onsdag 28. desember 2016

Romjulsplanlegging

Når den siste julepynten havner i kasser etter nyttår en gang starter jeg med såing av tomater. Og masse annet!
Nøkkelen til å få et optimalt utbytte av det jeg dyrker i løpet av sesongen er god planlegging, og det gjøres helst på vinteren.
Så om du har noen timer ledig, så sett deg ned, finn ut hva du vil, hvor mye du på realistisk vis kan få til, og hvor du kan få tak på frø. 


Det er så mye man gjerne skulle gjøre! Men min erfaring er at når jeg strekker meg lenger enn skinnet rekker så blir det dårlig greie på det meste. Første punktet i planleggingen er å kartlegge hvor man kan dyrke, når man kan plante ut ting, og generelt sånne ting som går på kapasitet.

Har du et lite drivhus eller er det vinduskarmen som gjelder? Når er det økonomisk å starte oppvarmingen av drivhuset? Når er det lys nok til at man kan så i vinduskarmen? Trenger jeg ekstra-lys i år?

Det er også viktig å lese seg opp på de ulike plantene en vil dyrke. Noen krever ekstrem lang tid i oppal, mens andre er lynraske og hvis du planlegger kan du ha flere avlinger på samme stykket.

Ute i hagen kan man tenke over om det passer å sette raske planter mellom planter som vokser tregere men blir store. Som salat mellom kålplanter. Man høster salaten, og da får kålen breie seg ut mer.

Hva kan direktesås, og hva må forkultiveres? Og er det du finner på nett helt rett for ditt klima? Norge er et langstrakt land med ekstreme variasjoner fra sør til nord, fra fjord til fjell.

Jeg forkultiverer paprika, tomater, chili og aubergin inne i stua. De går ut i drivhuset når temperaturen der er varm nok. Jeg har varmeovn, men ønsker ikke å fyre alt for mye "for kråka" så vinduskarmen er et greit sted å begynne. Jeg har også et ekstra lys over plantene. Agurk, squash, meloner og sånt venter jeg med å forkultivere til drivhuset er i gang. Min erfaring er at disse plantene trives dårlig i tørr stueluft. Mulig det er varmepumpen vår sin skyld, men det er ikke lurt hos meg å forkultivere disse i åpen stue.

Planene mine går også på sortsvalg. Hvilke tomater passer bra? Hva slags gresskar skal jeg satse på i år. Å velge rett sort er vesentlig for at man skal få en grei avling. Enkelte tomater trives utmerket utendørs på H5, mens andre må ha drivhus med oppvarming her hos meg.

Skal du ha kål i år? Hvilke skadedyr og sykdommer herjer i kålen der du bor? Hva skal du gjøre for å unngå skader?

Jeg er så heldig at neste sommer har jeg fått låne et mål åker der jeg kan dyrke mais, quinoa, bønner, erter og diverse andre grønnsaker i større målestokk. Jeg gleder meg til å dyrke ut krysninger, formere opp frø og klimateste planter. Jeg gleder meg også til å kunne høste et stort overskudd grønnsaker for husholdningen.

I løpet av vinteren har jeg satt meg spesifikke mål for hva som skal dyrkes, og ca hvor mange kvadratmeter jeg trenger til ulike ting. Det gjør at jeg vet når jeg må i gang med å forkultivere ulike planter, ca hvor mye jeg trenger og hva slags frø som skal bestilles. Jeg havner dermed ikke i en stressa situasjon hvor jeg bruker planter og frø av en type jeg egentlig ikke ville ha, for det var den eneste tilgjengelige.

Lykke til med hagedrømmer og hageplaner for neste år!

Ps: Tomatene jeg sår i januar er for drivhuset mitt!

onsdag 7. desember 2016

Plante-prepping


De som ser litt på amerikansk TV-underholdning har muligens snublet over begrepet "Preppers". TV-show om mennesker som bor innpå åsen med hagen full av bilvrak (metallet er verdifult), en større våpensamling og klargjort nødbunker med det som trengs når sivilisasjonen som vi kjenner den går under. 


Det jeg ønsker å gjøre med grønnsakene mine kan sies å være innen "prepper" segmentet. Litt i den andre enden av skalaen. Jeg ønsker å finne gode sorter som trives her vi bor. Tomater som går fint på friland. Nye næringsrike grønnsaker. Frø og korn som kan dyrkes og brukes til menneskemat eller husdyrfor. Hvorfor har vi ingen god flintmais i Norge? Kan vi dyrke mer frø i småskala? 

Det er en trend i dag, grønnsaksdyrking. Og jeg har faktisk sett argumenter for å kjøpe en vilkårlig pakke med frøpakker for lagring i fryseren, kjekt å ha om det blir krise, visstnok. Derfor tenkte jeg å skrive litt om hva som skal til for å forsørge seg selv i større grad med grønnsaksdyrking i en småskalaproduksjon. 

1. Sortsvalg. Det finnes tusenvis av sorter tilgjengelig. Velg sorter som passer for ditt klima, og helst som du selv kan produsere frø på, slik at du blir uavhengig. Husk at ved egen frøproduksjon, så må kryssbestøvede vekster dyrkes i et visst antall for å unngå innavl. 
Husk også at enkelte F1-hybrider som er på markedet i dag (særlig vanlig med kål) er genmodifisert slik at plantene er arvelig hankjønnssterile. Det gjør at du aldri kan bruke de til egen frøproduksjon. De er genetiske blindveier. 

2. Ikke vent! Ikke vent på katastrofen med å dyrke dine egne grønnsaker! Begynn i dag, så er du med på å gjøre katastrofen mindre om den dagen kommer at du trenger å kunne falle tilbake på egen produksjon. Lær deg å dyrke grønnsaker mens det fortsatt er morro, ikke stress og mas! For om det blir krise en dag kommer du til å være glad for at du har kunskaper til å få noe ut av den jorda du har tilgjengelig. 

3. Nettverk! Kom deg inn i et nettverk der du lærer mer og får tilgang på frø fra sorter som trives hos oss. Bli for eksempel med Norwegian Seed Savers, og vær med på å ta vare på gamle norske kulturgrønnsaker samtidig som vi tester ut nye spiselige planter som passer for klimaet her. Bytt frø og skaff deg et godt utvalg sorter. Skaff deg erfaring med hva som fungerer hos deg. Test ut og kanskje til og med kryss fram noe nytt! Det er kjempegøy! 

Jeg håper du vil begynne å dyrke mer av grønnsakene dine selv. Ikke fordi 3. verdenskrig er på vei, eller fordi Trump ble president, eller fordi du har lest en konspirasjonsteori på nettet. Jeg håper du kan dyrke mer av maten din selv for å oppleve gleden av å spise en egen avling. Tryggheten ved å ha mat som du vet er produsert uten gift! Man kan dyrke mye i Norge. I en villahage på Jessheim, total tomtestørrelse er 1050m2, har jeg enkelte år dyrket nok til at familien har vært selvforsynte med frukt, bær og grønnsaker fra midten av juni til et stykke ut i oktober! 

Kanskje kommer den dagen da vi i Norge er mer avhengig av egenprodusert mat. Vi ser at det internasjonale samfunnet endrer seg som aldri før. Krisen kan komme hit også. Den dagen kommer jeg til å være glad for å ha testet ut over 60 sorter tørkebønner og nærmere 200 ulike tomater, i tillegg til veldig mye annet. Fram til da dyrker jeg grønnsaker i første rekke fordi det gir meg mye å dyrke mat til familien min. For at grønnsaker er kos, og for at jeg vil at ungene har et forhold til hvor maten kommer fra. 

torsdag 11. februar 2016

Hvor får man frø fra?


Riktig valg av frø er kritisk viktig for å få et godt resultat med det vi dyrker! Frøene bør velges i forhold til der man skal dyrke de. Generelt for grønnsaksdyrking i norge gjelder det at vi går for tidlige sorter, som tåler barskt klima.



Jeg handler mye frø på nettet, da utvalget der ofte er bedre enn de man finner på butikken. Det som er viktig å huske på om man kjøper fra utlandet er at man ikke overskrider grensen på 350,- inkludert forsendelse.

Her er noen av de stedene der jeg kjøper frø:

https://solhatt.no
Norsk side. Mange bra norske kulturvekster som du ellers ikke får tak i. Økologis.

http://www.gardenliving.no/categories/froe
For den som ikke ønsker å bestille fra det store utland er Garden Living et veldig godt alternativ. De har frø, løker og planter. Hovedfokuset er blomster, men de har et meget godt utvalg på grønnsaker som passer for norske forhold. Tommy og Kenneth som driver Garden Living har lang erfaring innen norsk hagebruk og bred kompetanse på hva som fungerer hvor.

http://www.plantsofdistinction.co.uk
En flott nettside med mengder av frø som ellers er vanskelig å få tak i. Sarah, som driver PoD er rask til å sende frø og har et fantastisk utvalg. Hun forsøker å ta inn en del for "kaldt" klima, men hva som er kaldt i UK og her kan sikkert diskuteres. Jeg har en mengde favirittgrønnsaker som jeg kjøper inn hos henne. Hun har også et bredt utvalg av fantastiske sommerblomstfrø. Eneste minuset her er at hun ikke trekker fra MVA på det hun eksporterer.

http://www.impecta.se
Veldig godt utvalg, trekker fra MVA på eksporter. Nettsiden er bygget opp slik at om man registrerer seg som "i Norge" vil man automatisk få se pris uten mva.

http://raravaxter.se
Er tilbake etter en pause. Hun som drev denne nettbutikken døde, den lå nede en stund før de fikk den igang igjen. Utvalget er ikke helt som det var, men blir litt bedre hele tiden.

http://www.lillafiskaregatanstradgardsbutik.se
Fører frø fra en rekke firmaer. Ofte kan man finne veldig gode tilbud på frø med kort dato. Enkle å få kontakt med om det er noe.

http://www.runabergsfroer.se
Har frø som er meget godt egnet for nordisk klima. Også tilgjengelig i større porsjoner som passer for storskaladyrking. Økologisk.

http://www.kerneliv.dk/da/
Tidligere kjent som Primafrø. Relativt billige frø. Interessant utvalg. Det store minuset er at de ikke sender til Norge, men om man har en adresse som kan brukes i Sverige så kan man få det dit.

http://www.seemnemaailm.ee/index.php?lang=sw
For den mer viderekommende frøshopper. Siden er Estisk, de fører frø fra Øst-Europa. Mye fra Russland. Jeg har funnet en mengde bra tomater og andre ting der inne. Grisebillige frø! Men man må bruke google oversetter for å lese teksten om de ulike sortene. Frøene betales med Paypal. Jeg har god erfaring med denne, har handlet der et par ganger. Mange sorter som man ikke får tak på i Vest-Europa.

tirsdag 9. februar 2016

Frilandstomater på H4-5

Hundreds and thousands. Trives bra i stor potte.

Et av "varemerkene" mine er nok tomatdillaen min. Jeg har jobbet med tomatdyrking på Island, og helt siden jeg i 2006 leste en artikkel i et hageblad om en sprø svenske som dyrket hauevis av frilandstomater like ved Stockholm har det å finne gode tomatsorter på friland vært et prosjekt her i huset. 


Nevnte svenske var selvfølgelig Micke på Tomatsidan.se. En fantastisk side med mye nyttig for frilandstomatdyrkere, og frø til salgs. Dessverre er siden nå lagt ned. Jeg har kjøpt en del frø hos han mens han holdt på, og det har vært usedvanlig bra planter.

Det jeg angrer mest på fra de første årene er at jeg baserte meg på kjøpte frø, og bestilte bare mer hos Micke når det var tomt. At han en dag skulle finne på å slutte hadde ikke falt meg inn. Jeg har lært, og i dag høster jeg rutinemessig av alle sorter som jeg dyrker. Jeg har også byttet til meg, kjøpt fra fjerne himmelstrøk og snublet over en hel del tomater. I fjor sådde jeg 115 sorter, noe overoptimistisk med tanke på at hagen min ikke er veldig stor. Været var som kjent ikke noe videre. Det var egentlig helt supert for tomatutprøvingen min, og en mengde av det jeg dyrket i fjor ble strøket av listene da det ikke egner seg på friland på en kald sommer. Bedre å dyrke det som gror!

På denne tiden av året får jeg stadig spørsmål om hva jeg anbefaler av utetomater. Det er egentlig et vanskelig spørsmål å svare på. For spør de meg om hva som fungerer best i min hage? Eller hvilke frø de skal kjøpe? Hvor man skal skaffe frø fra? Hvordan kan jeg anbefale en tomat som ingen selger frø av? Som trolig bare blir dyrket i min hage her i Norge? Og skal jeg anbefale en av de som selges på hagesenteret? Som jeg selv er misfornøyd med, men den er tilgjengelig?

Jeg vil nå gå igjennom litt tomater, fortelle om mine favoritter. Det er ikke sikkert dere får tak i frø noe sted, men da har dere i hvert fall noe å sikte etter.

Min absolutte yndlingstomat er "Hundreds and thousands". Den er kjøpt hos rara vaxter. Den ble solgt som en ampeltomat, men jeg fant fort ut at den likte seg bedre i en diger krukke. Min erfaring er at denne tomaten har godt av 2-3 uker lengre tid i oppal en de fleste andre sortene jeg dyrker. Jeg sår dermed så tidlig som mulig i forhold til at jeg må ha plass til potter inne i solvinduet eller ute i drivhuset. I 2014 sådde jeg i starten på mars, pottet opp plantene regelmessig for å sikre javn tilgang av ny næring samt gjødslet selvsagt i oppalet, og flyttet de ut i drivhuset etter at temperaturen der var OK. Jeg pottet opp i største størrelsen potte i midten av mai så vidt jeg husker, lot pottene stå i drivhuset fram til slutten av mai da temperaturen ute var OK, flyttet de så ut på verandaen og hadde modne småtomater fra 14. juni. Det er rekorden hos meg!

Ellers er jo det jeg kaller "utetomater" mer de jeg dyrker i bed i hagen. Generelt så er busktomater bedre egnet enn lange tomater. De lange er mer følsomme for vær og vind. Gode busktomater som jeg kan anbefale er Siberia (vær obs på at mange har lignende navn) Siberian kozyr, Ida gold, Ljana, Latha, Paul Robson og Novinka Altai (denne påstår enkelte at skal være lang, men frøene jeg fikk fra Micke sammen med beskrivelsen på den siden sier busk).

Trikset med alle disse tomatene er å starte de passe tidlig. Oppal er mellom 6 og 10 uker, avhengig av hvor mye plass du har og hvordan du steller plantene. De trenger en fornuftig balanse mellom lys, temperatur og næring. Kan du ikke gi de gode forhold er det ingen fordel å starte de tidligere enn du trenger! Jeg planter ut i midten av mai om langtidsvarselet er OK. Gjødsler på friland med kompostert kugjødsel, noe vellagret hestegjødsel samt hønsemøkk.

Buskstøtter beregnet på peoner er glimrende for busktomater! Eller sett en bambuspinne på hver side av hovedstammen og bind den forsiktig opp mot de. Busktomater skal ikke knipse! Toppene går opp med noen blad, og ender i en blomst. Om du kniper tyver får du bare den ene klasen! Hvis du ser at planten produserer alt for mange topper og blomsterklaser kan du vurdere å knipe den forsiktig, samt fjerne blomsterklaser. Generelt så lar jeg busktomater greie seg selv, jeg vanner og gjødsler ved behov, sørger for at planten vokser opp på en rett måte og ikke drukner i ugras, og så høster jeg tomater når de kommer.

mandag 8. februar 2016

Vedlikeholdsformering av grønnsaker

Tverrsnitt på gulrøtter hjelper til å avgjøre hvem som er mest
typisk for sorten. Fargen må stemme, margen må være rett.
De overlever faktisk behandlingen og kan plantes for å
produsere frø når våren kommer. 

Jeg var på kurs i helgen, og fikk frisket opp en del avlslære på grønnsaker, samt at jeg lærte en hel del nytt. Rart med det, en proff planteavler som har mange år på universitetet og veldig mange år i bransjen har en del kunnskaper å dele fra. Veldig inspirerende å høre på Ulrike Behrendt. Fantastisk dame med mye humor og enda mer visdom.


Jasper Kroon forteller om seleksjon og frøproduksjon på
hodekål. 
Det er så mange aspekter ved planteavl som jeg kunne ha lyst til å prate om. Men i første rekke skiller vi mellom avl for å vedlikeholde sorter og avl for å lage nye sorter.

En hver sort vil, om den får utvikle seg helt tilfeldig og selvstendig, gå tilbake mot villformen, sa Ulrike. Derfor er det viktig at frøet som brukes for å formere opp de store mengdene med frø som brukes enten av grønnsaksprodusenter eller hagedyrkere er av ypperste kvalitet, sånn at det tåler et par generasjoners dyrking uten at kvaliteten på frøene blir for dårlig.

Ulrike forklarer hvordan hun tenker når hun sorterer
gulrøtter. 
Vi fikk lære mye om formering. Både selvpolinerte og fremmedpolinerte arter. Ute i låven hadde de klar en del grønnsaker som ble brukt for en praktisk gjennomgang der Ulrike viste oss hvordan hun selekterte for sett av ulik kvalitet. En gulrot er ikke bare en gulrot, nei.

Dag to gjennomgikk vi ulike formeringsteknikker, hele tiden med fokus på vedlikeholdsformering. Jeg tror det er kritisk viktig at vi lærer oss mer om vedlikeholdsformering i hagemiljøet i Norge. Ofte er det temmelig tilfeldig hvilke planter vi samler frø av, om vi i det hele tatt samler frø selv.

Genetikk er spennende! Heldigvis er selvpolinerte vekster
sterke mot innavlsdepresjon, så det fungerer
å formere opp bønner bare fra noen få frø. 
Det har blitt gjort så mange feil i formeringshistorien. Så mange sorter har ikke blitt tatt vare på, og har forsvunnet ut i intet.
Så tidlig som på 1920-tallet ble en mengde norske lokale kornsorter utryddet på grunn av ivrige foredlere. Ikke har vi lært av historien! Ennå forsvinner kulturplanter i store mengder! Når de som har arvet sortene fra sin mor eller bestefar dør, og ingen bryr seg om det, så blir det borte. Og om det tas inn i en genbank, så vil likevel ikke materialet holdes ved like, det holdes bare i live, og frøkvaliteten forringes for hver oppformering!

Vi sitter på en skattekiste av gener som er utviklet gjennom århundrer! Vi kan ikke la det gå til spilles!