Hagehøns - en hageberikelse på mange måter.

 I 2014 begynte jeg med hagehøner. Jeg har lyst til å fortelle litt om dette og dele erfaringer jeg har gjort meg.
Fordelen med å ha hagehøner er flere. Du får egne egg. Du kan kaste mye matavfall til hønene og du får møkk til bruk i hagen. De er koslige! Høner kan være veldig selskapelige og hyggelige dyr, med stort potensiale for å bli bortskjemte. 

Hvis man skal starte opp med hagehøner er det visse ting som må være på plass:

- Hønene må ha en rovdyrsikker bolig som tilfredsstiller krav til hønsehold. Den må være stor nok for det antallet høner du planlegger, og være sånn at man kan komme til ulike områder for å fjerne møkk, plukke egg, stelle høner, osv.
Boligen bør bestå av et hus og en utegård. Boligen skal ha tett tak helst være trekk-sikker.
Utegården bør ha tak. Den må være sikker i forhold til rovfugler som kan fly inn, og rovdyr som kan trenge seg inn eller grave seg inn. Netting bør graves ned om du er i et område der det er fare for streifende rev og den slags.

Vinterstid er det kjekt med en varmelampe inne i hønsehuset. Da fryser ikke eggene og vannet så lett. Hønene selv er ofte nokså frosttolerante. Ned til minus 20 har jeg hørt. Har opplevd at en hane med veldig stor kam i flokken jeg har på stallen forfrøs kammen sin, og måtte avlives, men dette er mer et unntak. Ellers har jeg opplevd å måtte hive inn uteliggerhøner i omtrent snøstorm, de ville ikke være inne om de ikke var helt nødt.

Ikke skaff deg høner eller kyllinger før boligen faktisk er på plass! Det er best for de å flytte inn der de skal bo.

- Det er veldig viktig at de har sikker tilgang på rent vann. Drikkebøtter fra f.eks. Felleskjøpet finnes i ulike størrelser. De må henges opp såpass høyt at fuglene greier å drikke av de, men at det ikke sparkes mye jord og skit i vannet. Vinterstid må man enten gi en skål med lunkent vann noen ganger om dagen eller ha enten varmepære nær vannet eller en strømoppvarmet drikkebeholder for høns.

- Mat. Høner kan spise mye rart, men om man ønsker sunne og friske høner og god eggproduksjon bør de være sikra å få i seg nok av det de trenger. Personlig gir jeg fri tilgang på kraftfor, og gir matrester fra huset som ekstra mat. Frukt og grønnsaker går stort sett ned. Harde rotfrukter bør kokes for at hønene skal greie å spise de. Poteter må kokes, da ukokte poteter kan være skadelig for høns. Jeg gir ofte potetskrell og skrell av rotgrønnsaker et oppkok og lar det trekke litt før jeg heller vannet av og serverer i hønsegården. Høner er fra naturens sider altetere og spiser mus, insekter, marker, og ikke minst hverandre til tider. Det er imidlertid ikke tillatt å fore høner på kjøtt.
For å sikre fri tilgang på kraftfor på en reinslig måte bør hønene få matbøtter beregnet på dette. De bør henges opp.
Mine høner får også store mengder "ugress" fra hagen i sommerhalvåret. Viktig å passe på at man ikke luker giftige planter.

- Flis og strø. Det bør være en form for flis, strø, halm eller lignende i hønsehuset. Det bør rengjøres regelmessig.

- Plan for avfallet. Ha tenkt ut hva du gjør med hønsemøkka. Kan den for eksempel lagres og så brukes som jordforbedring?

En trist ting med typiske hobbyhøns er at de ofte har sykdommer og parasitter. Jeg anbefaler å kjøpe kyllinger eller unghøner som kommer fra en bestand der det er kontroll, som Hvam videregående, den lokale landbruksskolen. Et spennende alternativ er å skaffe eller låne en rugemaskin og ruge ut sin egen lille flokk. Rugingen tar 21 dager. Klekkprosenten varierer, siden det ofte er i overkant mye hanekyllinger bør man heller starte med flere egg enn færre.

Jeg er nokså nøye på å ikke få inn dyr i bestanden hos meg, jeg klekker alt ut selv, nettopp for å unngå ulike sykdommer og parasitter på hønene mine. For det er ofte vanskelig å behandle, og de fleste dyrleger har dårlig kompetanse på høns. Noen ganger kan imidlertid ting skje, en høne kan bli syk, få forfrysninger, bli hakket for mye, eller andre ting, og da må man gripe inn. Det vil si at jeg da avliver den syke høna. Et dyr som er sykt eller svekket bruker jeg ikke som mat, mens pensjonerte verpehøner slaktes og settes i fryseren når den dagen kommer. En høne reduserer eggleggingen mye når den vipper 3 år.

Haner er ofte et problem når man ruger selv eller kjøper usorterte (og noen ganger sorterte) kyllinger. De fleste av oss har naboer, og enkelte naboer liker å sove med åpent vindu, uten å vekkes av hanegal kl 05.00. Min personlige oppfattning er at haner ikke har noe i et hagehønemiljø å gjøre. Hønseflokkene greier seg fint uten hane, man slipper stygge ryggsår på hønene og generell slitasje. Så hva gjør man med hanekyllingene? Det er lite mat på de om de slaktes når de starter å gale. Derfor bør man kvitte seg med de så snart som mulig når de viser hanepreg. Jeg har opplevd ruginger der det har vært 8 haner og 4 høner av 12 klekte. Det som ofte da skjer er at bare de mest dominante hanene viser hanepreg fra starten, når de er ute av bildet vil de andre utvikle dette. Jeg blir da nødt til å avlive de i 2-3 omganger. Dette er den desisert minst hyggelige delen av å ha egne kyllinger, men det er en nødvendig del. Hvis man lar en flokk med omtrent like mange haner som høner utvikle seg vil slitasjen på hønene bli enorm!

En generell regel for hønsehold i byggefelt er at man kan ha max 5 høner og ingen hane.

Viktig å tenke på at høner flest er veldig hirarkiske og ikke tar særlig godt i mot nykommere. Jeg forsøker å sette sammen flokker når de er kyllinger, og heller minske disse på sikt med å ta ut haner. Å slå sammen flokker med voksne høner er oppskrift på problemer. Voksne høner kan også være temmelig slemme med kyllinger om det ikke er deres egne.

Er du ikke i stand til å avlive fuglene dine selv må du alliere deg med noen som kan ta denne jobben for deg. Særlig det å kunne ta en syk høne akutt. Man tar de normalt ikke med til dyrlegen.

I forhold til sorter, så finnes det veldig mye! Ofte kan "hagehøne-mix" være helt greie å starte med. Ønsker du rase-høner så anbefaler jeg å lese seg opp på de ulike, det blir litt for omfattende til at jeg kan gå inn på det her. De triveligste hønene jeg noen gang har hatt er dverg-kockin, men det er nok ikke de beste egg-leggerne. Er nå likevel noe eget med høner som kommer løpende til deg og flaker opp på skulderen din når de er løse i hagen.

Det er sikkert mye jeg kunne tilføyd her, men håper dette gir inspirasjon til at folk setter seg mer inn i temaet.

Kort om forkultivering av planter

Enkelte planter trenger en forkultivering før man planter de ut. Her vil jeg forklare litt generelt om forkultivering.

For det første er behovene ulike. Det som er rett for en er ikke nødvendigvis rett for en annen. Salat og tomat trenger veldig ulike ting! Første bud er å lese deg opp på det du skal dyrke. 

Du må finne ut hvilke temperatur som er for lav, hva er for høyt, for feil temperatur kan gi missvekst, stokkløping (på f.eks, salat, den går i blomst med en gang), eller andre problemer.

Generelt er plantas vekst et resultat av følgende:
- Mengde lys
- Dyrketemperaturen
- Næringstilgangen
- Vanntilgangen
- Luftfuktigheten

Disse må være i forhold til hverandre! For høy temperatur og for lite lys gir strekkningsvekst! For mye vann kan gi fare for soppinfeksjoner, mens for lite gir tørke. Enkelte planter, som agurk, fikser ikke tørr stueluft. For mye næring gir sviskader og missdannelser, eller null spiring. For lite næring gir dårlig vekst og mangelsykdommer.

Hvis man er ny på det å dyrke fram egne planter, så bør man begynne i det små, med få planter.

Hva man dyrker i er også viktig. Potta/beholderen bør være av et materiale som ikke trekker til seg fuktighet. Det bør være enkelt å gjøre reint. Den må være stor nok for det du skal dyrke i den. Ei plante er avhengig av at røttene får tilstrekkelig plass.

En "stor" tomatplante trenger ei potte på ca 20 liter. En for liten potte i forkultiveringen gir i de fleste tilfeller dårligere vekst.

I forhold til såpotter, så vil beholdere som lages av f.eks. gamle doruller eller avispapir ofte føre til at plantene lettere mugner eller tørker opp.

Såjord er typisk næringsfattig, og billigjord inneholder ofte ikke det som står på sekkene. Det er viktig å følge med på bladfarge og utviklig og gi gjødsel når planta har behov for det. Ved gjødsling lønner det seg å bruke små mengder i starten, og passe på at planten får rikelig med vann når det gjødsles. En god økologsik gjødsel for f.eks. tomater er kukompost. Det inneholder ikke 100% av det planten trenger på sikt, men er en god start. Pelletert hønsegjødsel er tilnærmet luktfri og er et veldig godt suplement til kukompost. Så lenge man dyrker inne i stua burde man riktignok være litt forsiktig med denne typen gjødsel.

Den mest kritiske fasen i en forkultivering er utplantingen. En plante som har stått i stue eller drivhus er vant med mye høyere temperaturer enn man finner ute, har ikke overflate på bladene som håndterer vind, og vil lett tørke ut og gå i sjokk. To ting vil gjøre denne overgangen enklere.
Herdng av plantene, sette de ut i skyggen en stund hver dag i perioden før utplantingen.
Tildekking. Legg over agrylduk (hvit tynn vekstduk) og fest godt. Den vil holde på fuktighet og temperatur, og beskyttte mot vind. I tillegg naturligvis en beskyttelse mot innsekter.

Hvor kompliserte er vi?

For meg er hagebruk og grønnsaksdyrking en viktig kilde til ro i sjelen, å kunne stresse ned og kjenne jord på fingrene. De som har sett hagen min vet at den er preget av at jeg har mange prosjekter på gang til enhver tid. Jeg har fått god kunskap om mange planter, dels ved å lære fra andre, og dels ved egen prøving og feiling. 

Hagebruk bærer preg av moter og trender som så mye annet her i livet. Det kan være spesifikke farger som herjer et år, det kan være at mange brått vil dyrke en spesiell plante. Mange skal teste ut en ny måte å kompostere på, eller en ny måte å lage bed på.

Jeg har nok aldri vært en moteløve. Jeg drev med grønnsaksdyrking før det brått ble på mote igjen at man skulle dyrke egne grønnsaker. Jeg fikk opplæring fra besteforeldrene mine, og deres holdninger har nok preget meg mye i hvordan jeg ser på hage og hagebruk.

En god venn av meg, den danske hageguruen Søren Holt, sa i et foredrag en gang at om man får problemer i hagen, så skal man gjøre mindre! Et oppsiktsvekkende utsagn, for om man nevner problemer på en eller annen nettside, så får man gjerne haugevis med råd over ting man skal gjøre. Sørens opplevelse var at om man fjernet en del av de ekstra tingene vi gjorde i hagen ville den naturlige balansen rette opp mye av det vi oppfattet som problmer.

Jord og gjødsling, for eksempel. Det er utallige prosesser i (ekte, ikke pose!) jord som omdanner næringsstoffer til ulike salter, jord har en eventyrlig evne til å være buffer når den blir utsatt for en ensidig påvirkning! Likevel, om man studerer gjødselhylla på et hagesenter finner man et enormt utvalg. I tillegg kan man bestille enda mer på nett! Jeg har hos meg skrelt vekk mer og mer, og står igjen med at jeg gjødsler det aller meste med kukompost. Når plantene er etablert i drivhuset eller i bed, så får de i tillegg hønsegjødsel, eller uttrekk av hønsegjødsel. Litt vedovnsaske til løk og bønner. Plenklipp brukes som jorddekke og grønngjødsling. Og jeg får god avling med grønnsaker, stadig bedre jord i bedene, og frodige planter.

Vi har mulighet til å putte så mye rart inn i hagebruket vårt! Både plantekasser og andre anordninger til å ha planter i, tilsettningsstoffer til jorda, rene pynteting, dumpeditter som skal utføre ulikt arbeid for oss. Mye av dette gjør livet vårt mer komplisert og skaper søppel. Jeg råder alle til å tenke seg godt om før man handler inn for hagen, og unngå spontanhandel av "kjekt å ha".

Man kan nok med fordel ty til "back to the basic" på mange områder i livet, og hagen er definitivt et av dem!