Kurs våren 2019

Jeg har planlagt et kursopplegg som kanksje kan være av interesse. 4 selvstendige enheter, som kan tas hver for seg eller sammen. Jeg valgre ut disse 4 emnene dels fordi det er interesse for det, og dels fordi det er viktige emner. 

De fire kursene gjennomføres enten over en helg eller som et kveldsopplegg med ett og ett kurs. De er uavhengige av hverandre.

Prisen på en enhet er 500. Ved ytterligere enheter som bestilles samtidig får man 50% rabatt. Dvs: to enheter koster 750,- mens 4 enheter koster 1250,-

En enhet varer i 3 timer. Det er en pause i midten.

Metoder som beskrives og brukes er forankret i økologisk tenking og ressursbruk. Hvordan man dyrker på lag med naturen er en rød tråd.


Enhet 1:  Den levende hagen.
Hagen som økosystem. Næringsbalanse og flora/fauna sett i et videre perspektiv.

Her går vi inn på begrepet økosystemer. Hvordan vi kan ha et bærekraftig hagebruk med minimalt av tilkjøpte ressurser. Hvordan de ulike komponentene vi tilsetter hagen vår har ringvirkninger både på den og på det store bildet.

Vi vil gå igjennom ulike typer gjødsel og hva det gjør på godt og vondt med plantene. Vi snakker jordkvaliteter, jordforbedring, kjøpt jord i sekk, miljøperspektiver på dette.

Vi går inn på historien rundt giftbruk innen hagebruket, og ser på konsekvenser av dette.

Samspillet av planter i hagen. Insekter og annet levende i hagen og ikke minst i jorda. Forskjellen mellom levende og død jord. Vekstskifte og alternativer til vekstskifte. Hvordan redusere skadeinsekter og ugress uten å virke negativt inn på hagen.


Enhet 2. Få mer ut av sesongen! 
Forkultivering. Forbedring av mikroklimaet.
Et grunnkurs i forkultivering av ulike planter. Litt om «stuedyrking». 
Behov for lys, varme, vann og gjødsel. Hva kan gå feil.
Utplanting, hvordan unngå skader i forbindelse med dette.
Hvordan skape le og gode vekstforhold for plantene.
Kort om veksthus.


Enhet 3. Tomatdyrking på friland og i veksthus. 
Sortsvalg, kritiske faktorer for å lykkes.

Her gjennomgås alt fra tomatens historie, ulike vekstformer, dyrkingsmetoder, gjødsling, avlsarbeid og så videre. Vekt på dyrking i nordlige forhold.
Hvordan lykkes med utetomater, hvordan faktisk få avling.

Forkultivering, gjødsling, skadedyr og sykdommer, osv.


4. Grønnsaksdyrking på friland. 
Litt om det meste av de vanligste grønnsakene våre.
Vi tar et dypdykk i ulike grønnsaker, som medlemmer i kålslekta, beter, gulrot og andre røtter, løker, og mye mer.
Hva skal til for å lykkes med grønnsaksdyrking på friland her i nord.
Ugress som er nære slektnigner av kulturplanter og som kan videreføre sykdommer og ødelegge vekstskifte.

Jeg oppdaterer med kurssteder og tidspunkter her nedenfor når det er klart.

Så langt er dette planlagt:

Stavanger 27. og 28. april.
Sted: Sørnes på Storhaug, i drivhus.
Enhet 1 lørdag kl 10.00, enhet 2 lørdag kl 14.00
Enhet 3 søndag kl 10.00, enhet 4 søndag kl 14.

Pause for te/kaffe midt i enhetene. Matpakkeløns mellom de to enhetene.

Påmelding på sms til 99343433. Påmeldingen er gyldig når kursavgift er betalt.
Kursavgift på Vipps til 99343433, Gunn Apeland eller etter avtale.
Husk å merke meldinger med hvilke enheter og hvilke steder man melder seg på.

Forkultivering av planter

Men forkultivering menes at man sår en plante i en potte eller annen beholder og planter det ut i åkeren i stede for å så direkte på vokseplassen. Grunnen til at vi gjør dette er flere. Det kan handle om effektivitet. Planter bruker liten plass de første ukene, man kan ha de tett i drivhus, og heller gi de mer plass når de kommer ut, som med kålplanter. Det kan handle om å i det hele tatt få en avling, som tomater, som bruker lang tid på å utvikle seg nok til at man får frukter. Man kan få større avlinger ved forkultivering, og lengre sesong. 

Jeg tenkte å dele litt tips med dere. Sjansen for å få bra planter blir så mye større med litt grunnarbeid.

Først må man se på hvilke planter som det lønner seg å forkultivere. Noen vokser helt utmerket ved direktesåing, andre hater å få tuklet med røttene sine og takker deg ikke for en omplanting. Styr unna gulrot, om du ikke planter det ut i hele melkekartonger. Erter fungerer også best på direktesåing.

De jeg starter inne er de som krever lengre sesong som tomater, er varmekjære som bønner, eller planter som er mest effektive når man forkultiverer de, som kål.

Det første man må tenke over er tidspunkt for utplanting. Når er det normalt passe for meg å plante ut denne planta her? Hvor mye kalde vårnetter tåler den? Skal den på friland, eller er den forkultivert for et drivhus? Når du har en ide om plantetidspunktet kan du beregne et godt såtidspunkt. Det varierer en del, ofte har agurk, meloner, squsash og den typen 4 uker i forkultur. Tomater regner jeg 8 uker på, litt avhengig av hvor hardt man driver de og hvor store man kan la de bli innendørs. Kål ligger ofte på 4 uker, mens vårløk har 5. Purre vil ha veldig lang forkultiveringstid, gjerne 10 uker, samme med sellerier. Man bør lese seg opp på det man skal så. Det er jo også individuelle forskjeller, så det blir temmelig grove beregninger hos meg her.

Det er dumt å starte for tidlig, om man ikke har plass til å la planta bli stor der man forkultiverer den. Meloner og agurk, som eksempel, kan dra i vei temmelig mye på kort tid.

Hva trenger en plante for å vokse på en riktig måte? Den har behov for jord å vokse i, passe mye næring, passe mye vann, lys og rett temperatur. Hva som er rett og passe mye vil variere etter typen plante, men hovedprinsippet er at planta vokser som et resultat av balansen mellom disse. Hvis den har for lite lys og for høg temperatur får man strekkningsvekst, lyse blader og svak struktur. For lav temperatur kan gi redusert vekst da planta ikke helt har troen på at det er sesong for å vokse. Eller den kan i visse tilfeller gå i stokk alt første året. (Salater, kål)

En feil mange gjør er at de undervurderer plantas behov for jord og næring. Den trenger det. Om røttene ikke får plass til å utvikle seg, så vil den holde tilbake på veksten i bladverket. Den jorda vi kjøper i sekker er ofte veldig næringsfatting, og vi vil etter kort tid kunne se symptomer på næringsmangel på plantene. Da må man ha en plan for videre næring, tilpasset sin dyrkingsfilosofi.

Hvis man forkultiverer inne i stua, så være obs på tørr stueluft og påvirkningen det kan ha på en del planter. Jeg har varmepumpe, og mine forsøk på å forkultuvere agurk i stua har ikke gått bra. Overflaten på bladene liker det rett og slett ikke.

Utplantingen er det mest kritiske tidspunktet for plantene. De har stått i skjerma miljø, drivhus eller vinduskarm, og skal ut i vind og vær. Man bør herde plantene litt, ta de ut på dagtid og la de kjenne på uteklimaet. Det er en fordel å plante ut når det regner, hvis mulig. Jeg pleier å bruke en agrylduk (hvit fiberduk) over plantene, det vil gi et bedre klima og mer stabil temperatur, og det har redda meg i en del tilfeller der jeg ikke har gjort en god nok jobb med herding.

Et siste råd er å starte litt forsiktig. Har du ikke dyrka mye før, så velg deg ut noen få sorter og gjør et forsøk med de. Det er bedre å lykkes i det små enn å bite over alt for mye og gi opp underveis.

Vårforberedelser!

En lunefull vinter går mot slutten. Snart er det visst vår. Håper vi får vår i år, sist år tror jeg det gikk fra full vinter til sommer på en dag eller tre! Det formlig eksploderte rundt meg! 

Dyrkingen er i full gang. Jeg har paprika, chilli, physalis og en del tomater som ble sådd veldig tidlig. De godgjør seg i sydvendte vinduer etter å ha brukt opp plassen under plantelyset. Jeg har sådd mer tomater, masse tomater! Og har enda mer igjen å så. Fjorårets tørke er glemt. At hagen så ut som et stilbilde fra de spanske høysletter er glemt. Nå tenker jeg framover, og vil glede meg over grønne planter og god avling fra hagen.

Noen ganger sier jeg at "gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør". Jeg vet jeg sår alt for mye tomater! Hvert år blir det alt for mange sorter. Men i år, i år skal jeg ha stålkontroll. I år får jeg plantet ut alle. I år ordner det seg! Har jeg hørt det før? Hm, kanskje...

Jeg har funnet et sted der jeg kan sette opp noen teltdrivhus fra Dancover. Ikke all verdens kvalitet, men det holder til å lage et beskyttet klima for de mer delikate plantene mine. Drivhustomater, slangeagurk, meloner, paprika, chili og physalis skal få flytte inn. Hønsemøkk og hestemøkk har jeg nok av, vannforsyningen er sikret, og jeg gleder meg til resultatet.

Sånn generelt, når man ikke har satt seg i hodet at man skal klimateste noen hundre sorter tomater, så bør man vise litt måtehold, og ikke produsere mer planter enn man kommer til å få et behov for. Det er mer givende å ha en variert produksjon av ulike typer grønnsaker og frukter enn å gå inn for en spesiell type i for stor grad.

Et godt hagetips er "Dyrk det du spiser, og spis det du dyrker!"

Ønsker dere alle en strålende hagesesong.