På oppdrag i Transylvania.

Noen fant noen nye planter til hagen mens vi gikk til lunch. 

I høst fikk jeg et spennende oppdrag. Å reise til Odourheiu i Transylvana for å snakke om biodiversitet, frøsamling og hvordan man kan lage et frøsamlernettverk.

Inne i lokalet, som var et samfunnshus. 

Det kjentes fra første øyeblikk ut som en sånn oppgave man gruer seg for men samtidig ikke kan si nei til. Å reise til et sted så annerledes enn Norge for å gjøre en så viktig jobb? Selvsagt sa jeg ja. Jeg skal her forsøke å fortelle litt om inntrykkene mine fra turen, erfaringer jeg gjorde meg samt noen refleksjoner.

Jorunn snakket om nettverksbygging på generelt nivå.

Kanskje er det rett å fortelle litt om meg selv først, for dere som ikke kjenner meg så godt. Litt om hvorfor noen mente at jeg var rett person for denne jobben. Jeg vokste opp på et småbruk der jeg lærte grønnsaksproduksjon av besteforeldrene mine ved å være med og jobbe i hagen og åkeren fra så tidlig som jeg kan huske. Etter ungdomsskole så startet jeg på landbruksskole, fortsatt med et godt øye for plantedyrking. 3-årig agronomutdanning ble rundet av med et års almenn påbygging, og så reiste jeg til Grimstad der jeg gikk Hagebruk og Økonomi på Høgskolen i Agder i to år. Jeg reiste etter hvert til Island, og jobbet som produksjonsgartner hos diverse grønnsaksprodusenter i rundt 9 år. Etter at vi flyttet til Norge igjen har jeg stort sett hatt hage som hobby, og har engasjert meg i bevaring av norske grønnsaksplanter gjennom "Planteklubben for Grønnsaker" og i Hageselskapet. Norges Vel kontaktet hageselskapet for å få forslag til en person som kunne snakke om plantebevaring, frøhøsting, biodiversitet, hvordan opprette et frøsamlernettverk og en del relaterte ting. Navnet mitt kom opp, og jeg tok jobben.

Å reise til den ungarskspråklige delen av Transylvania for å levere en hel del forelesninger av høg kvalitet over to hektiske dager, ja det var utfordrende. Det er samtidig noe av det mer lærerike jeg har gjort. Vanligvis når jeg prater om grønnsaker så er det få av tilhørerne som har stor praktisk erfaring, og mange har vokst opp på asfalt. I Odourheiu møtte jeg mennesker som var levende opptatt av å produsere sine egne grønnsaker, ganske enkelt fordi alt som skulle inn på kjøkkenet kom fra hagen. Overskuddsproduksjonen ble gitt til familie eller brukt som byttemiddel for å få ting man ikke laget selv.

Vi hadde nokså lik fordeling på kvinner og menn.
Grønnsaksdyrking har en helt annen plass i samfunnet her. 

Holdningen til materielle ting var helt annerledes enn den man er vandt med fra Norge. Stilen er enkel og nøktern, men tilstrekkelig. Jeg ble oppriktig forbauset over alle hestene som var ute og trakk vogner, åpenbart brukt i landbruket, til vareleveranser og transport. Forklaringen var enkel. Lønnen var en tiendedel av den norske, men drivstoffprisene nokså like. Hesten var et billig og miljøvennlig alternativ.

Møtene ble hold på et lite senter i en landsby en halvtimes kjøring fra der vi bodde. Et av prosjektene til senteret var å skape rammer, trygghet og arbeid for ungdommer som hadde vokst opp på barnehjem og som måtte greie seg selv fra de var 18. I det samme området har man anlagt en forsøkshage for grønnsaker der man dyrker ut diverse frø for å klimateste de i området, eller ganske enkelt oppformere frø slik at de som har lyst til å bli med i frønettverket kan få noe å starte med. Maten som ble servert i kantinen på senteret ble stort sett produsert på området.

På 70-tallet så reiste representanter for Kokopelli Seed Foundation gjennom Romania og samlet alt de fant av frø. I ettertid så viste det seg at de tradisjonelle rumenske sortene ikke hadde blitt bevart lokalt, og mye av det gamle frøet de har i dag er materiale som lokale frøentusiaster har fått tilbake fra Kokopelli. Det finnes en del sorter som er bevart i familier, og man forsøker å spore opp mest mulig.

En av naboene høstryddet. 

Det er en del som er bevart i området. Jeg fikk flere sorter bønnefrø som stammet fra bestefaren til den lokale organisatoren. Han hadde vært en førsteklasses grønnsaksdyrker og hadde mye spennende grønnsaker.

Jeg ble spurt om hvordan jeg forholdt meg til fullmånen og merkedager i forhold til såing av planter og høsting av medisinplanter og frø. Jeg ble først litt forvirret, og svarte så at jeg forhold meg i første rekke til værmelding og jordtemperatur. De sa at de nok var litt mer tradisjonelle. De har bestemte merkedager som er svært viktige for de i forhold til når ting skal gjøres.

En av deltakerne var fruktbonde. Han hadde 15 dekar hasselnøtter og 15 dekar epler. Han kom med en stor kurv epler begge dagene, og spanderte på de andre. Store, saftige røde epler. Folk forsynte seg med andakt, tørket forsiktig av eplet sitt og spiste mens de roste den gode smaken og konsistensen. Jeg har vært på mange hoteller og sånt der det er satt ut fruktfat med alle slags fine importerte frukter, men sjelden har jeg sett at frukt har vært satt mer pris på. De som spiste frukten visste nemlig hvor mye jobb det var å plante epletrær, stelle trærne, unngå skadedyr og sykdommer, og til sist høste eplene. Jeg satt igjen med en følelse av at her har vi noe å lære. Vi tar så mye ting for selvsagt her i Norge. Samme bonden fortalte at han ga naboen epler og fikk eplevin tilbake, før han dro fram plastflasker og glass for å la Jorunn og meg smake. Han sådde mais spesielt for fuglene, for han ville ha fugler i frukthagen sin, det reduserte insektproblemer. Han hadde mange måter å ordne ting på, og ga meg et nyttig perspektiv på ting.

Man hadde ikke så lyst til å bryte opp og reise hjem. Det
var mye å prate om. 

Vi snakket med vertene våre om samfunnssituasjonen i Romania, økonomi, flyktningkrise og andre ting. De var åpne om at de ikke hadde mye penger, men samtidig så fortalte de stolt at de mente at deres region hadde den beste økonomien i Romania, og at de hadde det fint i forhold til mange andre. En del problematiske samfunnsmessige ting ble omtalt med ironi og galgenhumor. Som flyktningene. En rumensk minister hadde kritisert en ungarsk minister for å stenge grensene, og uttalte at i Romaia så ville de ta godt imot flyktninger. Et par dager senere dukket det opp et par flyktninger på en grensestasjon, og vaktene går ut og ønsker de velkommen til Romania. "Å nei, er vi i Romania! Kan vi få lov til å dra tilbake til Slovenia???" sa de og brast i gråt. Ja, sånn gikk i hvert fall historien. Den hadde gått på radioen, og flere refererte til den. De lo av at sitt eget fattige land var så uintressant for andre.

Sigøynere på tur med hest. 

Det er mye bra som skjer i Transylvania. Prins Charls har prosjekter på gang, han har nærmest adoptert en landsby i et område. Flere utenlandske enkeltpersoner og organisasjoner gjør mye for å forbedre livskvalitet og forenkle arbeid. Jeg håper at midt oppe i alle disse hjelpeprosjektene så vil den spesielle kulturen og tradisjonene bevares. Det er utrolig trivelige folk, og veien framover må inneholde de bra tingene fra fortiden. Fortsatt så bærer de med seg ettervirkningene etter kommunismen. Korrupte politikere og en samfunnsstruktur som er tungrodd. Folk har håp for framtiden, og er stolte av egne tradisjoner.

Jeg greide å levere gode foredrag på de feltene jeg skulle, og fikk tilbakemeldinger på at det hadde vært svært matnyttig. Etter planen vil de starte opp frøsamlernettverket sitt i desember, og de har fått et godt grunnlag for hvordan de vil organisere det. Jeg levere en del nye tanker både i forhold til dyrking, frøproduksjon, frøhøsting og sortsbevaring. Håper jeg får muligheten en dag til å reise tilbake og se hvordan det gikk.

Det er så mye jeg kunne fortalt, så mye man sitter igjen og funderer over. For det første så har vi det forbasket bra her til lands. For det andre så setter vi alt for lite pris på det!

Hvitløk

Hvitløk er en glimrende grønnsak for oss som synes våren blir litt travel. Den såes helst på høsten, og krever ikke veldig mye tilsyn. Litt luking, jorddekke og godt med næring, så er du i mål. 

Generelt så snaker vi om at det finnes to typer hvitløk. De med myk stengel og de med hard. Det er de med myk stengel vi ser i butikken, flettet sammen i kranser og lengder. De dyrkes det mye av i sydlige strøk. Der vinteren er tøff anbefales det imidlertid å dyrke den med hard stilk.

Det er viktig å velge setteløk med omhu. Mye av det som selges er navnløst, og ikke beregnet på vårt klima.

Jeg dyrker mest av Estisk Rød, men har også Alexandra og Ävrö. De er godt egnet for skandinavia.

Hvitløk formeres på to måter. Enten kan man dyrke fra hvitløkskløfter som man deler fra løkene, eller man kan ta vare på bulbillene i toppen og dyrke de i en sesong for å få setteløk. Bulbillene er ikke frø, de er genetisk like morplanten. Man samler de inn om våren, oppbevarer de tørt gjennom vinteren (jeg hadde mine i en åpen isboks i en hylle) og setter de så tidlig vår. De kan praktisk talt breidsås. Det kommer da en mengde småløk utover sommeren. Når graset visner, så høster man inn løken. Sorterer ut de man ønsker til sett, og tar resten inn på kjøkkenet for konsum. Setteløk bør settes om høsten, gjerne såpass tidlig at de får utviklet seg litt før frosten kommer.

Hvitløk krever meget næringsrik jord! Jeg bruker en hel del hønsegjødsel på mine. De reagerer positivt på høg jordtemperatur (fram til et visst punkt) da det gjør at de kjemiske prosessene i planta går raskere, som igjen fører til bedre vekst.
Har positiv erfaring med å dekke med gressklipp mellom radene,  jeg er forøvrig lite platet av snegler så det må man vurdere ut fra egne forhold.
Jorda bør være drenert, den liker ikke å stå i vann.

La hvitløken stå til den visner litt. Jeg høster oftest ikke inn min før i slutten av september, selv om jeg vet at i Danmark er man gjerne tidligere ute. Der starter løken imidlertid å vokse mye før.

F1 hybrider, fordeler, ulemper og myter.

Var på seminar om frøproduksjon denne uken, og har i etterkant reflektert litt over hybridplanter og folks holdninger til disse. Jeg har også opplevt mange myter og nettløgner om hybrider. Derfor vil jeg nå gjennomgå litt om hva hybrider er og hvordan de fungerer for oss i hagen. 

Kort fortalt (du får gjerne google fenomenet) så bygger F1 hybrider på å utnytte heterosiseffekten som man får når to relativt innavlede linjer krysses. I mais, som et eksempel, så vil man velge to sorter med relativt like egenskaper, la pollenet fra den ene befrukte den andre sorten, og du får en F1 hybrid som avkom. F1 vil si at det er første generasjon etter kryssningen. La oss for eksempelet kalle maisen for "tidliggul F1"

"Tidliggul F1" vil gi planter som er relativt ensartet. Fruktene vil være javne i størrelse og utvikling. De vil se veldig bra ut. Genene til denne maisen sitter pent ordnet i par som vi kan forutse da vi vet at både faren og moren er innavlede og alt er veldig forutsigbart.

Men hva om du lar noen av kolbene til "Tidliggul F1" modne helt, og høster frø av de? Hva hender da? Da vil du i teorien få generasjon F2. Vi kan ikke lenger forutse hvordan genene vil pare seg opp. Du kan få recisive egenskaper som kommer fram som du ikke hadde ventet. Du vil få en mye større variasjon. Generasjon F2 vil ikke nødvendigvis gi javnhøge planter som har identiske frukter. Den vil ikke være særlig godt egnet til å produsere på. I teorien så kunne man starte å velge ut de beste plantene og selektere skarpere for hver generasjon, og etter en del år (minst 8) vil man kunne ha en ny sort med mais som er stabil. Imidlertid, om det er ny sort man har i tankene, så kan det være bedre materiale å bruke som start der ute enn en tilfeldig hybrid der du ikke kjenner foreldrene.

Disse eksemplene med mais gjelder mange planter. Hodekål, for eksempel. Hvis du driver stort for salg, så er det dårlig økonomi å måtte gå over og høste i det samme feltet veldig mange ganger. Da ønsker man heller å plante ut en gang i uken, og vite at etter X uker kan hele feltet høstes.

F1 vil si en kryssning. Det kan oppstå naturlig hjulpet av vind eller innsekter, eller det kan være igangsatt av mennesker. Jeg har lest på en del hagebruksider på nett at F1 hybrider og genmanipulerte planter gjerne nevnes i samme settning. Dette blir veldig feil for meg. Med genmanipulerte planter mener vi i dag planter der man klipper og limer gener i et laboratorium. Det har i utgangspunktet ingenting med hybriddyrking å gjøre, selv om det sikkert finnes planter som er både hybrider og genmanipulert.

Egentlig har uttrykket "genmanipulering" fått et veldig snevert innhold i dag. For det er genmanipulering vi driver med i alt avlsarbeid. Vi velger ut hvilke gener som får gå videre, og hvilke vi ikke ønsker i avlen vår. Om jeg skal avle på bønner, så velger jeg de plantene som gir gode bønner, mange i skjelmen, og har gode dyrkningsegenskaper. At jeg velger bort planter som er lett utsatte for sopp, har bare 2-3 bønner i skjelmen og kanskje har en usmak er faktisk en manipulering for å skape en bedre stamme med bønner. En manipulering av gener. Men jeg aksepterer at uttrykket i dag viser til klipp og lim-manipuleringene som skjer i laboratorium.

Jeg er ingen tilhenger av moderne genmanipulering, men la oss argumentere bassert på fakta her!

Problemene som jeg ser ved F1-hybrider i småhager går på følgende:
- Plantene blir veldig ensartet, og du vil få hele avlingen til nesten samme tid.
- Ofte har utvelgelseskriteriene for hybridene gått på ting som ikke er det viktigste for oss i en småskaladyrking. Som avling pr m2, lagringsegenskaper, ensartethet, ting som kan måles og veies lett. I en småskalaproduksjon vil vi gjerne vektlegge smak, lukt, dekorative egenskaper, avling over en lengre tidsperiode, osv.
- Mye av frøet som tilbys er i markedet i første rekke fordi det er billig å produsere, samt at det ikke så lett kan repeteres og kopieres av andre.

Både hybrider og sorter kan være sterke mot sykdommer og skadedyr. Det er avhengig av utvelgelseskriterienen når man avler fram sorten.

Mange gamle sorter har helt utmerkede egenskaper, mange er gamle og gode, mens andre dessverre bare er gamle. Ikke alt av de gamle sortene er verdt å dyrke i dag, vi har en vanskelig situasjon i forhold til stadig nye skadedyr og sykdommer. Men selvsagt kan mange gamle sorter inneholde verdifulle gener som kan gi unike bidrag i nye kryssninger framover!

I småskalaproduksjon (kjøkkenhage) så vil flere av de gamle sortene være meget godt egnet, og betraktelig bedre egnet enn enkelte hybrider. Man må bare lese seg litt opp på sortene.

Jeg ser på følgende som fordeler ved sorter istede for hybrider i småskaladyrking:
- Du får mer spredning i innhøstningen.
- Du vil ha mer variasjon i genmaterialet, kan velge ut plantene som passer best i din hage for videre frøproduksjon.
- Du har muligheten til å høste egne frø.
- Du kan velge lokale sorter som har gode stedegenskaper i forhold til der i landet du bor.
- Du slipper sorter med stedegenskaper tilpasset Nederland eller Frankrike.

Det er viktig når du skal velge deg sorter for egen produksjon at du er litt kritisk i forhold til hvilke egenskaper sorten har. Sjekk gjerne flere kilder og spør på nett om erfaringer.

Samtidig er det ingen skam å dyrke hybrider! Ikke noe man skal føle seg flau over eller skjule, slik man nesten kan tolke enkelte veldig ivrige innlegg i denne debatten. Mange utmerkede frø er hybride. Det er helt greit. Om man ønsker å kjøpe frø, og er fornøyd med det frøet man har testet ut tidligere, så er det selvsagt ingenting i veien for dette.