onsdag 7. desember 2016

Plante-prepping


De som ser litt på amerikansk TV-underholdning har muligens snublet over begrepet "Preppers". TV-show om mennesker som bor innpå åsen med hagen full av bilvrak (metallet er verdifult), en større våpensamling og klargjort nødbunker med det som trengs når sivilisasjonen som vi kjenner den går under. 


Det jeg ønsker å gjøre med grønnsakene mine kan sies å være innen "prepper" segmentet. Litt i den andre enden av skalaen. Jeg ønsker å finne gode sorter som trives her vi bor. Tomater som går fint på friland. Nye næringsrike grønnsaker. Frø og korn som kan dyrkes og brukes til menneskemat eller husdyrfor. Hvorfor har vi ingen god flintmais i Norge? Kan vi dyrke mer frø i småskala? 

Det er en trend i dag, grønnsaksdyrking. Og jeg har faktisk sett argumenter for å kjøpe en vilkårlig pakke med frøpakker for lagring i fryseren, kjekt å ha om det blir krise, visstnok. Derfor tenkte jeg å skrive litt om hva som skal til for å forsørge seg selv i større grad med grønnsaksdyrking i en småskalaproduksjon. 

1. Sortsvalg. Det finnes tusenvis av sorter tilgjengelig. Velg sorter som passer for ditt klima, og helst som du selv kan produsere frø på, slik at du blir uavhengig. Husk at ved egen frøproduksjon, så må kryssbestøvede vekster dyrkes i et visst antall for å unngå innavl. 
Husk også at enkelte F1-hybrider som er på markedet i dag (særlig vanlig med kål) er genmodifisert slik at plantene er arvelig hankjønnssterile. Det gjør at du aldri kan bruke de til egen frøproduksjon. De er genetiske blindveier. 

2. Ikke vent! Ikke vent på katastrofen med å dyrke dine egne grønnsaker! Begynn i dag, så er du med på å gjøre katastrofen mindre om den dagen kommer at du trenger å kunne falle tilbake på egen produksjon. Lær deg å dyrke grønnsaker mens det fortsatt er morro, ikke stress og mas! For om det blir krise en dag kommer du til å være glad for at du har kunskaper til å få noe ut av den jorda du har tilgjengelig. 

3. Nettverk! Kom deg inn i et nettverk der du lærer mer og får tilgang på frø fra sorter som trives hos oss. Bli for eksempel med Norwegian Seed Savers, og vær med på å ta vare på gamle norske kulturgrønnsaker samtidig som vi tester ut nye spiselige planter som passer for klimaet her. Bytt frø og skaff deg et godt utvalg sorter. Skaff deg erfaring med hva som fungerer hos deg. Test ut og kanskje til og med kryss fram noe nytt! Det er kjempegøy! 

Jeg håper du vil begynne å dyrke mer av grønnsakene dine selv. Ikke fordi 3. verdenskrig er på vei, eller fordi Trump ble president, eller fordi du har lest en konspirasjonsteori på nettet. Jeg håper du kan dyrke mer av maten din selv for å oppleve gleden av å spise en egen avling. Tryggheten ved å ha mat som du vet er produsert uten gift! Man kan dyrke mye i Norge. I en villahage på Jessheim, total tomtestørrelse er 1050m2, har jeg enkelte år dyrket nok til at familien har vært selvforsynte med frukt, bær og grønnsaker fra midten av juni til et stykke ut i oktober! 

Kanskje kommer den dagen da vi i Norge er mer avhengig av egenprodusert mat. Vi ser at det internasjonale samfunnet endrer seg som aldri før. Krisen kan komme hit også. Den dagen kommer jeg til å være glad for å ha testet ut over 60 sorter tørkebønner og nærmere 200 ulike tomater, i tillegg til veldig mye annet. Fram til da dyrker jeg grønnsaker i første rekke fordi det gir meg mye å dyrke mat til familien min. For at grønnsaker er kos, og for at jeg vil at ungene har et forhold til hvor maten kommer fra. 

torsdag 11. februar 2016

Hvor får man frø fra?


Riktig valg av frø er kritisk viktig for å få et godt resultat med det vi dyrker! Frøene bør velges i forhold til der man skal dyrke de. Generelt for grønnsaksdyrking i norge gjelder det at vi går for tidlige sorter, som tåler barskt klima.



Jeg handler mye frø på nettet, da utvalget der ofte er bedre enn de man finner på butikken. Det som er viktig å huske på om man kjøper fra utlandet er at man ikke overskrider grensen på 350,- inkludert forsendelse.

Her er noen av de stedene der jeg kjøper frø:

http://www.gardenliving.no/categories/froe
For den som ikke ønsker å bestille fra det store utland er Garden Living et veldig godt alternativ. De har frø, løker og planter. Hovedfokuset er blomster, men de har et meget godt utvalg på grønnsaker som passer for norske forhold. Tommy og Kenneth som driver Garden Living har lang erfaring innen norsk hagebruk og bred kompetanse på hva som fungerer hvor.

http://www.plantsofdistinction.co.uk
En flott nettside med mengder av frø som ellers er vanskelig å få tak i. Sarah, som driver PoD er rask til å sende frø og har et fantastisk utvalg. Hun forsøker å ta inn en del for "kaldt" klima, men hva som er kaldt i UK og her kan sikkert diskuteres. Jeg har en mengde favirittgrønnsaker som jeg kjøper inn hos henne. Hun har også et bredt utvalg av fantastiske sommerblomstfrø. Eneste minuset her er at hun ikke trekker fra MVA på det hun eksporterer.

http://www.impecta.se
Veldig godt utvalg, trekker fra MVA på eksporter. Nettsiden er bygget opp slik at om man registrerer seg som "i Norge" vil man automatisk få se pris uten mva.

http://raravaxter.se
Er tilbake etter en pause. Hun som drev denne nettbutikken døde, den lå nede en stund før de fikk den igang igjen. Utvalget er ikke helt som det var, men blir litt bedre hele tiden.

http://www.lillafiskaregatanstradgardsbutik.se
Fører frø fra en rekke firmaer. Ofte kan man finne veldig gode tilbud på frø med kort dato. Enkle å få kontakt med om det er noe.

http://www.runabergsfroer.se
Har frø som er meget godt egnet for nordisk klima. Også tilgjengelig i større porsjoner som passer for storskaladyrking. Økologisk.

http://www.kerneliv.dk/da/
Tidligere kjent som Primafrø. Relativt billige frø. Interessant utvalg. Det store minuset er at de ikke sender til Norge, men om man har en adresse som kan brukes i Sverige så kan man få det dit.

http://www.seemnemaailm.ee/index.php?lang=sw
For den mer viderekommende frøshopper. Siden er Estisk, de fører frø fra Øst-Europa. Mye fra Russland. Jeg har funnet en mengde bra tomater og andre ting der inne. Grisebillige frø! Men man må bruke google oversetter for å lese teksten om de ulike sortene. Frøene betales med Paypal. Jeg har god erfaring med denne, har handlet der et par ganger. Mange sorter som man ikke får tak på i Vest-Europa.

tirsdag 9. februar 2016

Frilandstomater på H4-5

Hundreds and thousands. Trives bra i stor potte.

Et av "varemerkene" mine er nok tomatdillaen min. Jeg har jobbet med tomatdyrking på Island, og helt siden jeg i 2006 leste en artikkel i et hageblad om en sprø svenske som dyrket hauevis av frilandstomater like ved Stockholm har det å finne gode tomatsorter på friland vært et prosjekt her i huset. 


Nevnte svenske var selvfølgelig Micke på Tomatsidan.se. En fantastisk side med mye nyttig for frilandstomatdyrkere, og frø til salgs. Dessverre er siden nå lagt ned. Jeg har kjøpt en del frø hos han mens han holdt på, og det har vært usedvanlig bra planter.

Det jeg angrer mest på fra de første årene er at jeg baserte meg på kjøpte frø, og bestilte bare mer hos Micke når det var tomt. At han en dag skulle finne på å slutte hadde ikke falt meg inn. Jeg har lært, og i dag høster jeg rutinemessig av alle sorter som jeg dyrker. Jeg har også byttet til meg, kjøpt fra fjerne himmelstrøk og snublet over en hel del tomater. I fjor sådde jeg 115 sorter, noe overoptimistisk med tanke på at hagen min ikke er veldig stor. Været var som kjent ikke noe videre. Det var egentlig helt supert for tomatutprøvingen min, og en mengde av det jeg dyrket i fjor ble strøket av listene da det ikke egner seg på friland på en kald sommer. Bedre å dyrke det som gror!

På denne tiden av året får jeg stadig spørsmål om hva jeg anbefaler av utetomater. Det er egentlig et vanskelig spørsmål å svare på. For spør de meg om hva som fungerer best i min hage? Eller hvilke frø de skal kjøpe? Hvor man skal skaffe frø fra? Hvordan kan jeg anbefale en tomat som ingen selger frø av? Som trolig bare blir dyrket i min hage her i Norge? Og skal jeg anbefale en av de som selges på hagesenteret? Som jeg selv er misfornøyd med, men den er tilgjengelig?

Jeg vil nå gå igjennom litt tomater, fortelle om mine favoritter. Det er ikke sikkert dere får tak i frø noe sted, men da har dere i hvert fall noe å sikte etter.

Min absolutte yndlingstomat er "Hundreds and thousands". Den er kjøpt hos rara vaxter. Den ble solgt som en ampeltomat, men jeg fant fort ut at den likte seg bedre i en diger krukke. Min erfaring er at denne tomaten har godt av 2-3 uker lengre tid i oppal en de fleste andre sortene jeg dyrker. Jeg sår dermed så tidlig som mulig i forhold til at jeg må ha plass til potter inne i solvinduet eller ute i drivhuset. I 2014 sådde jeg i starten på mars, pottet opp plantene regelmessig for å sikre javn tilgang av ny næring samt gjødslet selvsagt i oppalet, og flyttet de ut i drivhuset etter at temperaturen der var OK. Jeg pottet opp i største størrelsen potte i midten av mai så vidt jeg husker, lot pottene stå i drivhuset fram til slutten av mai da temperaturen ute var OK, flyttet de så ut på verandaen og hadde modne småtomater fra 14. juni. Det er rekorden hos meg!

Ellers er jo det jeg kaller "utetomater" mer de jeg dyrker i bed i hagen. Generelt så er busktomater bedre egnet enn lange tomater. De lange er mer følsomme for vær og vind. Gode busktomater som jeg kan anbefale er Siberia (vær obs på at mange har lignende navn) Siberian kozyr, Ida gold, Ljana, Latha, Paul Robson og Novinka Altai (denne påstår enkelte at skal være lang, men frøene jeg fikk fra Micke sammen med beskrivelsen på den siden sier busk).

Trikset med alle disse tomatene er å starte de passe tidlig. Oppal er mellom 6 og 10 uker, avhengig av hvor mye plass du har og hvordan du steller plantene. De trenger en fornuftig balanse mellom lys, temperatur og næring. Kan du ikke gi de gode forhold er det ingen fordel å starte de tidligere enn du trenger! Jeg planter ut i midten av mai om langtidsvarselet er OK. Gjødsler på friland med kompostert kugjødsel, noe vellagret hestegjødsel samt hønsemøkk.

Buskstøtter beregnet på peoner er glimrende for busktomater! Eller sett en bambuspinne på hver side av hovedstammen og bind den forsiktig opp mot de. Busktomater skal ikke knipse! Toppene går opp med noen blad, og ender i en blomst. Om du kniper tyver får du bare den ene klasen! Hvis du ser at planten produserer alt for mange topper og blomsterklaser kan du vurdere å knipe den forsiktig, samt fjerne blomsterklaser. Generelt så lar jeg busktomater greie seg selv, jeg vanner og gjødsler ved behov, sørger for at planten vokser opp på en rett måte og ikke drukner i ugras, og så høster jeg tomater når de kommer.

mandag 8. februar 2016

Vedlikeholdsformering av grønnsaker

Tverrsnitt på gulrøtter hjelper til å avgjøre hvem som er mest
typisk for sorten. Fargen må stemme, margen må være rett.
De overlever faktisk behandlingen og kan plantes for å
produsere frø når våren kommer. 

Jeg var på kurs i helgen, og fikk frisket opp en del avlslære på grønnsaker, samt at jeg lærte en hel del nytt. Rart med det, en proff planteavler som har mange år på universitetet og veldig mange år i bransjen har en del kunnskaper å dele fra. Veldig inspirerende å høre på Ulrike Behrendt. Fantastisk dame med mye humor og enda mer visdom.


Jasper Kroon forteller om seleksjon og frøproduksjon på
hodekål. 
Det er så mange aspekter ved planteavl som jeg kunne ha lyst til å prate om. Men i første rekke skiller vi mellom avl for å vedlikeholde sorter og avl for å lage nye sorter.

En hver sort vil, om den får utvikle seg helt tilfeldig og selvstendig, gå tilbake mot villformen, sa Ulrike. Derfor er det viktig at frøet som brukes for å formere opp de store mengdene med frø som brukes enten av grønnsaksprodusenter eller hagedyrkere er av ypperste kvalitet, sånn at det tåler et par generasjoners dyrking uten at kvaliteten på frøene blir for dårlig.

Ulrike forklarer hvordan hun tenker når hun sorterer
gulrøtter. 
Vi fikk lære mye om formering. Både selvpolinerte og fremmedpolinerte arter. Ute i låven hadde de klar en del grønnsaker som ble brukt for en praktisk gjennomgang der Ulrike viste oss hvordan hun selekterte for sett av ulik kvalitet. En gulrot er ikke bare en gulrot, nei.

Dag to gjennomgikk vi ulike formeringsteknikker, hele tiden med fokus på vedlikeholdsformering. Jeg tror det er kritisk viktig at vi lærer oss mer om vedlikeholdsformering i hagemiljøet i Norge. Ofte er det temmelig tilfeldig hvilke planter vi samler frø av, om vi i det hele tatt samler frø selv.

Genetikk er spennende! Heldigvis er selvpolinerte vekster
sterke mot innavlsdepresjon, så det fungerer
å formere opp bønner bare fra noen få frø. 
Det har blitt gjort så mange feil i formeringshistorien. Så mange sorter har ikke blitt tatt vare på, og har forsvunnet ut i intet.
Så tidlig som på 1920-tallet ble en mengde norske lokale kornsorter utryddet på grunn av ivrige foredlere. Ikke har vi lært av historien! Ennå forsvinner kulturplanter i store mengder! Når de som har arvet sortene fra sin mor eller bestefar dør, og ingen bryr seg om det, så blir det borte. Og om det tas inn i en genbank, så vil likevel ikke materialet holdes ved like, det holdes bare i live, og frøkvaliteten forringes for hver oppformering!

Vi sitter på en skattekiste av gener som er utviklet gjennom århundrer! Vi kan ikke la det gå til spilles!

torsdag 12. november 2015

På oppdrag i Transylvania.

Noen fant noen nye planter til hagen mens vi gikk til lunch. 

I høst fikk jeg et spennende oppdrag. Å reise til Odourheiu i Transylvana for å snakke om biodiversitet, frøsamling og hvordan man kan lage et frøsamlernettverk.


Inne i lokalet, som var et samfunnshus. 
Det kjentes fra første øyeblikk ut som en sånn oppgave man gruer seg for men samtidig ikke kan si nei til. Å reise til et sted så annerledes enn Norge for å gjøre en så viktig jobb? Selvsagt sa jeg ja. Jeg skal her forsøke å fortelle litt om inntrykkene mine fra turen, erfaringer jeg gjorde meg samt noen refleksjoner.

Jorunn snakket om nettverksbygging på generelt nivå.
Kanskje er det rett å fortelle litt om meg selv først, for dere som ikke kjenner meg så godt. Litt om hvorfor noen mente at jeg var rett person for denne jobben. Jeg vokste opp på et småbruk der jeg lærte grønnsaksproduksjon av besteforeldrene mine ved å være med og jobbe i hagen og åkeren fra så tidlig som jeg kan huske. Etter ungdomsskole så startet jeg på landbruksskole, fortsatt med et godt øye for plantedyrking. 3-årig agronomutdanning ble rundet av med et års almenn påbygging, og så reiste jeg til Grimstad der jeg gikk Hagebruk og Økonomi på Høgskolen i Agder i to år. Jeg reiste etter hvert til Island, og jobbet som produksjonsgartner hos diverse grønnsaksprodusenter i rundt 9 år. Etter at vi flyttet til Norge igjen har jeg stort sett hatt hage som hobby, og har engasjert meg i bevaring av norske grønnsaksplanter gjennom "Planteklubben for Grønnsaker" og i Hageselskapet. Norges Vel kontaktet hageselskapet for å få forslag til en person som kunne snakke om plantebevaring, frøhøsting, biodiversitet, hvordan opprette et frøsamlernettverk og en del relaterte ting. Navnet mitt kom opp, og jeg tok jobben.

Å reise til den ungarskspråklige delen av Transylvania for å levere en hel del forelesninger av høg kvalitet over to hektiske dager, ja det var utfordrende. Det er samtidig noe av det mer lærerike jeg har gjort. Vanligvis når jeg prater om grønnsaker så er det få av tilhørerne som har stor praktisk erfaring, og mange har vokst opp på asfalt. I Odourheiu møtte jeg mennesker som var levende opptatt av å produsere sine egne grønnsaker, ganske enkelt fordi alt som skulle inn på kjøkkenet kom fra hagen. Overskuddsproduksjonen ble gitt til familie eller brukt som byttemiddel for å få ting man ikke laget selv.

Vi hadde nokså lik fordeling på kvinner og menn.
Grønnsaksdyrking har en helt annen plass i samfunnet her. 
Holdningen til materielle ting var helt annerledes enn den man er vandt med fra Norge. Stilen er enkel og nøktern, men tilstrekkelig. Jeg ble oppriktig forbauset over alle hestene som var ute og trakk vogner, åpenbart brukt i landbruket, til vareleveranser og transport. Forklaringen var enkel. Lønnen var en tiendedel av den norske, men drivstoffprisene nokså like. Hesten var et billig og miljøvennlig alternativ.

Møtene ble hold på et lite senter i en landsby en halvtimes kjøring fra der vi bodde. Et av prosjektene til senteret var å skape rammer, trygghet og arbeid for ungdommer som hadde vokst opp på barnehjem og som måtte greie seg selv fra de var 18. I det samme området har man anlagt en forsøkshage for grønnsaker der man dyrker ut diverse frø for å klimateste de i området, eller ganske enkelt oppformere frø slik at de som har lyst til å bli med i frønettverket kan få noe å starte med. Maten som ble servert i kantinen på senteret ble stort sett produsert på området.

På 70-tallet så reiste representanter for Kokopelli Seed Foundation gjennom Romania og samlet alt de fant av frø. I ettertid så viste det seg at de tradisjonelle rumenske sortene ikke hadde blitt bevart lokalt, og mye av det gamle frøet de har i dag er materiale som lokale frøentusiaster har fått tilbake fra Kokopelli. Det finnes en del sorter som er bevart i familier, og man forsøker å spore opp mest mulig.

En av naboene høstryddet. 
Det er en del som er bevart i området. Jeg fikk flere sorter bønnefrø som stammet fra bestefaren til den lokale organisatoren. Han hadde vært en førsteklasses grønnsaksdyrker og hadde mye spennende grønnsaker.

Jeg ble spurt om hvordan jeg forholdt meg til fullmånen og merkedager i forhold til såing av planter og høsting av medisinplanter og frø. Jeg ble først litt forvirret, og svarte så at jeg forhold meg i første rekke til værmelding og jordtemperatur. De sa at de nok var litt mer tradisjonelle. De har bestemte merkedager som er svært viktige for de i forhold til når ting skal gjøres.

En av deltakerne var fruktbonde. Han hadde 15 dekar hasselnøtter og 15 dekar epler. Han kom med en stor kurv epler begge dagene, og spanderte på de andre. Store, saftige røde epler. Folk forsynte seg med andakt, tørket forsiktig av eplet sitt og spiste mens de roste den gode smaken og konsistensen. Jeg har vært på mange hoteller og sånt der det er satt ut fruktfat med alle slags fine importerte frukter, men sjelden har jeg sett at frukt har vært satt mer pris på. De som spiste frukten visste nemlig hvor mye jobb det var å plante epletrær, stelle trærne, unngå skadedyr og sykdommer, og til sist høste eplene. Jeg satt igjen med en følelse av at her har vi noe å lære. Vi tar så mye ting for selvsagt her i Norge. Samme bonden fortalte at han ga naboen epler og fikk eplevin tilbake, før han dro fram plastflasker og glass for å la Jorunn og meg smake. Han sådde mais spesielt for fuglene, for han ville ha fugler i frukthagen sin, det reduserte insektproblemer. Han hadde mange måter å ordne ting på, og ga meg et nyttig perspektiv på ting.


Man hadde ikke så lyst til å bryte opp og reise hjem. Det
var mye å prate om. 
Vi snakket med vertene våre om samfunnssituasjonen i Romania, økonomi, flyktningkrise og andre ting. De var åpne om at de ikke hadde mye penger, men samtidig så fortalte de stolt at de mente at deres region hadde den beste økonomien i Romania, og at de hadde det fint i forhold til mange andre. En del problematiske samfunnsmessige ting ble omtalt med ironi og galgenhumor. Som flyktningene. En rumensk minister hadde kritisert en ungarsk minister for å stenge grensene, og uttalte at i Romaia så ville de ta godt imot flyktninger. Et par dager senere dukket det opp et par flyktninger på en grensestasjon, og vaktene går ut og ønsker de velkommen til Romania. "Å nei, er vi i Romania! Kan vi få lov til å dra tilbake til Slovenia???" sa de og brast i gråt. Ja, sånn gikk i hvert fall historien. Den hadde gått på radioen, og flere refererte til den. De lo av at sitt eget fattige land var så uintressant for andre.

Sigøynere på tur med hest. 
Det er mye bra som skjer i Transylvania. Prins Charls har prosjekter på gang, han har nærmest adoptert en landsby i et område. Flere utenlandske enkeltpersoner og organisasjoner gjør mye for å forbedre livskvalitet og forenkle arbeid. Jeg håper at midt oppe i alle disse hjelpeprosjektene så vil den spesielle kulturen og tradisjonene bevares. Det er utrolig trivelige folk, og veien framover må inneholde de bra tingene fra fortiden. Fortsatt så bærer de med seg ettervirkningene etter kommunismen. Korrupte politikere og en samfunnsstruktur som er tungrodd. Folk har håp for framtiden, og er stolte av egne tradisjoner.

Jeg greide å levere gode foredrag på de feltene jeg skulle, og fikk tilbakemeldinger på at det hadde vært svært matnyttig. Etter planen vil de starte opp frøsamlernettverket sitt i desember, og de har fått et godt grunnlag for hvordan de vil organisere det. Jeg levere en del nye tanker både i forhold til dyrking, frøproduksjon, frøhøsting og sortsbevaring. Håper jeg får muligheten en dag til å reise tilbake og se hvordan det gikk.

Det er så mye jeg kunne fortalt, så mye man sitter igjen og funderer over. For det første så har vi det forbasket bra her til lands. For det andre så setter vi alt for lite pris på det!

fredag 6. november 2015

Hvitløk


Hvitløk er en glimrende grønnsak for oss som synes våren blir litt travel. Den såes helst på høsten, og krever ikke veldig mye tilsyn. Litt luking, jorddekke og godt med næring, så er du i mål. 


Generelt så snaker vi om at det finnes to typer hvitløk. De med myk stengel og de med hard. Det er de med myk stengel vi ser i butikken, flettet sammen i kranser og lengder. De dyrkes det mye av i sydlige strøk. Der vinteren er tøff anbefales det imidlertid å dyrke den med hard stilk.

Det er viktig å velge setteløk med omhu. Mye av det som selges er navnløst, og ikke beregnet på vårt klima.

Jeg dyrker mest av Estisk Rød, men har også Alexandra og Ävrö. De er godt egnet for skandinavia.

Hvitløk formeres på to måter. Enten kan man dyrke fra hvitløkskløfter som man deler fra løkene, eller man kan ta vare på bulbillene i toppen og dyrke de i en sesong for å få setteløk. Bulbillene er ikke frø, de er genetisk like morplanten. Man samler de inn om våren, oppbevarer de tørt gjennom vinteren (jeg hadde mine i en åpen isboks i en hylle) og setter de så tidlig vår. De kan praktisk talt breidsås. Det kommer da en mengde småløk utover sommeren. Når graset visner, så høster man inn løken. Sorterer ut de man ønsker til sett, og tar resten inn på kjøkkenet for konsum. Setteløk bør settes om høsten, gjerne såpass tidlig at de får utviklet seg litt før frosten kommer.

Hvitløk krever meget næringsrik jord! Jeg bruker en hel del hønsegjødsel på mine. De reagerer positivt på høg jordtemperatur (fram til et visst punkt) da det gjør at de kjemiske prosessene i planta går raskere, som igjen fører til bedre vekst.
Har positiv erfaring med å dekke med gressklipp mellom radene,  jeg er forøvrig lite platet av snegler så det må man vurdere ut fra egne forhold.
Jorda bør være drenert, den liker ikke å stå i vann.

La hvitløken stå til den visner litt. Jeg høster oftest ikke inn min før i slutten av september, selv om jeg vet at i Danmark er man gjerne tidligere ute. Der starter løken imidlertid å vokse mye før.

F1 hybrider, fordeler, ulemper og myter.


Var på seminar om frøproduksjon denne uken, og har i etterkant reflektert litt over hybridplanter og folks holdninger til disse. Jeg har også opplevt mange myter og nettløgner om hybrider. Derfor vil jeg nå gjennomgå litt om hva hybrider er og hvordan de fungerer for oss i hagen. 



Kort fortalt (du får gjerne google fenomenet) så bygger F1 hybrider på å utnytte heterosiseffekten som man får når to relativt innavlede linjer krysses. I mais, som et eksempel, så vil man velge to sorter med relativt like egenskaper, la pollenet fra den ene befrukte den andre sorten, og du får en F1 hybrid som avkom. F1 vil si at det er første generasjon etter kryssningen. La oss for eksempelet kalle maisen for "tidliggul F1"

"Tidliggul F1" vil gi planter som er relativt ensartet. Fruktene vil være javne i størrelse og utvikling. De vil se veldig bra ut. Genene til denne maisen sitter pent ordnet i par som vi kan forutse da vi vet at både faren og moren er innavlede og alt er veldig forutsigbart.

Men hva om du lar noen av kolbene til "Tidliggul F1" modne helt, og høster frø av de? Hva hender da? Da vil du i teorien få generasjon F2. Vi kan ikke lenger forutse hvordan genene vil pare seg opp. Du kan få recisive egenskaper som kommer fram som du ikke hadde ventet. Du vil få en mye større variasjon. Generasjon F2 vil ikke nødvendigvis gi javnhøge planter som har identiske frukter. Den vil ikke være særlig godt egnet til å produsere på. I teorien så kunne man starte å velge ut de beste plantene og selektere skarpere for hver generasjon, og etter en del år (minst 8) vil man kunne ha en ny sort med mais som er stabil. Imidlertid, om det er ny sort man har i tankene, så kan det være bedre materiale å bruke som start der ute enn en tilfeldig hybrid der du ikke kjenner foreldrene.

Disse eksemplene med mais gjelder mange planter. Hodekål, for eksempel. Hvis du driver stort for salg, så er det dårlig økonomi å måtte gå over og høste i det samme feltet veldig mange ganger. Da ønsker man heller å plante ut en gang i uken, og vite at etter X uker kan hele feltet høstes.

F1 vil si en kryssning. Det kan oppstå naturlig hjulpet av vind eller innsekter, eller det kan være igangsatt av mennesker. Jeg har lest på en del hagebruksider på nett at F1 hybrider og genmanipulerte planter gjerne nevnes i samme settning. Dette blir veldig feil for meg. Med genmanipulerte planter mener vi i dag planter der man klipper og limer gener i et laboratorium. Det har i utgangspunktet ingenting med hybriddyrking å gjøre, selv om det sikkert finnes planter som er både hybrider og genmanipulert.

Egentlig har uttrykket "genmanipulering" fått et veldig snevert innhold i dag. For det er genmanipulering vi driver med i alt avlsarbeid. Vi velger ut hvilke gener som får gå videre, og hvilke vi ikke ønsker i avlen vår. Om jeg skal avle på bønner, så velger jeg de plantene som gir gode bønner, mange i skjelmen, og har gode dyrkningsegenskaper. At jeg velger bort planter som er lett utsatte for sopp, har bare 2-3 bønner i skjelmen og kanskje har en usmak er faktisk en manipulering for å skape en bedre stamme med bønner. En manipulering av gener. Men jeg aksepterer at uttrykket i dag viser til klipp og lim-manipuleringene som skjer i laboratorium.

Jeg er ingen tilhenger av moderne genmanipulering, men la oss argumentere bassert på fakta her!

Problemene som jeg ser ved F1-hybrider i småhager går på følgende:
- Plantene blir veldig ensartet, og du vil få hele avlingen til nesten samme tid.
- Ofte har utvelgelseskriteriene for hybridene gått på ting som ikke er det viktigste for oss i en småskaladyrking. Som avling pr m2, lagringsegenskaper, ensartethet, ting som kan måles og veies lett. I en småskalaproduksjon vil vi gjerne vektlegge smak, lukt, dekorative egenskaper, avling over en lengre tidsperiode, osv.
- Mye av frøet som tilbys er i markedet i første rekke fordi det er billig å produsere, samt at det ikke så lett kan repeteres og kopieres av andre.

Både hybrider og sorter kan være sterke mot sykdommer og skadedyr. Det er avhengig av utvelgelseskriterienen når man avler fram sorten.

Mange gamle sorter har helt utmerkede egenskaper, mange er gamle og gode, mens andre dessverre bare er gamle. Ikke alt av de gamle sortene er verdt å dyrke i dag, vi har en vanskelig situasjon i forhold til stadig nye skadedyr og sykdommer. Men selvsagt kan mange gamle sorter inneholde verdifulle gener som kan gi unike bidrag i nye kryssninger framover!

I småskalaproduksjon (kjøkkenhage) så vil flere av de gamle sortene være meget godt egnet, og betraktelig bedre egnet enn enkelte hybrider. Man må bare lese seg litt opp på sortene.

Jeg ser på følgende som fordeler ved sorter istede for hybrider i småskaladyrking:
- Du får mer spredning i innhøstningen.
- Du vil ha mer variasjon i genmaterialet, kan velge ut plantene som passer best i din hage for videre frøproduksjon.
- Du har muligheten til å høste egne frø.
- Du kan velge lokale sorter som har gode stedegenskaper i forhold til der i landet du bor.
- Du slipper sorter med stedegenskaper tilpasset Nederland eller Frankrike.

Det er viktig når du skal velge deg sorter for egen produksjon at du er litt kritisk i forhold til hvilke egenskaper sorten har. Sjekk gjerne flere kilder og spør på nett om erfaringer.

Samtidig er det ingen skam å dyrke hybrider! Ikke noe man skal føle seg flau over eller skjule, slik man nesten kan tolke enkelte veldig ivrige innlegg i denne debatten. Mange utmerkede frø er hybride. Det er helt greit. Om man ønsker å kjøpe frø, og er fornøyd med det frøet man har testet ut tidligere, så er det selvsagt ingenting i veien for dette.