I vinter fikk jeg tak på frø til quinoa, som Stephen har dyrket i trøndelang i 20 år. Han fikk det fra en engelskmann som hadde dyrket de i UK en periode. Det man da har er en plante som har vendt seg til korte, lyse sommernetter. Og den trives helt utmerket på Jessheim.
Det største problemet med quinoa synes jeg er at den er snarlik meldestokk, så jeg lever i en evig skrekk om at det kommer en eller annen geskjeftig person på besøk, som finner ut at han eller hun skal hjelpe meg med å luke! Det har heldigvis ikke skjedd ennå.Jeg forkultiverte frøene inne. Først i en jordbærkurv, og så priklet ut i småpotter. Glad er jeg for det, for ellers hadde det vært god sjanse for at de hadde forsvunnet i lukingen, småplantene. Det finnes nemlig meldestokk i hagen mine :)
De ble plantet ut i bed i mai, etter at faren for nattefrost var for det meste over. Sikker er man jo aldri her på berget.
Jeg har sandjord, men hadde jordforbedret der de skulle med mye plantejord og litt kukompost. Videre har jeg strødd over en del kompostert hestemøkk innimellom, og lurt meg til å hive over noen korn kalksalpeter et par ganger. Jeg har gresskar i det samme bedet, og de strutter, så jeg regner med at jorden er nokså god.
Må innrømme at jeg ikke aner hva slags jord quinoa egentlig skal ha, men vil tro at om den ligner sin fetter så er den ikke kresen.
Frøene inneholder sapoiner, og må behandles før de kan spises. Stephen fortalte meg at han pleier å gi frøene to oppkok, skifte vann etter begge oppkokene, og så er det greit nok til å lage mat av. Mulig det finnes andre måter å gjøre det på også, skal sjekkes ut før de havner i kjøkkenet.
Jeg elsker å bruke quinoa i en ovnsrett der jeg har poteter, rotfrukter, og diverse grønnsaker i stor ildfast form med lokk, sammen med quinoafrø, og legger så en kjøttbit på toppen. Setter på lokket. Langtidssteker, og griller litt på slutten. Kjempegodt! Ellers kan det brukes på samme måte som hirse, etter det jeg har hørt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar