fredag 10. mai 2019

I Åke Trudssons hage


 Åke Trudsson er "The Grand Old Man" innen svensk plantesamling, planteforedling, tomatdyrking, og i det hele tatt alt som har med planter å gjøre! Han er nyskapende, nytenkende, lar seg ikke stoppe av klimaet og andre uvesentligheter, og et oppkomme av kunskap! 
Det var ikke små mengder med hvitløksavling! 

Høsten 2017 var jeg så heldig å få komme på et privat besøk i hagen hans, takket være min venn Søren som er en av de få som har direkte kontakt med denne noe tilbaketrukne guruen. 


Da vi kom, så hadde han alt besøk. En delegasjon vurderte resultatet av bærforedlingen hans, og diskusjonene gikk på hvilke sorter som skulle inn på det svenske markedet. Når det andre besøket hadde gått fikk vi litt alenetid, og en omvisning på anlegget. Ja, jeg kalte det hage i overskrivten, men jeg tror det var minst 10 mål! I milde Skåne, og i tillegg var mikroklimaet kraftig forbedret med skjerming, treplanting og spesialdesignede plantebed.
Store saftige hvitløker! Så langt øye rakk!

Det som var mest åpenbart, helt med en gang, var at nå var hvitløken høstet! Flere titalls sorter, pent buntet sammen og lagt til tørk. Åke satser hardt på Hardneck hvitløk, men har også en hel del Softneck. (Dvs refererer til hvorvidt stilken er myk eller stiv. Den stive passer best for kjørligere strøk)

Duften av hvitløk var noe overdøvende, men for en opplevelse å se alt dette på et sted! Enorme, vakre løker! Hver med sin histore, og enkelte muligens noe dunkle veier til Sverige.

Åke viser fram noen bed. Søren med ryggen til. 
Hvitløk er en av Åkes mange hjertesaker, og han kan de på detaljnivå. Han er i stand til å skille alle disse sortene fra hverandre ved å studere løl, stilk, blader og blomsterstengel. Løken han selv ikke bruker til sett var øremerket for salg på visse hagemarkeder. Heldige de som fikk mulighetene til å kjøpe godsakene!

Åke sysler med så mye, og i løpet av rundturen rundt på anlegget fikk jeg se forsøk han har gående med gulrotkryssniger, hans egne jordbær, kål, og mye mye mer! Man kan nesten si "nevn en plante, og han har jobbet med den".

Bare i forbifarten fikk vi høre om eksperimenter med gulrot, fikk se kåldyrkingen. Det var planter hvor du snudde deg, og alle var spesielle!

Kålplante og blomstrende gulrot. 
En av de tingene jeg husker best var da han ba meg om å smake på stikkelsbærene! Mine stikkelsbær er små, ikke veldig gode, og noe man kanskje plukker for å hive med i "blandingssaftkjelen". Åkes spesielle stikkelsbær var som konfekt! En eksplosjon av smak, store som plommer, og nydelig konsistens! Dessverre fulgte han veldig godt med da vi studerte buskene og smakte på bærene, jeg tok definitivt ikke sjansen på å knipe meg stiklinger.

Eller nei, jeg hadde aldri vært så frekk at jeg hadde stjålet fra den gamle mesteren. Men du verden så gjerne jeg skulle forsøkt meg på enkelte av disse plantene.
En av mange stikkelsbærbusker! Store, søte gode bær!

Åke har et system med staudegrønnsaker, frukttrær, bærbusker, andre flerårige planter, diverse grønnsaker som dyrkes som ettårige, og i det hele tatt, veldig mye av alt! Inntrykket kan kanskje virke kaotisk, men han hadde stålkontroll på hva som var hvor, og hva de ulike trengte.

Han har utviklet sin egen type høybed for dyrking av grønnsaker, og med noen års mellomrom vil et bed graves i stykker, få en ny kjærne med hestemøkk i store mengder, og jord utenpå. Dette dyrker han så i, og grønnsakene betaler ofte bra for det å få varme røtter.

Har aldri smakt maken til Åkes stikkelsbær!
Frukttrærne er en annen histore. Åke har som mål å få til en god aprikos for Skåne. En mer herdig aprikos, en som leverer varene. Han har en hel skog med frøplanter der han tester ut sorter, krysser på nytt og planter ut mer. Han har også valnøtter. Store kraftige nøttetrær! Alt som er spiselig av frukt, bær og grønt, det interesserer Åke. Å finne ting man kan dyrke her i nord. Å gjøre tingene bedre enn de var!

I epletreavdelingen fikk jeg meg virkelig noen overaskelser! På ett eller annet tidspunkt muterte et stakkars epletre, og ble krypende. Denne egenskapen ble fanget opp av russiske planteforedlere, og de brukte dette treet inn i kryssninger med mer vanlige epler. Resultatet ble et krypende epletre med god frukt som kunne overvintre under snøen i Sibirs ubarmhjertige vintre!

Verden ville blitt et fattig sted uten mennesker som Åke. Jeg er ytterst takknemlig for å ha fått lov til å komme på besøk, en opplevelse som aldri glemmes!


Sjalottløk




Litt av de mindre bærene






 
Kvede, tror jeg. Skulle definitivt tatt notater! 

Valnøtter

Åke i nøtteskogen



En bekk hadde fått en naturlig del av hagen. Vakkert! 

Åke i aprikosskogen sin. 


Et krypende epletre fra Sibir, podet på stamme. 



Åke viser fram svarte epler.

Spesielle epler! 

Aspargesbedet

Kraftige, fine planter!



Blomkålen så helt førsteklasses ut! 



Gammel artiskokk





Høybed med løk


Salatbedet



Mye salat!

Over alt fant vi noe spennende!


Svarthyll




Blomstrende gulrot



fredag 5. april 2019

Hagehøns - en hageberikelse på mange måter.

 I 2014 begynte jeg med hagehøner. Jeg har lyst til å fortelle litt om dette og dele erfaringer jeg har gjort meg.
Fordelen med å ha hagehøner er flere. Du får egne egg. Du kan kaste mye matavfall til hønene og du får møkk til bruk i hagen. De er koslige! Høner kan være veldig selskapelige og hyggelige dyr, med stort potensiale for å bli bortskjemte. 


Hvis man skal starte opp med hagehøner er det visse ting som må være på plass:

- Hønene må ha en rovdyrsikker bolig som tilfredsstiller krav til hønsehold. Den må være stor nok for det antallet høner du planlegger, og være sånn at man kan komme til ulike områder for å fjerne møkk, plukke egg, stelle høner, osv.
Boligen bør bestå av et hus og en utegård. Boligen skal ha tett tak helst være trekk-sikker.
Utegården bør ha tak. Den må være sikker i forhold til rovfugler som kan fly inn, og rovdyr som kan trenge seg inn eller grave seg inn. Netting bør graves ned om du er i et område der det er fare for streifende rev og den slags.

Vinterstid er det kjekt med en varmelampe inne i hønsehuset. Da fryser ikke eggene og vannet så lett. Hønene selv er ofte nokså frosttolerante. Ned til minus 20 har jeg hørt. Har opplevd at en hane med veldig stor kam i flokken jeg har på stallen forfrøs kammen sin, og måtte avlives, men dette er mer et unntak. Ellers har jeg opplevd å måtte hive inn uteliggerhøner i omtrent snøstorm, de ville ikke være inne om de ikke var helt nødt.

Ikke skaff deg høner eller kyllinger før boligen faktisk er på plass! Det er best for de å flytte inn der de skal bo.

- Det er veldig viktig at de har sikker tilgang på rent vann. Drikkebøtter fra f.eks. Felleskjøpet finnes i ulike størrelser. De må henges opp såpass høyt at fuglene greier å drikke av de, men at det ikke sparkes mye jord og skit i vannet. Vinterstid må man enten gi en skål med lunkent vann noen ganger om dagen eller ha enten varmepære nær vannet eller en strømoppvarmet drikkebeholder for høns.

- Mat. Høner kan spise mye rart, men om man ønsker sunne og friske høner og god eggproduksjon bør de være sikra å få i seg nok av det de trenger. Personlig gir jeg fri tilgang på kraftfor, og gir matrester fra huset som ekstra mat. Frukt og grønnsaker går stort sett ned. Harde rotfrukter bør kokes for at hønene skal greie å spise de. Poteter må kokes, da ukokte poteter kan være skadelig for høns. Jeg gir ofte potetskrell og skrell av rotgrønnsaker et oppkok og lar det trekke litt før jeg heller vannet av og serverer i hønsegården. Høner er fra naturens sider altetere og spiser mus, insekter, marker, og ikke minst hverandre til tider. Det er imidlertid ikke tillatt å fore høner på kjøtt.
For å sikre fri tilgang på kraftfor på en reinslig måte bør hønene få matbøtter beregnet på dette. De bør henges opp.
Mine høner får også store mengder "ugress" fra hagen i sommerhalvåret. Viktig å passe på at man ikke luker giftige planter.

- Flis og strø. Det bør være en form for flis, strø, halm eller lignende i hønsehuset. Det bør rengjøres regelmessig.

- Plan for avfallet. Ha tenkt ut hva du gjør med hønsemøkka. Kan den for eksempel lagres og så brukes som jordforbedring?

En trist ting med typiske hobbyhøns er at de ofte har sykdommer og parasitter. Jeg anbefaler å kjøpe kyllinger eller unghøner som kommer fra en bestand der det er kontroll, som Hvam videregående, den lokale landbruksskolen. Et spennende alternativ er å skaffe eller låne en rugemaskin og ruge ut sin egen lille flokk. Rugingen tar 21 dager. Klekkprosenten varierer, siden det ofte er i overkant mye hanekyllinger bør man heller starte med flere egg enn færre.

Jeg er nokså nøye på å ikke få inn dyr i bestanden hos meg, jeg klekker alt ut selv, nettopp for å unngå ulike sykdommer og parasitter på hønene mine. For det er ofte vanskelig å behandle, og de fleste dyrleger har dårlig kompetanse på høns. Noen ganger kan imidlertid ting skje, en høne kan bli syk, få forfrysninger, bli hakket for mye, eller andre ting, og da må man gripe inn. Det vil si at jeg da avliver den syke høna. Et dyr som er sykt eller svekket bruker jeg ikke som mat, mens pensjonerte verpehøner slaktes og settes i fryseren når den dagen kommer. En høne reduserer eggleggingen mye når den vipper 3 år.

Haner er ofte et problem når man ruger selv eller kjøper usorterte (og noen ganger sorterte) kyllinger. De fleste av oss har naboer, og enkelte naboer liker å sove med åpent vindu, uten å vekkes av hanegal kl 05.00. Min personlige oppfattning er at haner ikke har noe i et hagehønemiljø å gjøre. Hønseflokkene greier seg fint uten hane, man slipper stygge ryggsår på hønene og generell slitasje. Så hva gjør man med hanekyllingene? Det er lite mat på de om de slaktes når de starter å gale. Derfor bør man kvitte seg med de så snart som mulig når de viser hanepreg. Jeg har opplevd ruginger der det har vært 8 haner og 4 høner av 12 klekte. Det som ofte da skjer er at bare de mest dominante hanene viser hanepreg fra starten, når de er ute av bildet vil de andre utvikle dette. Jeg blir da nødt til å avlive de i 2-3 omganger. Dette er den desisert minst hyggelige delen av å ha egne kyllinger, men det er en nødvendig del. Hvis man lar en flokk med omtrent like mange haner som høner utvikle seg vil slitasjen på hønene bli enorm!

En generell regel for hønsehold i byggefelt er at man kan ha max 5 høner og ingen hane.

Viktig å tenke på at høner flest er veldig hirarkiske og ikke tar særlig godt i mot nykommere. Jeg forsøker å sette sammen flokker når de er kyllinger, og heller minske disse på sikt med å ta ut haner. Å slå sammen flokker med voksne høner er oppskrift på problemer. Voksne høner kan også være temmelig slemme med kyllinger om det ikke er deres egne.

Er du ikke i stand til å avlive fuglene dine selv må du alliere deg med noen som kan ta denne jobben for deg. Særlig det å kunne ta en syk høne akutt. Man tar de normalt ikke med til dyrlegen.

I forhold til sorter, så finnes det veldig mye! Ofte kan "hagehøne-mix" være helt greie å starte med. Ønsker du rase-høner så anbefaler jeg å lese seg opp på de ulike, det blir litt for omfattende til at jeg kan gå inn på det her. De triveligste hønene jeg noen gang har hatt er dverg-kockin, men det er nok ikke de beste egg-leggerne. Er nå likevel noe eget med høner som kommer løpende til deg og flaker opp på skulderen din når de er løse i hagen.

Det er sikkert mye jeg kunne tilføyd her, men håper dette gir inspirasjon til at folk setter seg mer inn i temaet.

onsdag 3. april 2019

Kort om forkultivering av planter

Enkelte planter trenger en forkultivering før man planter de ut. Her vil jeg forklare litt generelt om forkultivering.


For det første er behovene ulike. Det som er rett for en er ikke nødvendigvis rett for en annen. Salat og tomat trenger veldig ulike ting! Første bud er å lese deg opp på det du skal dyrke. 


Du må finne ut hvilke temperatur som er for lav, hva er for høyt, for feil temperatur kan gi missvekst, stokkløping (på f.eks, salat, den går i blomst med en gang), eller andre problemer.

Generelt er plantas vekst et resultat av følgende:
- Mengde lys
- Dyrketemperaturen
- Næringstilgangen
- Vanntilgangen
- Luftfuktigheten

Disse må være i forhold til hverandre! For høy temperatur og for lite lys gir strekkningsvekst! For mye vann kan gi fare for soppinfeksjoner, mens for lite gir tørke. Enkelte planter, som agurk, fikser ikke tørr stueluft. For mye næring gir sviskader og missdannelser, eller null spiring. For lite næring gir dårlig vekst og mangelsykdommer.

Hvis man er ny på det å dyrke fram egne planter, så bør man begynne i det små, med få planter.

Hva man dyrker i er også viktig. Potta/beholderen bør være av et materiale som ikke trekker til seg fuktighet. Det bør være enkelt å gjøre reint. Den må være stor nok for det du skal dyrke i den. Ei plante er avhengig av at røttene får tilstrekkelig plass.

En "stor" tomatplante trenger ei potte på ca 20 liter. En for liten potte i forkultiveringen gir i de fleste tilfeller dårligere vekst.

I forhold til såpotter, så vil beholdere som lages av f.eks. gamle doruller eller avispapir ofte føre til at plantene lettere mugner eller tørker opp.

Såjord er typisk næringsfattig, og billigjord inneholder ofte ikke det som står på sekkene. Det er viktig å følge med på bladfarge og utviklig og gi gjødsel når planta har behov for det. Ved gjødsling lønner det seg å bruke små mengder i starten, og passe på at planten får rikelig med vann når det gjødsles. En god økologsik gjødsel for f.eks. tomater er kukompost. Det inneholder ikke 100% av det planten trenger på sikt, men er en god start. Pelletert hønsegjødsel er tilnærmet luktfri og er et veldig godt suplement til kukompost. Så lenge man dyrker inne i stua burde man riktignok være litt forsiktig med denne typen gjødsel.

Den mest kritiske fasen i en forkultivering er utplantingen. En plante som har stått i stue eller drivhus er vant med mye høyere temperaturer enn man finner ute, har ikke overflate på bladene som håndterer vind, og vil lett tørke ut og gå i sjokk. To ting vil gjøre denne overgangen enklere.
Herdng av plantene, sette de ut i skyggen en stund hver dag i perioden før utplantingen.
Tildekking. Legg over agrylduk (hvit tynn vekstduk) og fest godt. Den vil holde på fuktighet og temperatur, og beskyttte mot vind. I tillegg naturligvis en beskyttelse mot innsekter.

Hvor kompliserte er vi?

For meg er hagebruk og grønnsaksdyrking en viktig kilde til ro i sjelen, å kunne stresse ned og kjenne jord på fingrene. De som har sett hagen min vet at den er preget av at jeg har mange prosjekter på gang til enhver tid. Jeg har fått god kunskap om mange planter, dels ved å lære fra andre, og dels ved egen prøving og feiling. 


Hagebruk bærer preg av moter og trender som så mye annet her i livet. Det kan være spesifikke farger som herjer et år, det kan være at mange brått vil dyrke en spesiell plante. Mange skal teste ut en ny måte å kompostere på, eller en ny måte å lage bed på.

Jeg har nok aldri vært en moteløve. Jeg drev med grønnsaksdyrking før det brått ble på mote igjen at man skulle dyrke egne grønnsaker. Jeg fikk opplæring fra besteforeldrene mine, og deres holdninger har nok preget meg mye i hvordan jeg ser på hage og hagebruk.

En god venn av meg, den danske hageguruen Søren Holt, sa i et foredrag en gang at om man får problemer i hagen, så skal man gjøre mindre! Et oppsiktsvekkende utsagn, for om man nevner problemer på en eller annen nettside, så får man gjerne haugevis med råd over ting man skal gjøre. Sørens opplevelse var at om man fjernet en del av de ekstra tingene vi gjorde i hagen ville den naturlige balansen rette opp mye av det vi oppfattet som problmer.

Jord og gjødsling, for eksempel. Det er utallige prosesser i (ekte, ikke pose!) jord som omdanner næringsstoffer til ulike salter, jord har en eventyrlig evne til å være buffer når den blir utsatt for en ensidig påvirkning! Likevel, om man studerer gjødselhylla på et hagesenter finner man et enormt utvalg. I tillegg kan man bestille enda mer på nett! Jeg har hos meg skrelt vekk mer og mer, og står igjen med at jeg gjødsler det aller meste med kukompost. Når plantene er etablert i drivhuset eller i bed, så får de i tillegg hønsegjødsel, eller uttrekk av hønsegjødsel. Litt vedovnsaske til løk og bønner. Plenklipp brukes som jorddekke og grønngjødsling. Og jeg får god avling med grønnsaker, stadig bedre jord i bedene, og frodige planter.

Vi har mulighet til å putte så mye rart inn i hagebruket vårt! Både plantekasser og andre anordninger til å ha planter i, tilsettningsstoffer til jorda, rene pynteting, dumpeditter som skal utføre ulikt arbeid for oss. Mye av dette gjør livet vårt mer komplisert og skaper søppel. Jeg råder alle til å tenke seg godt om før man handler inn for hagen, og unngå spontanhandel av "kjekt å ha".

Man kan nok med fordel ty til "back to the basic" på mange områder i livet, og hagen er definitivt et av dem!

fredag 29. mars 2019

Kurs våren 2019



Jeg har planlagt et kursopplegg som kanksje kan være av interesse. 4 selvstendige enheter, som kan tas hver for seg eller sammen. Jeg valgre ut disse 4 emnene dels fordi det er interesse for det, og dels fordi det er viktige emner. 



De fire kursene gjennomføres enten over en helg eller som et kveldsopplegg med ett og ett kurs. De er uavhengige av hverandre.

Prisen på en enhet er 500. Ved ytterligere enheter som bestilles samtidig får man 50% rabatt. Dvs: to enheter koster 750,- mens 4 enheter koster 1250,-

En enhet varer i 3 timer. Det er en pause i midten.

Metoder som beskrives og brukes er forankret i økologisk tenking og ressursbruk. Hvordan man dyrker på lag med naturen er en rød tråd.


Enhet 1:  Den levende hagen.
Hagen som økosystem. Næringsbalanse og flora/fauna sett i et videre perspektiv.

Her går vi inn på begrepet økosystemer. Hvordan vi kan ha et bærekraftig hagebruk med minimalt av tilkjøpte ressurser. Hvordan de ulike komponentene vi tilsetter hagen vår har ringvirkninger både på den og på det store bildet.

Vi vil gå igjennom ulike typer gjødsel og hva det gjør på godt og vondt med plantene. Vi snakker jordkvaliteter, jordforbedring, kjøpt jord i sekk, miljøperspektiver på dette.

Vi går inn på historien rundt giftbruk innen hagebruket, og ser på konsekvenser av dette.

Samspillet av planter i hagen. Insekter og annet levende i hagen og ikke minst i jorda. Forskjellen mellom levende og død jord. Vekstskifte og alternativer til vekstskifte. Hvordan redusere skadeinsekter og ugress uten å virke negativt inn på hagen.


Enhet 2. Få mer ut av sesongen! 
Forkultivering. Forbedring av mikroklimaet.
Et grunnkurs i forkultivering av ulike planter. Litt om «stuedyrking». 
Behov for lys, varme, vann og gjødsel. Hva kan gå feil.
Utplanting, hvordan unngå skader i forbindelse med dette.
Hvordan skape le og gode vekstforhold for plantene.
Kort om veksthus.


Enhet 3. Tomatdyrking på friland og i veksthus. 
Sortsvalg, kritiske faktorer for å lykkes.

Her gjennomgås alt fra tomatens historie, ulike vekstformer, dyrkingsmetoder, gjødsling, avlsarbeid og så videre. Vekt på dyrking i nordlige forhold.
Hvordan lykkes med utetomater, hvordan faktisk få avling.

Forkultivering, gjødsling, skadedyr og sykdommer, osv.


4. Grønnsaksdyrking på friland. 
Litt om det meste av de vanligste grønnsakene våre.
Vi tar et dypdykk i ulike grønnsaker, som medlemmer i kålslekta, beter, gulrot og andre røtter, løker, og mye mer.
Hva skal til for å lykkes med grønnsaksdyrking på friland her i nord.
Ugress som er nære slektnigner av kulturplanter og som kan videreføre sykdommer og ødelegge vekstskifte.

Jeg oppdaterer med kurssteder og tidspunkter her nedenfor når det er klart.

Så langt er dette planlagt:

Stavanger 27. og 28. april.
Sted: Sørnes på Storhaug, i drivhus.
Enhet 1 lørdag kl 10.00, enhet 2 lørdag kl 14.00
Enhet 3 søndag kl 10.00, enhet 4 søndag kl 14.

Pause for te/kaffe midt i enhetene. Matpakkeløns mellom de to enhetene.

Påmelding på sms til 99343433. Påmeldingen er gyldig når kursavgift er betalt.
Kursavgift på Vipps til 99343433, Gunn Apeland eller etter avtale.
Husk å merke meldinger med hvilke enheter og hvilke steder man melder seg på.

tirsdag 5. mars 2019

Forkultivering av planter


Men forkultivering menes at man sår en plante i en potte eller annen beholder og planter det ut i åkeren i stede for å så direkte på vokseplassen. Grunnen til at vi gjør dette er flere. Det kan handle om effektivitet. Planter bruker liten plass de første ukene, man kan ha de tett i drivhus, og heller gi de mer plass når de kommer ut, som med kålplanter. Det kan handle om å i det hele tatt få en avling, som tomater, som bruker lang tid på å utvikle seg nok til at man får frukter. Man kan få større avlinger ved forkultivering, og lengre sesong. 



Jeg tenkte å dele litt tips med dere. Sjansen for å få bra planter blir så mye større med litt grunnarbeid.

Først må man se på hvilke planter som det lønner seg å forkultivere. Noen vokser helt utmerket ved direktesåing, andre hater å få tuklet med røttene sine og takker deg ikke for en omplanting. Styr unna gulrot, om du ikke planter det ut i hele melkekartonger. Erter fungerer også best på direktesåing.

De jeg starter inne er de som krever lengre sesong som tomater, er varmekjære som bønner, eller planter som er mest effektive når man forkultiverer de, som kål.

Det første man må tenke over er tidspunkt for utplanting. Når er det normalt passe for meg å plante ut denne planta her? Hvor mye kalde vårnetter tåler den? Skal den på friland, eller er den forkultivert for et drivhus? Når du har en ide om plantetidspunktet kan du beregne et godt såtidspunkt. Det varierer en del, ofte har agurk, meloner, squsash og den typen 4 uker i forkultur. Tomater regner jeg 8 uker på, litt avhengig av hvor hardt man driver de og hvor store man kan la de bli innendørs. Kål ligger ofte på 4 uker, mens vårløk har 5. Purre vil ha veldig lang forkultiveringstid, gjerne 10 uker, samme med sellerier. Man bør lese seg opp på det man skal så. Det er jo også individuelle forskjeller, så det blir temmelig grove beregninger hos meg her.

Det er dumt å starte for tidlig, om man ikke har plass til å la planta bli stor der man forkultiverer den. Meloner og agurk, som eksempel, kan dra i vei temmelig mye på kort tid.

Hva trenger en plante for å vokse på en riktig måte? Den har behov for jord å vokse i, passe mye næring, passe mye vann, lys og rett temperatur. Hva som er rett og passe mye vil variere etter typen plante, men hovedprinsippet er at planta vokser som et resultat av balansen mellom disse. Hvis den har for lite lys og for høg temperatur får man strekkningsvekst, lyse blader og svak struktur. For lav temperatur kan gi redusert vekst da planta ikke helt har troen på at det er sesong for å vokse. Eller den kan i visse tilfeller gå i stokk alt første året. (Salater, kål)

En feil mange gjør er at de undervurderer plantas behov for jord og næring. Den trenger det. Om røttene ikke får plass til å utvikle seg, så vil den holde tilbake på veksten i bladverket. Den jorda vi kjøper i sekker er ofte veldig næringsfatting, og vi vil etter kort tid kunne se symptomer på næringsmangel på plantene. Da må man ha en plan for videre næring, tilpasset sin dyrkingsfilosofi.

Hvis man forkultiverer inne i stua, så være obs på tørr stueluft og påvirkningen det kan ha på en del planter. Jeg har varmepumpe, og mine forsøk på å forkultuvere agurk i stua har ikke gått bra. Overflaten på bladene liker det rett og slett ikke.

Utplantingen er det mest kritiske tidspunktet for plantene. De har stått i skjerma miljø, drivhus eller vinduskarm, og skal ut i vind og vær. Man bør herde plantene litt, ta de ut på dagtid og la de kjenne på uteklimaet. Det er en fordel å plante ut når det regner, hvis mulig. Jeg pleier å bruke en agrylduk (hvit fiberduk) over plantene, det vil gi et bedre klima og mer stabil temperatur, og det har redda meg i en del tilfeller der jeg ikke har gjort en god nok jobb med herding.

Et siste råd er å starte litt forsiktig. Har du ikke dyrka mye før, så velg deg ut noen få sorter og gjør et forsøk med de. Det er bedre å lykkes i det små enn å bite over alt for mye og gi opp underveis.

Vårforberedelser!


En lunefull vinter går mot slutten. Snart er det visst vår. Håper vi får vår i år, sist år tror jeg det gikk fra full vinter til sommer på en dag eller tre! Det formlig eksploderte rundt meg! 



Dyrkingen er i full gang. Jeg har paprika, chilli, physalis og en del tomater som ble sådd veldig tidlig. De godgjør seg i sydvendte vinduer etter å ha brukt opp plassen under plantelyset. Jeg har sådd mer tomater, masse tomater! Og har enda mer igjen å så. Fjorårets tørke er glemt. At hagen så ut som et stilbilde fra de spanske høysletter er glemt. Nå tenker jeg framover, og vil glede meg over grønne planter og god avling fra hagen.

Noen ganger sier jeg at "gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør". Jeg vet jeg sår alt for mye tomater! Hvert år blir det alt for mange sorter. Men i år, i år skal jeg ha stålkontroll. I år får jeg plantet ut alle. I år ordner det seg! Har jeg hørt det før? Hm, kanskje...

Jeg har funnet et sted der jeg kan sette opp noen teltdrivhus fra Dancover. Ikke all verdens kvalitet, men det holder til å lage et beskyttet klima for de mer delikate plantene mine. Drivhustomater, slangeagurk, meloner, paprika, chili og physalis skal få flytte inn. Hønsemøkk og hestemøkk har jeg nok av, vannforsyningen er sikret, og jeg gleder meg til resultatet.

Sånn generelt, når man ikke har satt seg i hodet at man skal klimateste noen hundre sorter tomater, så bør man vise litt måtehold, og ikke produsere mer planter enn man kommer til å få et behov for. Det er mer givende å ha en variert produksjon av ulike typer grønnsaker og frukter enn å gå inn for en spesiell type i for stor grad.

Et godt hagetips er "Dyrk det du spiser, og spis det du dyrker!"

Ønsker dere alle en strålende hagesesong.