Bønner i hagen

Min barndoms bønner var gule og grønne lange ting som enten ble snittet og kokt eller bare kokt. Godt syntes jeg aldri det var, men det var en viktig grønnsak for min bestemor. 

Selv har jeg ikke prioritert det mye de siste årene, har dyrket plantearven-bønnene mine noe, men mest satset på erter. Det er enklere med erter. Såes direkte, tåler en kuldebølge, ikke noe tull.

Men så her sist vinter fikk jeg et innfall. Jeg ville dyrke bønner som kunne tørkes. Der man brukte frøene. For de liker jeg faktisk!

Men så er det klimaet her på Jessheim, da. Bønner er varmegriser! Hvordan får man til avling? Hvor får man egnede frø fra?

Jeg heiv meg på nettet og leste meg opp på diverse
bønner. Siden sommeren her er heller kort, så var det kritisk å finne tidlige, kuldetollerante sorter. Det viste seg at svenske og danske frøsamlere alt har funnet en del som egner seg i nord, så jeg startet med det. Meldte meg inn i SESAM for å kunne be om frø, og var så heldig at Kirsten og Søren hos de danske frøsamlerne ga meg et utvalg av sine beste bønner. Videre hadde jeg Klosterbønner fra Larvik fra Plantearven (den norske frøsamlerkluben) og hadde Eva liggende, en klatrebønne som jeg fant inne på de svenske listene.

Her hos meg må bønner forkultiveres! Det er det jo mye annet som må også, og drivhuset er temmelig trangt en periode om våren. Jeg synes det er mest effektivt å forkultivere bønner i skogplantebrett. Helst sånne med litt store hull i. Det gir optimalt med planter pr kvadratmeter i oppal, samtidig som bønnene får en del volum til rota. Jeg sår i plantejord, dytter frøene litt ned i plantehullet, og setter bønnebrettet på et brett som er hevet fra bakkenivå så man unngår kulde fra jorda. Bønner har det med å rotne om de blir sådd i for kald jord. Det er hovedgrunnen for at jeg forkultiverer.

Viktig å passe på vanning og gjødsling. Jeg har plantene inne til jeg er trygg på at det ikke lenger er nattefrost. Man kan med fordel ha en akrylduk over plantene etter at de er plantet ut i åkeren.

Bønner har knoller på røttene som fikserer nitrogen fra lufta. Dermed har de mindre behov for nitrogengjødsel enn mange andre kjøkkenhagevekster. Mine ble gjødslet med kompostert hestemøkk i sommer, og det gikk helt utmerket.

I hovedsak, så er buskbønnene raskere enn klatrebønnene. Jeg har hatt 5 sorter klatrebønner og en rekke buskbønner. Resultatet er nå for lengst høstet, og resultatet enten lagret i fryseren for hurtigkoking (tar da bare 10 minutter) eller tørket til frø, for neste års bruk eller byttemiddel.

Det har definitivt gitt mersmak, og det er gøy å se hvilke forskjeller man har i avling, vekst og størrelse.

Neste år blir det bønnedyrking en gang til, og jeg håper at jeg da har enda flere bønner å prøve ut. Målet er å finne gode sorter som egner seg i vårt klima. Enkelte sorter er svært lovende!

Høna og egget

Jeg har det siste året mast hull i hodet på den stakkars snille mannen min, og i sommer fikk jeg endelig samtykke for å starte med høner. Tirader om innhold i egg og kylling hadde ført fram.
Vi bygde et hønsehus og kjøpte 6 utrangerte burhøner fra Hvam videregående. De var 60 uker da de kom til oss, og hadde vel aldri sett åpen himme og grønt gress tidligere. 

 Hønene fikk jo litt av en overgang, men etter hvert så vendte de seg til det. Fjærdrakten ble bedre, og det kom en del egg. De ble fastere i fisken, og flinkere til å gå opp og ned stigen.

Samtidig, så hadde jeg fått tak i en rugemaskin (fra Amazone.co.uk) som tok hele 48 egg for en rimelig penge. Rugeegg ble skaffet, litt av en blanding egentlig, og maskinen startet. Husets yngste fulgte spent med, og lærte en hel del naturfag i praksis.

Vi var uheldige med strømbrudd da de skulle klekke, og endte opp med 17 kyllinger av diverse slag. De fikk flytte inn i drivhuset da de ble for store for kassen de bodde i, og snart måtte plantene mine ut av det samme drivhuset. I teorien kan de fint bo der i vinter, men jeg håper vi får den andre "hønsehytta" ferdig. Planen er at der hønene er nå skal vi ha kylling over sommeren, og hønene skal ha et litt større hus. Selvsagt med uteområde, lys og gode forhold.

Jeg ønsker flere ting ut av dette hønseprosjektet. Jeg ønsker meg sunne, gode egg. Jeg ønsker en ekstraproduksjon av dyr, som gir meg slaktefugl. (Må huske å ikke ta dverghøneegg neste gang!) Jeg vil bli kvitt avfall fra kjøkkenet og sette det inn i kretsløpet her hjemme. Jeg vil få hønsegjødsel til hagen for at plantene mine vokser bedre.

Det at jeg lar kyllingene bo i drivhuset i høst er faktisk ikke så dumt. De har varmelampe, og har et helt fint liv der. Det er god temperatur, jeg mener det vil gjøre at det blir mindre risiko for at insekter (lus, trips, spinnmidd) som eventuelt har albuet seg inn i drivhuset i løpet av denne sesongen vil dø ut nå i høst i steden for å gå i dvale.

 Nå er det et prøveprosjekt, for vi har noen spørsmål. Hvordan fungerer det å fore opp kylling selv? Greier vi å spise det vi forer fram? Er det god mat? Hvordan trives vi med hjemmelagde egg? Blir det bråk eller mye lukt. Noe har vi fått svar på.

Eggene er suverent gode. Mye bedre enn de fra butikken. Jeg skifter ikke frivillig tilbake. De gamle Hvam-hønene er ikke så produktive, men 2-4 egg om dagen kan jeg si meg fornøyd med. Vi vurderer å slakte de gamle så snart dverghønene begynner å produsere. Det burde bli nå i desember. Da blir de gamle til hønsefrikkase etc. Hanekyllingene skal slaktes, tror vi har 4-5 haner på 17 kyllinger, og det er faktisk mye mindre enn ventet. 3 dverg-kockin haner, en som er miks av dvergkockin og silke, og en som jeg misstenker for å være hane som er stor. Det viser seg nok.

Jeg har så langt veldig positive erfaringer med dette, og håper vinteren kommer til å gå fint.

Bodø Andelslandbruk - En dag i åkern.

 Noe av det artigste jeg gjør er å besøke entusiaster som drar i gang dyrkingsprosjekter for folk flest. Å gjøre terskelen lavere for å produsere egen mat er fantastisk. 

Siden jeg hadde veien om Bodø, og min gamle venninnne fra Kongsberg har fått øynene opp for hagebruk, så tilbød jeg meg å holde et foredrag om de tingene jeg kan (gratis i anledning dagen) for å gjøre mitt til at entusiastene får litt faglig påfyll.

Bodø andelslandbruk får disponere 4 mål med åker, og drives både med ansatt gartner over sommeren og medlemmenes deltagelse.

Man får høstelister hver uke når det er noe å høste, noen har med seg litt kaffe, man tar et tak i luking eller andre prosjekter, og ungene løper rundt og har det gøy.

Her kommer det mennesker med bakgrunn fra landbruk eller hagebruk, sammen med noen som kan litt og andre som er helt på begynnerstadiet.

Ketil, bonden som eier gården, bidrar med råd og veiledning, og han fortalte meg at faren hans, som nå er godt voksen, blomstrer opp på grunn av alle menneskene som har begynt å komme. Senior kjører traktor og hjelper kollektivistene med deler av arbeidet.

Det er nesten merkelig hvor godt humør folk blir i, når de kommer sammen på denne måten og dyrker jorda. Det er en læringsprosess på mange nivåer, og flere av medlemmene har parceller i den økologiske hagen i Bodø eller planer om å få seg en etter hvert.

De som har vokst opp uten ha ha foreldre eller besteforeldre som har gitt opplæring i grønnsaksproduksjo, eller aldri har gått på noen landbruksskole eller gartnerskole, de blomstrer opp av å få jord på fingrene og kjenne på kontakten med naturen.

Jeg er imponert over arbeidet som legges ned i Bodø andelslandbruk, og håper mange flere følger i disse forsporene. Alle monner drar, og det vi kan dyrke selv trenger vi ikke å kjøpe!

På besøk hos Ketil Støver, ved Bodø

Lørdag fikk jeg oppleve grønnsakshagen til Ketil Støver. En dyktig hagebruker like ved Bodø. Han har vokst opp med mye grønnsaksproduksjon, og produserte for torghandel i Bodø i mange år.

I dag jobber han som kommunegartner, men har stilt gården sin til disposisjon for Bodø Andelslandbruk. Han bidrar med gode råd og mye lokalkjennskap. I anledning et besøk hos Bodø andelslandbruk ble vi invitert med på en omvisning i hans egen grønnsaksavdeling der han dyrker for seg og storfamilien.

Ketil har satt seg inn i en del nye alternative dyrkingsteknikker. Han har nesten rein "skjellsand" i åkeren. Dvs. sand med skjell fra stranda. For å få opp humusinnholdet benytter han seg av trær som kvernes ned med løv, bark, kvist og det hele som jorddekke, sammen med gressklipp og husdyrgjødsel.

Et fantastisk mikroklima skapes av beplantning rundt åkeren. Ketil har bra produksjon på gresskar og squash på friland, og har til og med en "tre søstre" beplantning der han har mais, gresskar og klatrebønner.

Sylteagurker har han også utendørs, og gjør et hedelig forsøk på å få til tomater på friland.

Han legger vekt på å holde seg oppdatert på trender innen hagebruk, driver selv økologisk og tester ut ulike dyrkingsmedier. Det er mye liv i jorda hans. Meitemarken florerer, og fuglene blir nærmest en plage da de roter og sparker og leter etter mark.

Pac Choy og andre bladgrønnsaker gror godt i jorda. Størrelsesmessig står de ikke tilbake for ting som vokser lenger sør i landet, og smaken er upåklagelig.

Ketil har også en mengde ulike bærbusker, og har plantet frukttrær av de herdigste sortene.

Må innrømme at som "søring" er jeg mektig imponert. Det var mye frodigere og flottere enn jeg så for meg at man kunne ha det såpass langt nord.

Yacon - den store frodige med den gode rota.

En av skattene som har funnet veien inn i hagen min i år er yacon. Jeg hørte om den i vinter, og var fra meg av lykke da Kirsten Hedegaard ga meg en. Hun har til og med forsynt meg med grundige instruksjoner på hvordan den skal dyrkes, og stilt opp pr facebook og besvart spørsmål ettersom de har meldt seg. 

Det er en kraftig sak. Bør dyrkes på friland, da planten lett blir en og en halv meter, sier Kirsten. Min er så langt beskjeden. Mulig jeg hadde den i krukke for lenge, var redd den ikke ville få det godt nok i jorden her hos meg. Det var til jeg forsto hvilket stort beist den blir.

Den setter to sorter røtter. En lang, litt spiss, som minner om en mellomting mellom georginerøtter og japansk reddik. Og en rund knoll som brukes som yngelknoll for å starte neste års planter. Man skal ta hele rota opp om høsten, og kan da brekke av de fleste "reddik-røttene". Et par av disse bør få sitte igjen i krona. Kirsten anbefaler å legge rotkronen i en avfallspose som oppbevares på 15-17 grader over vinteren. I mars tar man den fram,  plukker løs yngleknollene, og ser hva man kan produsere av nye planter og om man har noen ekstra å gi bort.

De lange røttene kan man skylle av, la de tørke et døgn og så oppbevare på samme måte som rotkrona. De er fine til matretter. Smaker godt både rå og kokt. De blir søtere av lagringen, og holder seg godt. Søtstoffet i rota er inulin, som vistnok er bra i diabetes- og diett-kosthold.

Jeg har fått råd om at den egentlig liker skrinn jord, men hvis jeg bruker mye hestegjødsel på den vil den trolig sette mer yngelknoller og mindre "matrøtter". Jeg prøver det. Jeg har hatt en viss pågang allerede i forhold til yngelknoller. Håper jeg har noen å dele ut neste vår. Samtidig vil jeg jo helst øke egen bestand av planter.

Quinoa - en av skattene fra Andes

I vinter fikk jeg tak på frø til quinoa, som Stephen har dyrket i trøndelang i 20 år. Han fikk det fra en engelskmann som hadde dyrket de i UK en periode. Det man da har er en plante som har vendt seg til korte, lyse sommernetter. Og den trives helt utmerket på Jessheim. 

Det største problemet med quinoa synes jeg er at den er snarlik meldestokk, så jeg lever i en evig skrekk om at det kommer en eller annen geskjeftig person på besøk, som finner ut at han eller hun skal hjelpe meg med å luke! Det har heldigvis ikke skjedd ennå.

Jeg forkultiverte frøene inne. Først i en jordbærkurv, og så priklet ut i småpotter. Glad er jeg for det, for ellers hadde det vært god sjanse for at de hadde forsvunnet i lukingen, småplantene. Det finnes nemlig meldestokk i hagen mine :)

De ble plantet ut i bed i mai, etter at faren for nattefrost var for det meste over. Sikker er man jo aldri her på berget.

Jeg har sandjord, men hadde jordforbedret der de skulle med mye plantejord og litt kukompost. Videre har jeg strødd over en del kompostert hestemøkk innimellom, og lurt meg til å hive over noen korn kalksalpeter et par ganger. Jeg har gresskar i det samme bedet, og de strutter, så jeg regner med at jorden er nokså god.

Må innrømme at jeg ikke aner hva slags jord quinoa egentlig skal ha, men vil tro at om den ligner sin fetter så er den ikke kresen.

Frøene inneholder sapoiner, og må behandles før de kan spises. Stephen fortalte meg at han pleier å gi frøene to oppkok, skifte vann etter begge oppkokene, og så er det greit nok til å lage mat av. Mulig det finnes andre måter å gjøre det på også, skal sjekkes ut før de havner i kjøkkenet.

Jeg elsker å bruke quinoa i en ovnsrett der jeg har poteter, rotfrukter, og diverse grønnsaker i stor ildfast form med lokk, sammen med quinoafrø, og legger så en kjøttbit på toppen. Setter på lokket. Langtidssteker, og griller litt på slutten. Kjempegodt! Ellers kan det brukes på samme måte som hirse, etter det jeg har hørt.

Agurksesong! Så nå kom det endelig et innlegg.

Jøje meg!
Noen sa at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Jeg får vel gi de rett i det. Jeg har så mye på hjertet, det er så mye jeg vil skrive om, men blogging, det har det ikke blitt noe av. 

Så hva har skjedd siden sist? Jeg har fartet land og strand rundt i jobbsammenheng, og brukt mye energi der. Hagemessig er det en super sommer. Den tidlige våren gjorde at jeg kunne ta det meste av våronna i påsken, inkludert å sette poteter, så gulrot, stikke sjarlotteløk mm. 

Hagen har jeg tatt i puljer, når jeg har hatt ork. Jeg har sådd mye nytt, fått fatt på en del nye frø, noen eksotiske planter og spennende opplevelser. 

Skal prøve å presantere en del av det. 

Jeg har rekordtidlig avling av poteter, tomater, agurk og masse annet. Har fått et lass med godt modnet hestegjødsel fra et hyggelig ridesenter som har gjort susen i hagen, plantene virkelig strutter. Har skapt meg problemer med å dyrke en mengde ulike bønner og erter. Har en visjon om å finne en "tørkebønne" som egner seg her hos oss. Både erter og bønner er verdifult tilskudd til kjøkkenet, og kan konserveres for vinterbruk. 

Jeg har som mål at hagen skal være der for meg og ikke jeg for den. At det skal være en aktivitet som gir meg energi, ikke tapper meg for det. Og sånn må nok denne bloggen være også. Jeg skriver når jeg har overskudd. 

På bildet ser dere forøvrig uteagurken (salatagurken) Green Fingers F1. Den er eventyrlig god. Jeg har alt høstet og spist en del av de. Selv når den uheldigvis blir forvokst, så er den ikke bitter. Jeg har 4 slag veksthusagurk i år, og 2 sorter frilandsagurk. 2 av veksthusagurkene og den ene frilandsagurken er sorter, ikke hybrider. Dermed har jeg et mål om å få frø fra de til eget bruk. Sorten 'Helene' er velig god, og kan absolutt konkurere med hybridene hva smak og dyrkingskvaliteter angår. De andre venter jeg spent på.

Pottet opp plantene!

I november startet jeg på såingen for 2014, og deler av resultatet ble pottet opp i dag. Det er så trivelig med jord på fingrene og grønne planter i stua. 

Vinteren har vært rar, lite snø i starten, så veldig mye, og så en mildværsperiode igjen, når skiføret endelig var OK. Det nytter imidlertid ikke å la seg frustrere av været. Ikke noe man får gjort med det. Kos deg heller inne når det er guffent.

Jeg sådde to sorter paprika. 'King of the North' fra egne frø (tidligere har jeg kjøpt alt, så det blir spennende å se om det blir bra) og en nydelig rød en, Ramiro-type, som jeg fikk av Erik fra Drøbak nå i sommer.

Erik sine ramiro-planter er faktisk kraftigere og finere enn min yndlingssort til nå, King of the North. Blir spennende å følge med i vinduskarmen utover våren.

Tomatene mine er 'Hundreds and Tousands', som er en ampletype som gir en zilliard med bittesmå utrolig gode tomater. De var en stor slager på verandaen i sommer. Jeg plukket frø av egne planter, for prisen er heller stiv. Og så hadde jeg en russisk type som jeg febrilsk prøver å huske hva het. Det er en av de med "potetblader". Gode var de i hvert fall, selv om lappen ble borte. Også her var det egenhøstet frø. Tomatene var forøvrig pottet opp for andre gang nå.

Auberginen er veldig sen i år. Jeg har tre små 'Black beauty' som kommer så vidt i potta. Trodde aldri de skulle spire. Har kjøpt inn 'Ophelia' også, ble sådd for noen uker siden.

Og så har jeg faktisk en enslig agurk som jeg er veldig spent på om det blir noe av. Stuelufta er nå egentlig alt for tørr for agurkene. Spørs om jeg burde tre en pose over den.

Jeg har sådd en del mer også, som er på ulike stadier i utviklingen. Blandt annet en fantastisk god gul chili som vi kjøpte i juleferien, og en hel del andre chili og paprikafrø som jeg hadde liggende. Jeg har store planer om å produsere fram en del ekstra planter i år, og leker med tanken om å være med på en hagedag ett eller annet sted med matplanter.

Matplanter er en dobbelt glede å dyrke. Først kosen med å dyrke de opp, man kan nyte synet av vakre planter i ulike grønnsjatteringer med blomster på, deretter kan man kose seg med avlingen. Best av alt er at man vet at grønnsakene og fruktene man spiser ikke har vært utsatt for sprøytemidler så lenge man ikke har vært dum (eller desperat) nok til å gjøre det selv!