seg opp. Du kan få recisive egenskaper som kommer fram som du ikke hadde ventet. Du vil få en mye større variasjon. Generasjon F2 vil ikke nødvendigvis gi javnhøge planter som har identiske frukter. Den vil ikke være særlig godt egnet til å produsere på. I teorien så kunne man starte å velge ut de beste plantene og selektere skarpere for hver generasjon, og etter en del år (minst 8) vil man kunne ha en ny sort med mais som er stabil. Imidlertid, om det er ny sort man har i tankene, så kan det være bedre materiale å bruke som start der ute enn en tilfeldig hybrid der du ikke kjenner foreldrene.
Disse eksemplene med mais gjelder mange planter. Hodekål, for eksempel. Hvis du driver stort for salg, så er det dårlig økonomi å måtte gå over og høste i det samme feltet veldig mange ganger. Da ønsker man heller å plante ut en gang i uken, og vite at etter X uker kan hele feltet høstes.
F1 vil si en kryssning. Det kan oppstå naturlig hjulpet av vind eller innsekter, eller det kan være igangsatt av mennesker. Jeg har lest på en del hagebruksider på nett at F1 hybrider og genmanipulerte planter gjerne nevnes i samme settning. Dette blir veldig feil for meg. Med genmanipulerte planter mener vi i dag planter der man klipper og limer gener i et laboratorium. Det har i utgangspunktet ingenting med hybriddyrking å gjøre, selv om det sikkert finnes planter som er både hybrider og genmanipulert.
Egentlig har uttrykket "genmanipulering" fått et veldig snevert innhold i dag. For det er genmanipulering vi driver med i alt avlsarbeid. Vi velger ut hvilke gener som får gå videre, og hvilke vi ikke ønsker i avlen vår. Om jeg skal avle på bønner, så velger jeg de plantene som gir gode bønner, mange i skjelmen, og har gode dyrkningsegenskaper. At jeg velger bort planter som er lett utsatte for sopp, har bare 2-3 bønner i skjelmen og kanskje har en usmak er faktisk en manipulering for å skape en bedre stamme med bønner. En manipulering av gener. Men jeg aksepterer at uttrykket i dag viser til klipp og lim-manipuleringene som skjer i laboratorium.
Jeg er ingen tilhenger av moderne genmanipulering, men la oss argumentere bassert på fakta her!
Problemene som jeg ser ved F1-hybrider i småhager går på følgende:
- Plantene blir veldig ensartet, og du vil få hele avlingen til nesten samme tid.
- Ofte har utvelgelseskriteriene for hybridene gått på ting som ikke er det viktigste for oss i en småskaladyrking. Som avling pr m2, lagringsegenskaper, ensartethet, ting som kan måles og veies lett. I en småskalaproduksjon vil vi gjerne vektlegge smak, lukt, dekorative egenskaper, avling over en lengre tidsperiode, osv.
- Mye av frøet som tilbys er i markedet i første rekke fordi det er billig å produsere, samt at det ikke så lett kan repeteres og kopieres av andre.
Både hybrider og sorter kan være sterke mot sykdommer og skadedyr. Det er avhengig av utvelgelseskriterienen når man avler fram sorten.
Mange gamle sorter har helt utmerkede egenskaper, mange er gamle og gode, mens andre dessverre bare er gamle. Ikke alt av de gamle sortene er verdt å dyrke i dag, vi har en vanskelig situasjon i forhold til stadig nye skadedyr og sykdommer. Men selvsagt kan mange gamle sorter inneholde verdifulle gener som kan gi unike bidrag i nye kryssninger framover!
I småskalaproduksjon (kjøkkenhage) så vil flere av de gamle sortene være meget godt egnet, og betraktelig bedre egnet enn enkelte hybrider. Man må bare lese seg litt opp på sortene.
Jeg ser på følgende som fordeler ved sorter istede for hybrider i småskaladyrking:
- Du får mer spredning i innhøstningen.
- Du vil ha mer variasjon i genmaterialet, kan velge ut plantene som passer best i din hage for videre frøproduksjon.
- Du har muligheten til å høste egne frø.
- Du kan velge lokale sorter som har gode stedegenskaper i forhold til der i landet du bor.
- Du slipper sorter med stedegenskaper tilpasset Nederland eller Frankrike.
Det er viktig når du skal velge deg sorter for egen produksjon at du er litt kritisk i forhold til hvilke egenskaper sorten har. Sjekk gjerne flere kilder og spør på nett om erfaringer.
Samtidig er det ingen skam å dyrke hybrider! Ikke noe man skal føle seg flau over eller skjule, slik man nesten kan tolke enkelte veldig ivrige innlegg i denne debatten. Mange utmerkede frø er hybride. Det er helt greit. Om man ønsker å kjøpe frø, og er fornøyd med det frøet man har testet ut tidligere, så er det selvsagt ingenting i veien for dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar