mandag 7. juli 2014

Yacon - den store frodige med den gode rota.

En av skattene som har funnet veien inn i hagen min i år er yacon. Jeg hørte om den i vinter, og var fra meg av lykke da Kirsten Hedegaard ga meg en. Hun har til og med forsynt meg med grundige instruksjoner på hvordan den skal dyrkes, og stilt opp pr facebook og besvart spørsmål ettersom de har meldt seg. 


Det er en kraftig sak. Bør dyrkes på friland, da planten lett blir en og en halv meter, sier Kirsten. Min er så langt beskjeden. Mulig jeg hadde den i krukke for lenge, var redd den ikke ville få det godt nok i jorden her hos meg. Det var til jeg forsto hvilket stort beist den blir.

Den setter to sorter røtter. En lang, litt spiss, som minner om en mellomting mellom georginerøtter og japansk reddik. Og en rund knoll som brukes som yngelknoll for å starte neste års planter. Man skal ta hele rota opp om høsten, og kan da brekke av de fleste "reddik-røttene". Et par av disse bør få sitte igjen i krona. Kirsten anbefaler å legge rotkronen i en avfallspose som oppbevares på 15-17 grader over vinteren. I mars tar man den fram,  plukker løs yngleknollene, og ser hva man kan produsere av nye planter og om man har noen ekstra å gi bort.

De lange røttene kan man skylle av, la de tørke et døgn og så oppbevare på samme måte som rotkrona. De er fine til matretter. Smaker godt både rå og kokt. De blir søtere av lagringen, og holder seg godt. Søtstoffet i rota er inulin, som vistnok er bra i diabetes- og diett-kosthold.

Jeg har fått råd om at den egentlig liker skrinn jord, men hvis jeg bruker mye hestegjødsel på den vil den trolig sette mer yngelknoller og mindre "matrøtter". Jeg prøver det. Jeg har hatt en viss pågang allerede i forhold til yngelknoller. Håper jeg har noen å dele ut neste vår. Samtidig vil jeg jo helst øke egen bestand av planter.

Quinoa - en av skattene fra Andes

I vinter fikk jeg tak på frø til quinoa, som Stephen har dyrket i trøndelang i 20 år. Han fikk det fra en engelskmann som hadde dyrket de i UK en periode. Det man da har er en plante som har vendt seg til korte, lyse sommernetter. Og den trives helt utmerket på Jessheim. 


Det største problemet med quinoa synes jeg er at den er snarlik meldestokk, så jeg lever i en evig skrekk om at det kommer en eller annen geskjeftig person på besøk, som finner ut at han eller hun skal hjelpe meg med å luke! Det har heldigvis ikke skjedd ennå.

Jeg forkultiverte frøene inne. Først i en jordbærkurv, og så priklet ut i småpotter. Glad er jeg for det, for ellers hadde det vært god sjanse for at de hadde forsvunnet i lukingen, småplantene. Det finnes nemlig meldestokk i hagen mine :)

De ble plantet ut i bed i mai, etter at faren for nattefrost var for det meste over. Sikker er man jo aldri her på berget.

Jeg har sandjord, men hadde jordforbedret der de skulle med mye plantejord og litt kukompost. Videre har jeg strødd over en del kompostert hestemøkk innimellom, og lurt meg til å hive over noen korn kalksalpeter et par ganger. Jeg har gresskar i det samme bedet, og de strutter, så jeg regner med at jorden er nokså god.

Må innrømme at jeg ikke aner hva slags jord quinoa egentlig skal ha, men vil tro at om den ligner sin fetter så er den ikke kresen.

Frøene inneholder sapoiner, og må behandles før de kan spises. Stephen fortalte meg at han pleier å gi frøene to oppkok, skifte vann etter begge oppkokene, og så er det greit nok til å lage mat av. Mulig det finnes andre måter å gjøre det på også, skal sjekkes ut før de havner i kjøkkenet.

Jeg elsker å bruke quinoa i en ovnsrett der jeg har poteter, rotfrukter, og diverse grønnsaker i stor ildfast form med lokk, sammen med quinoafrø, og legger så en kjøttbit på toppen. Setter på lokket. Langtidssteker, og griller litt på slutten. Kjempegodt! Ellers kan det brukes på samme måte som hirse, etter det jeg har hørt.

Agurksesong! Så nå kom det endelig et innlegg.

Jøje meg!
Noen sa at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Jeg får vel gi de rett i det. Jeg har så mye på hjertet, det er så mye jeg vil skrive om, men blogging, det har det ikke blitt noe av. 


Så hva har skjedd siden sist? Jeg har fartet land og strand rundt i jobbsammenheng, og brukt mye energi der. Hagemessig er det en super sommer. Den tidlige våren gjorde at jeg kunne ta det meste av våronna i påsken, inkludert å sette poteter, så gulrot, stikke sjarlotteløk mm. 

Hagen har jeg tatt i puljer, når jeg har hatt ork. Jeg har sådd mye nytt, fått fatt på en del nye frø, noen eksotiske planter og spennende opplevelser. 

Skal prøve å presantere en del av det. 

Jeg har rekordtidlig avling av poteter, tomater, agurk og masse annet. Har fått et lass med godt modnet hestegjødsel fra et hyggelig ridesenter som har gjort susen i hagen, plantene virkelig strutter. Har skapt meg problemer med å dyrke en mengde ulike bønner og erter. Har en visjon om å finne en "tørkebønne" som egner seg her hos oss. Både erter og bønner er verdifult tilskudd til kjøkkenet, og kan konserveres for vinterbruk. 

Jeg har som mål at hagen skal være der for meg og ikke jeg for den. At det skal være en aktivitet som gir meg energi, ikke tapper meg for det. Og sånn må nok denne bloggen være også. Jeg skriver når jeg har overskudd. 

På bildet ser dere forøvrig uteagurken (salatagurken) Green Fingers F1. Den er eventyrlig god. Jeg har alt høstet og spist en del av de. Selv når den uheldigvis blir forvokst, så er den ikke bitter. Jeg har 4 slag veksthusagurk i år, og 2 sorter frilandsagurk. 2 av veksthusagurkene og den ene frilandsagurken er sorter, ikke hybrider. Dermed har jeg et mål om å få frø fra de til eget bruk. Sorten 'Helene' er velig god, og kan absolutt konkurere med hybridene hva smak og dyrkingskvaliteter angår. De andre venter jeg spent på.