onsdag 3. april 2019

Kort om forkultivering av planter

Enkelte planter trenger en forkultivering før man planter de ut. Her vil jeg forklare litt generelt om forkultivering.


For det første er behovene ulike. Det som er rett for en er ikke nødvendigvis rett for en annen. Salat og tomat trenger veldig ulike ting! Første bud er å lese deg opp på det du skal dyrke. 


Du må finne ut hvilke temperatur som er for lav, hva er for høyt, for feil temperatur kan gi missvekst, stokkløping (på f.eks, salat, den går i blomst med en gang), eller andre problemer.

Generelt er plantas vekst et resultat av følgende:
- Mengde lys
- Dyrketemperaturen
- Næringstilgangen
- Vanntilgangen
- Luftfuktigheten

Disse må være i forhold til hverandre! For høy temperatur og for lite lys gir strekkningsvekst! For mye vann kan gi fare for soppinfeksjoner, mens for lite gir tørke. Enkelte planter, som agurk, fikser ikke tørr stueluft. For mye næring gir sviskader og missdannelser, eller null spiring. For lite næring gir dårlig vekst og mangelsykdommer.

Hvis man er ny på det å dyrke fram egne planter, så bør man begynne i det små, med få planter.

Hva man dyrker i er også viktig. Potta/beholderen bør være av et materiale som ikke trekker til seg fuktighet. Det bør være enkelt å gjøre reint. Den må være stor nok for det du skal dyrke i den. Ei plante er avhengig av at røttene får tilstrekkelig plass.

En "stor" tomatplante trenger ei potte på ca 20 liter. En for liten potte i forkultiveringen gir i de fleste tilfeller dårligere vekst.

I forhold til såpotter, så vil beholdere som lages av f.eks. gamle doruller eller avispapir ofte føre til at plantene lettere mugner eller tørker opp.

Såjord er typisk næringsfattig, og billigjord inneholder ofte ikke det som står på sekkene. Det er viktig å følge med på bladfarge og utviklig og gi gjødsel når planta har behov for det. Ved gjødsling lønner det seg å bruke små mengder i starten, og passe på at planten får rikelig med vann når det gjødsles. En god økologsik gjødsel for f.eks. tomater er kukompost. Det inneholder ikke 100% av det planten trenger på sikt, men er en god start. Pelletert hønsegjødsel er tilnærmet luktfri og er et veldig godt suplement til kukompost. Så lenge man dyrker inne i stua burde man riktignok være litt forsiktig med denne typen gjødsel.

Den mest kritiske fasen i en forkultivering er utplantingen. En plante som har stått i stue eller drivhus er vant med mye høyere temperaturer enn man finner ute, har ikke overflate på bladene som håndterer vind, og vil lett tørke ut og gå i sjokk. To ting vil gjøre denne overgangen enklere.
Herdng av plantene, sette de ut i skyggen en stund hver dag i perioden før utplantingen.
Tildekking. Legg over agrylduk (hvit tynn vekstduk) og fest godt. Den vil holde på fuktighet og temperatur, og beskyttte mot vind. I tillegg naturligvis en beskyttelse mot innsekter.

Hvor kompliserte er vi?

For meg er hagebruk og grønnsaksdyrking en viktig kilde til ro i sjelen, å kunne stresse ned og kjenne jord på fingrene. De som har sett hagen min vet at den er preget av at jeg har mange prosjekter på gang til enhver tid. Jeg har fått god kunskap om mange planter, dels ved å lære fra andre, og dels ved egen prøving og feiling. 


Hagebruk bærer preg av moter og trender som så mye annet her i livet. Det kan være spesifikke farger som herjer et år, det kan være at mange brått vil dyrke en spesiell plante. Mange skal teste ut en ny måte å kompostere på, eller en ny måte å lage bed på.

Jeg har nok aldri vært en moteløve. Jeg drev med grønnsaksdyrking før det brått ble på mote igjen at man skulle dyrke egne grønnsaker. Jeg fikk opplæring fra besteforeldrene mine, og deres holdninger har nok preget meg mye i hvordan jeg ser på hage og hagebruk.

En god venn av meg, den danske hageguruen Søren Holt, sa i et foredrag en gang at om man får problemer i hagen, så skal man gjøre mindre! Et oppsiktsvekkende utsagn, for om man nevner problemer på en eller annen nettside, så får man gjerne haugevis med råd over ting man skal gjøre. Sørens opplevelse var at om man fjernet en del av de ekstra tingene vi gjorde i hagen ville den naturlige balansen rette opp mye av det vi oppfattet som problmer.

Jord og gjødsling, for eksempel. Det er utallige prosesser i (ekte, ikke pose!) jord som omdanner næringsstoffer til ulike salter, jord har en eventyrlig evne til å være buffer når den blir utsatt for en ensidig påvirkning! Likevel, om man studerer gjødselhylla på et hagesenter finner man et enormt utvalg. I tillegg kan man bestille enda mer på nett! Jeg har hos meg skrelt vekk mer og mer, og står igjen med at jeg gjødsler det aller meste med kukompost. Når plantene er etablert i drivhuset eller i bed, så får de i tillegg hønsegjødsel, eller uttrekk av hønsegjødsel. Litt vedovnsaske til løk og bønner. Plenklipp brukes som jorddekke og grønngjødsling. Og jeg får god avling med grønnsaker, stadig bedre jord i bedene, og frodige planter.

Vi har mulighet til å putte så mye rart inn i hagebruket vårt! Både plantekasser og andre anordninger til å ha planter i, tilsettningsstoffer til jorda, rene pynteting, dumpeditter som skal utføre ulikt arbeid for oss. Mye av dette gjør livet vårt mer komplisert og skaper søppel. Jeg råder alle til å tenke seg godt om før man handler inn for hagen, og unngå spontanhandel av "kjekt å ha".

Man kan nok med fordel ty til "back to the basic" på mange områder i livet, og hagen er definitivt et av dem!

fredag 29. mars 2019

Kurs våren 2019



Jeg har planlagt et kursopplegg som kanksje kan være av interesse. 4 selvstendige enheter, som kan tas hver for seg eller sammen. Jeg valgre ut disse 4 emnene dels fordi det er interesse for det, og dels fordi det er viktige emner. 



De fire kursene gjennomføres enten over en helg eller som et kveldsopplegg med ett og ett kurs. De er uavhengige av hverandre.

Prisen på en enhet er 500. Ved ytterligere enheter som bestilles samtidig får man 50% rabatt. Dvs: to enheter koster 750,- mens 4 enheter koster 1250,-

En enhet varer i 3 timer. Det er en pause i midten.

Metoder som beskrives og brukes er forankret i økologisk tenking og ressursbruk. Hvordan man dyrker på lag med naturen er en rød tråd.


Enhet 1:  Den levende hagen.
Hagen som økosystem. Næringsbalanse og flora/fauna sett i et videre perspektiv.

Her går vi inn på begrepet økosystemer. Hvordan vi kan ha et bærekraftig hagebruk med minimalt av tilkjøpte ressurser. Hvordan de ulike komponentene vi tilsetter hagen vår har ringvirkninger både på den og på det store bildet.

Vi vil gå igjennom ulike typer gjødsel og hva det gjør på godt og vondt med plantene. Vi snakker jordkvaliteter, jordforbedring, kjøpt jord i sekk, miljøperspektiver på dette.

Vi går inn på historien rundt giftbruk innen hagebruket, og ser på konsekvenser av dette.

Samspillet av planter i hagen. Insekter og annet levende i hagen og ikke minst i jorda. Forskjellen mellom levende og død jord. Vekstskifte og alternativer til vekstskifte. Hvordan redusere skadeinsekter og ugress uten å virke negativt inn på hagen.


Enhet 2. Få mer ut av sesongen! 
Forkultivering. Forbedring av mikroklimaet.
Et grunnkurs i forkultivering av ulike planter. Litt om «stuedyrking». 
Behov for lys, varme, vann og gjødsel. Hva kan gå feil.
Utplanting, hvordan unngå skader i forbindelse med dette.
Hvordan skape le og gode vekstforhold for plantene.
Kort om veksthus.


Enhet 3. Tomatdyrking på friland og i veksthus. 
Sortsvalg, kritiske faktorer for å lykkes.

Her gjennomgås alt fra tomatens historie, ulike vekstformer, dyrkingsmetoder, gjødsling, avlsarbeid og så videre. Vekt på dyrking i nordlige forhold.
Hvordan lykkes med utetomater, hvordan faktisk få avling.

Forkultivering, gjødsling, skadedyr og sykdommer, osv.


4. Grønnsaksdyrking på friland. 
Litt om det meste av de vanligste grønnsakene våre.
Vi tar et dypdykk i ulike grønnsaker, som medlemmer i kålslekta, beter, gulrot og andre røtter, løker, og mye mer.
Hva skal til for å lykkes med grønnsaksdyrking på friland her i nord.
Ugress som er nære slektnigner av kulturplanter og som kan videreføre sykdommer og ødelegge vekstskifte.

Jeg oppdaterer med kurssteder og tidspunkter her nedenfor når det er klart.

Så langt er dette planlagt:

Stavanger 27. og 28. april.
Sted: Sørnes på Storhaug, i drivhus.
Enhet 1 lørdag kl 10.00, enhet 2 lørdag kl 14.00
Enhet 3 søndag kl 10.00, enhet 4 søndag kl 14.

Pause for te/kaffe midt i enhetene. Matpakkeløns mellom de to enhetene.

Påmelding på sms til 99343433. Påmeldingen er gyldig når kursavgift er betalt.
Kursavgift på Vipps til 99343433, Gunn Apeland eller etter avtale.
Husk å merke meldinger med hvilke enheter og hvilke steder man melder seg på.

tirsdag 5. mars 2019

Forkultivering av planter


Men forkultivering menes at man sår en plante i en potte eller annen beholder og planter det ut i åkeren i stede for å så direkte på vokseplassen. Grunnen til at vi gjør dette er flere. Det kan handle om effektivitet. Planter bruker liten plass de første ukene, man kan ha de tett i drivhus, og heller gi de mer plass når de kommer ut, som med kålplanter. Det kan handle om å i det hele tatt få en avling, som tomater, som bruker lang tid på å utvikle seg nok til at man får frukter. Man kan få større avlinger ved forkultivering, og lengre sesong. 



Jeg tenkte å dele litt tips med dere. Sjansen for å få bra planter blir så mye større med litt grunnarbeid.

Først må man se på hvilke planter som det lønner seg å forkultivere. Noen vokser helt utmerket ved direktesåing, andre hater å få tuklet med røttene sine og takker deg ikke for en omplanting. Styr unna gulrot, om du ikke planter det ut i hele melkekartonger. Erter fungerer også best på direktesåing.

De jeg starter inne er de som krever lengre sesong som tomater, er varmekjære som bønner, eller planter som er mest effektive når man forkultiverer de, som kål.

Det første man må tenke over er tidspunkt for utplanting. Når er det normalt passe for meg å plante ut denne planta her? Hvor mye kalde vårnetter tåler den? Skal den på friland, eller er den forkultivert for et drivhus? Når du har en ide om plantetidspunktet kan du beregne et godt såtidspunkt. Det varierer en del, ofte har agurk, meloner, squsash og den typen 4 uker i forkultur. Tomater regner jeg 8 uker på, litt avhengig av hvor hardt man driver de og hvor store man kan la de bli innendørs. Kål ligger ofte på 4 uker, mens vårløk har 5. Purre vil ha veldig lang forkultiveringstid, gjerne 10 uker, samme med sellerier. Man bør lese seg opp på det man skal så. Det er jo også individuelle forskjeller, så det blir temmelig grove beregninger hos meg her.

Det er dumt å starte for tidlig, om man ikke har plass til å la planta bli stor der man forkultiverer den. Meloner og agurk, som eksempel, kan dra i vei temmelig mye på kort tid.

Hva trenger en plante for å vokse på en riktig måte? Den har behov for jord å vokse i, passe mye næring, passe mye vann, lys og rett temperatur. Hva som er rett og passe mye vil variere etter typen plante, men hovedprinsippet er at planta vokser som et resultat av balansen mellom disse. Hvis den har for lite lys og for høg temperatur får man strekkningsvekst, lyse blader og svak struktur. For lav temperatur kan gi redusert vekst da planta ikke helt har troen på at det er sesong for å vokse. Eller den kan i visse tilfeller gå i stokk alt første året. (Salater, kål)

En feil mange gjør er at de undervurderer plantas behov for jord og næring. Den trenger det. Om røttene ikke får plass til å utvikle seg, så vil den holde tilbake på veksten i bladverket. Den jorda vi kjøper i sekker er ofte veldig næringsfatting, og vi vil etter kort tid kunne se symptomer på næringsmangel på plantene. Da må man ha en plan for videre næring, tilpasset sin dyrkingsfilosofi.

Hvis man forkultiverer inne i stua, så være obs på tørr stueluft og påvirkningen det kan ha på en del planter. Jeg har varmepumpe, og mine forsøk på å forkultuvere agurk i stua har ikke gått bra. Overflaten på bladene liker det rett og slett ikke.

Utplantingen er det mest kritiske tidspunktet for plantene. De har stått i skjerma miljø, drivhus eller vinduskarm, og skal ut i vind og vær. Man bør herde plantene litt, ta de ut på dagtid og la de kjenne på uteklimaet. Det er en fordel å plante ut når det regner, hvis mulig. Jeg pleier å bruke en agrylduk (hvit fiberduk) over plantene, det vil gi et bedre klima og mer stabil temperatur, og det har redda meg i en del tilfeller der jeg ikke har gjort en god nok jobb med herding.

Et siste råd er å starte litt forsiktig. Har du ikke dyrka mye før, så velg deg ut noen få sorter og gjør et forsøk med de. Det er bedre å lykkes i det små enn å bite over alt for mye og gi opp underveis.

Vårforberedelser!


En lunefull vinter går mot slutten. Snart er det visst vår. Håper vi får vår i år, sist år tror jeg det gikk fra full vinter til sommer på en dag eller tre! Det formlig eksploderte rundt meg! 



Dyrkingen er i full gang. Jeg har paprika, chilli, physalis og en del tomater som ble sådd veldig tidlig. De godgjør seg i sydvendte vinduer etter å ha brukt opp plassen under plantelyset. Jeg har sådd mer tomater, masse tomater! Og har enda mer igjen å så. Fjorårets tørke er glemt. At hagen så ut som et stilbilde fra de spanske høysletter er glemt. Nå tenker jeg framover, og vil glede meg over grønne planter og god avling fra hagen.

Noen ganger sier jeg at "gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør". Jeg vet jeg sår alt for mye tomater! Hvert år blir det alt for mange sorter. Men i år, i år skal jeg ha stålkontroll. I år får jeg plantet ut alle. I år ordner det seg! Har jeg hørt det før? Hm, kanskje...

Jeg har funnet et sted der jeg kan sette opp noen teltdrivhus fra Dancover. Ikke all verdens kvalitet, men det holder til å lage et beskyttet klima for de mer delikate plantene mine. Drivhustomater, slangeagurk, meloner, paprika, chili og physalis skal få flytte inn. Hønsemøkk og hestemøkk har jeg nok av, vannforsyningen er sikret, og jeg gleder meg til resultatet.

Sånn generelt, når man ikke har satt seg i hodet at man skal klimateste noen hundre sorter tomater, så bør man vise litt måtehold, og ikke produsere mer planter enn man kommer til å få et behov for. Det er mer givende å ha en variert produksjon av ulike typer grønnsaker og frukter enn å gå inn for en spesiell type i for stor grad.

Et godt hagetips er "Dyrk det du spiser, og spis det du dyrker!"

Ønsker dere alle en strålende hagesesong.

lørdag 13. mai 2017

Kurs i Stavanger i august!

Oftest er mine kurs på østlandsområdet, men nå kommer en gledelig nyhet!
Helgen 26. og 27. august er det kurshelg i Stavanger!
Stedet er det gamle rosedrivhuset på Sørnes i Godalen.



Følgende kurs er tilgjengelig:

Tomatdyrking

Tomater på friland og i drivhus. Nøkkelfaktorer for å lykkes. Sortsvalg, frøkilder, forkultivering, plantens ulike behov.
26. august kl 10.00 - 13.00.

Drivhusdyrking

Konstruksjon og innredning, varme og dyrketeknikker.
Gjennomgang av vanlige grønnsakskulturer i drivhus.
26. august kl 14.00 -17.00

Grønnsaksdyrking på friland

Vi snakker oss igjennom plantegrupper og dyrkingsteknikker. Sykdommer og skadedyr.
Fokus på de "vanlige"
27. august kl 10.00 - 13.00

Frøformering og plantebevaring

Enkelt om genetikk. Viktige faktorer i frøformering av selvpollinerende og åpent pollinerende vekster. Hvordan bevare en sort. Minimumskrav. Hvordan unngå uønskede kryssninger. Seleksjon av morplanter for frøproduksjon. Litt om mikroformering.
27. august kl 14.00 - 17.00

Generell informasjon: 

Ett kurs koster 400,- For ytterligere kurs til samme person gis 50% rabatt. Dvs. to kurs kr 600,- 4 kurs kr 1000,-  Påmelding på e-post: gunn.apeland@icloud.com og så kan deltakeravgiften Vippses til 99343433, Gunn Marit Hals Apeland, merket navnet på deltaker. Ta kontakt om man foretrekker faktura og kontonummer. Påmelding fortløpende, og helst innen 20. august da jeg må ha materiale til alle deltakere. Har fått høre at det er relativt god plass i drivhuset, men mulig vi må sette strek for påmelding til visse kurs om de blir veldig populære.

Siden vi er i et drivhus kan jeg ikke bruk prosjektor, kommer til å ha en TV for å vise slides. Alle deltakere får også utskrift av slides med plass for notater, for å gjøre ting enkelt.

Hvert kurs har en liten pause i midten.

Det er en del aktiviteter i dette drivhuset, og det ligger an til litt plantesalg og andre ting mens vi er der.

Innkjøring ligger i krysset Nymansveien / Østre Ring.
Man kan parkere utenfor Nymansveien 185.

tirsdag 24. januar 2017

Kurs! Praktisk dyrking av tomater!



En ting som ble etterlyst i fjor var et praktisk kurs i tomatdyrking. Hvordan man bør stelle plantene, tolke bladene, knipe tyver, tynne blomster ved behov, ta frø, og alt det der. 

Jeg har nå forberedt et lite kursopplegg over tre kvelder, hvor jeg vil prøve å lære fra meg så mye som mulig. 


Det blir to kurssteder, Geitmyra i Oslo og hjemme hos meg på Jessheim. Kapasiteten er litt bedre på Geitmyra, og vi kan ta 20 deltagere der.
Hjemme på Jessheim tror jeg at taket bør settes på rundt 12.

Kursopplegget er:

Dag 1:
Tomatteori. Ulike vokseformer og ulike vokseforhold. 
Hva må du tenke på i forkant av dyrkingen?
Krav til såpotter og voksesteder.
Vi sår, prikler og steller planter i litt ulik størrelse.

Du får med hjem frø til 3 sorter tomat som trives på friland, eventuelt noen priklede planter.


Dag 2:
Utplanting på friland og i drivhus. Stell av plantene. 
Næringsbehov i dyrkingssesongen, sykdommer og skadedyr. Hvordan forbedrer vi mikroklimaet sånn at plantene trives. Hva slags gjødsel, krav til jord, og så videre.


Dag 3:
Stell av store planter. Trimming av blomster og blader. 
Hvordan sanke frø, rense frø, osv.
Vi snakker om hvordan man avslutter sesongen.
Konservering av tomater, ulike metoder og oppskrifter.

Diskuterer erfaringer fra sesongen.

Hvis det er interesse for det, så kommer vi sikkert litt innom andre grønnsaker også.

Datoene er:

Jessheim 1: 5. mars, 7. mai og 20. august. Kl. 12.00.
Max 12 deltakere.

Geitmyra 1: 14. mars, 9. mai og 15. august. Kl. 18.00
Max 20 deltakere.

Oppdatering: 
Jessheim 2: Kurs på dagtid, hverdager. Kl. 11.00.
tirsdag 7. mars, torsdag 11. mai og torsdag 17. august.
Endring!! Kurset torsdag 11. mai utsettes på grunn av vær! Mer info kommer.

Jessheim 3: Kl 12.00.
Søndagene 26 mars, 14. mai og 27. august.
Endring: Kurset 14. mai utsettes. Mer info kommer.


Om man melder seg på til alle kursene før oppstart kommer tre kurs på 600,-
Om man velger å melde seg på til en enkel kursdag koster det 250,-

Påmelding på e-post til gunn.apeland (@) icloud.com
Kursavgift vippses til 99343433, Gunn Marit Hals Apeland. Husk å skrive hva du melder deg på til.
Og ta kontakt på SMS om du lurer på noe.