torsdag 26. mars 2020

Hva kan vi bidra med?


Personlig har jeg lite sans for krisemaksimering og avisenes endeløse jakt på "klikk" ved å publisere den ene mer desperate overskriften enn den andre. Vi er imidlertid oppe i en veldig alvorlig situasjon for oss alle, både på enkeltperson-nivå, små og større firmaer, landet og verden. 



Så hva kan vi gjøre for å bidra med vårt framover? Jeg har gjort meg noen tanker.

Vær nøysom! Ikke kast mat om det kan unngås! Ikke lag mer enn du må, frys rester, bruk nesa, ikke "best-før" dato.

Kjøp norskproduserte varer, minst mulig import. Det vil støtte norsk landbruk, og de kan vi ha god nytte av framover! Kjøp norske grønnsaker, lagringsgrønnsaker, og helst kjøtt som produseres på utmarksressurser med et minimum av kraftfor. Det vil si sau! Det er utrolig mye god mat man kan lage av sau og lam! Jeg skal bestikke dere med oppskrift på Islandsk kjøttsuppe nederst i denne posten!

Se hva du kan dyrke selv! Fra krydderurter og salat i vinduskarmen til poteter i hagen! Det er veldig mye som ikke tar stor plass og kan snikes med i blomsterkrukker og andre steder. Sukkererter, reddiker, ruccola, beter, og masse mer. Få råd og tips inne på Facebook-gruppa "Grønnsaksdyrking i Norge"! Alt du dyrker selv vil minke behovet for å kjøpe inn ting. Hvis du har mulighet til noen hagehøner er det selvsagt glimrende både for "selvberging" og for et næringskretsløp i hagen. Hønene spiser ting vi ikke gjør. leverer egg, og gjødsel til hagen. (Selvsagt trenger de også for, og man skal aldri skaffe seg høner om man ikke vet hva man gjør!)

Ta vare på hverandre der ute! Vi trenger hverandre nå, og vi trenger hverandre når støvet legger seg! Ingen vet hvordan de varige virkningene vil være på samfunnet vårt, og hvor mange som kommer til å miste det de eier og har på veien dit! Men ikke la desperasjonen styre hverdagen!


Islandsk kjøttsuppe:
Kjøtt av sau eller lam, et par biter pr person minst.
Byggryn - kanskje en kopp til en stor kjele. En fordel å la den bløte seg over natta.

Settes i kjele, fyll i vann til godt over kjøttet og kok. Skummes. Ha så i et par terninger grønnsaksbuljong. Litt kvernet pepper.

Etter ca 20 minutters koking tilsettes grønnsaker.
Kålrot i halve skiver.
Gulrøtter, deles i 2-3 biter.
Poteter. Skrelles ved behov. Deles i to om de er store.

Beregn noen biter av hver pr person.

Sellerirot skrelles og skjæres i terninger. Tilsettes.
Mot slutten av total koketid, minst en time, er nok nærmere halvannen, så har man i finskåret purre og en halv kopp havregryn.
Smak til med salt.

Man spiser dette fra suppetallerken, men hver person har også en asjett der man deler opp grønnsaker, renser og deler kjøtt og så videre, før dette går tilbake i suppetallerkener. Jeg pleier å krydre med "Season all" fra Santa Maria.

Dette er klassisk islandsk høst og vintermat, og veldig godt! Særlig dagen etter!





onsdag 18. mars 2020

En tid for ettertanke

Vi her i Norge er normalt bortskjemt med at alt vi kunne tenke oss å kjøpe finnes en liten biltur unna, i nærmeste butikk eller kjøpesenter. Vi tar friheten vår og varetilgjengeligheten for gitt. Vi har et samfunn som er bassert på import. Vi produserer veldig lite produkter selv og alt for lite mat. 

Men så skjer den spådde uventede katastrofen, og hva da? Hva gjør vi når sykehusene våre brått ikke får importere nødvendig utstyr? Hva gjør vi når sesongarbeidere lenger sør i Europa ikke får krysse grensene for å høste asparges, som det første av veldig mange sesongbetonte landbruksprodukter? Hvor stor konsekvens vil det få for oss at mange blir syke, grensene er stengte, vareflyten lider og vil slite med økonomien, både firmaer og private.

For en del år siden var det en kornberedskap i Norge. Det skulle finnes korn på lager for en gitt periode. Det ble så vidt jeg vet avskaffet, beredskapen gikk over til å være det som var "i systemet".

Dyrk det selv, har jeg sagt noen år nå. Ta ansvar for litt mer av matforbruket ditt! Se hva du kan få til på den plassen du har tilgjengelig. Selv i en vinduskarm kan man få til en hel del! Spis norsk lagringsgrønnsaker! Kjøp norsk kjøtt. Velg innenlandsk produksjon der du kan! Slå ring om norsk landbruk, hagebruk og produksjon!

Dyrk det du spiser, og spis det du dyrker! Alt som vi kan bidra med av hjemmeproduksjon vil avlette behovet for import! Ampeltomater på verandaen, salat i vinduskarmen! Det er mye vi kan produsere billig og enkelt, og som vil gi oss sunn, frisk og kortreist mat. Lær deg å konservere en eventuell overproduksjon så du har den vinterstid. Lær ungene dine hvor maten kommer fra!

Like viktig er at vi tar langvarig lærdom av dette. La oss aldri mer bli så sårbare! La oss få på beina norsk produksjon av medisinsk materiale og medikamenter! La oss støtte opp rundt landbruket vårt! Hold landet levende med å bruke de lokale varene! Spis kjøtt som er basert på utmarksressurser og ikke importert kraftfor! Tilrettelegg for norsk drivhusindustri!

Utover det vil jeg si: Pass på dere selv! Håper alle kommer seg så greit som mulig gjennom dette.

fredag 28. februar 2020

Stuekurs innen grønnsaksdyrking og tomatdyrking.

Søndag 8. mars har jeg satt av for å holde grønnsakskurs og tomatkurs hjemme på Jessheim. Huset ligger like ved busstoppet Rulnes. Det blir få deltagere, og mulighet for å gå i dybden med ulik problematikk rundt dyrking. 


Det å kunne dyrke litt mer av maten sin selv, det har mange positive mer-effekter. Man får kortreist mat til kjøkkenet, lærer familien hvor maten kommer fra, kan spare litt penger, får grønnsakene så ferske som man greier å få dem, og ikke minst er det godt for sjelen å holde på litt med grønnsaksdyrking.

Dette kurset er et billig kurs, da jeg holder det hjemme i egen stue og dermed ikke har utgifter til reise og kurslokaler.


10.00: Kurs i grønnsaksdyrking.
Vi snakker om forutsettingene for å dyrke, målet vi ser for oss, hvordan planlegge og forberede for de ulike mulige plantekulturene.
Varighet ca 3 timer, kaffe/te og kjeks halvveis.


13.00 - 14.00. Matpakkelunch med skravling. 
Frøbytte, samt noe utdeling av mine frø.


14.00: Kurs i tomatdyrking på friland og i drivhus. 
Vi går igjennom tomaten i historisk perspektiv, hva som har skjedd med utviklingen av sorter i ulike retninger, frøkilder, hvordan velge frø, hvordan forkultivere, hvordan gi plantene de beste forutsetningene. Typer tomater etter vekstform, sykdommer, problematikker, frøformering, og mye mer.  Varighet ca 3 timer, kaffe/te og kjeks halvveis.


Et kurs (3 timer) koster 250,- pr person. Om man slenger seg med på begge blir det tilsammen 450,- for hele dagen. Jeg er avhengig av at vi blir i hvert fall 3 personer på hvert kurs for at det blir noe av.

Påmelding på sms til 99343433, med navn på deltager og hvilke kurs. Betaling på vipps eller kontant ved oppmøte. Kan også melde seg på via FB melding, men pass på at jeg svarer.

OBS: Vi har hunder! De er ikke til stede under kurset, men om man har allergi vil det være et problem.

Hilsen
Gunn Marit Hals Apeland.

mandag 16. desember 2019

Verden er full av paradokser!

Samtidig som vi diskuterer miljø og klima, og alle forteller hverandre at forbruket må reduseres og pol-isen smelter, isbjørnene dør og vi har skogbranner, tørkekatastrofer, stormer og uvær, og verden går til helsike i en håndkurv, så har vi tidenes kjøpefest i desember og alle går mann av huse for å få opp forbruket! 


Hva er vi og hva er dem?

Alle må gjøre en innsats, så lenge det ikke går ut over "meg", ut over at "mine unger ikke har noe å skryte av etter jul", ut over den fotoshoppa virkeligheten som enkelte har behov for å gjemme seg bak på sosial media. 

Jeg blir kvalm av «klimaguruer» som er villige til å fortelle andre hvordan planeten skal reddes, men har null vilje selv til å oppgi egen luksus, komfor og vanvittige forbruk! 

Jeg har noen oppfordringer til dere. Dere som ikke svømmer i penger, som ikke har den sterkeste trangen til å leve livet gjennom sosial media. Dere som har innsett at ingen egentlig bryr seg utenom de nærmeste, og det er de vi uansett vil ha som en del av livet vårt. 

Gjør litt, men ofte. 
Et godt gammelt råd som også gjelder her. La livet ditt preges av de små valgene. Dropp å kjøpe grønnsaker og frukt med de største miljøbelastningene, så minker kanskje importen av sukkererter fra Kenya og avacado fra farmer i søramerika, ting vi greier oss godt uten!  Kjøp norsk frukt og grønnsaker når det finnes i butikken, så vil kanskje butikkene anstrenge seg for å ha det i sortimentet en litt større del av året. De norske eplene ser kanksje ikke like røde og skinnende ut for de er ikke voksbehandla. Jeg vil heller ha et dvaskere og sunnere eple! 

Eksaminer om det du vil kjøpe er et behov eller et ønske. 
Har du virkelig bruk for det? Trenger du dette plagget, disse penskoene? Gjør det nytten det du fra før av? Må det virkelig matche helt på farge? Hva hadde bestemor sagt om å bruke penger på dette? Gjenbruk er bra, det er fint å donere klær man ikke lenger trenger, men den virkelige effekten gjør man i forkant. Dra ned forbruket! Det vil minke importen, om mange nok gjør det. 

Når du kjøper, kjøp noe som varer! Og nå slår jeg ikke et slag for designere, jeg mener praktisk kvalitet. Som nylonstrømpebukser! Den mest idiotiske ting som noen gang er laget! I dag er teknologien kommet så langt at vi fint kunne fått holdbare nylonstrømpebukser som kunne vaskets igjen og igjen og igjen, og ikke gå så lett i stykker. Men det ville redusere forbruket av dem, og slik vil de ikke ha det! Hvis du må ha dette, så kjøpt tykke! De holder bedre! Og se om du kan erstatte de med en god leggings i bomull til visse plagg. Alt slikt «bruk og kast» bør man gå i seg selv på. Trenger vi det? Har vi alternativer? 

Dette med gaver er jo selve kroneksempelet på bruk og kast-samfunnet. Etter nyttår flommer det over på nettet med gaver som folk egentlig ikke ville ha. Ting de ikke hadde bruk for, som de fikk likevel, for alle må jo få gave. Gi nyttige, nærproduserte gaver. Gjerne slike som spises, forbrukes, eller har et personlig budskap. Spekepølser, ost, strikkasokker? Eller tid sammen!

En personlig vri er å gi produkter fra hus og hage. Hjemmelaget urtete fra hagen, en boks med frø fra yndlignsplantene, her setter fantasi og kapasitet grensene. 

Jeg ønsker alle får en fantastisk jul på sin måte, og at det man får og gir er ting som betyr noe, ikke ting som panikkjøpes i siste liten for å få det unnagjort. Jeg ønsker at folk får spise sin julemat, i så stor grad som mulig nærprodusert, og at vi kan få ned innholdet av sprøytemidler i maten vår med å styre unna import. Jeg ønsker at flere tar seg bryet med å dyrke litt selv, ha en «vinterhage» med litt salater og andre grønne ting i vinduskarmen som kan gi god mat og gode følelser nå når sola er på det laveste, mens den snart skal stige igjen. 

Jeg ønsker at vi får øye på det som virkelig betyr noe i livet vårt, og at vi greier å se det uten filter og redigerte bilder. At vi kan se og akseptere oss selv som vi er, elske oss som vi er, og godta oss som vi er, ikke leve livet etter andres mål og idealer! 


Håper alle har et fortreffelig midtvintersblot, kristimesse, eller hva de nå feirer! 

fredag 10. mai 2019

I Åke Trudssons hage


 Åke Trudsson er "The Grand Old Man" innen svensk plantesamling, planteforedling, tomatdyrking, og i det hele tatt alt som har med planter å gjøre! Han er nyskapende, nytenkende, lar seg ikke stoppe av klimaet og andre uvesentligheter, og et oppkomme av kunskap! 
Det var ikke små mengder med hvitløksavling! 

Høsten 2017 var jeg så heldig å få komme på et privat besøk i hagen hans, takket være min venn Søren som er en av de få som har direkte kontakt med denne noe tilbaketrukne guruen. 


Da vi kom, så hadde han alt besøk. En delegasjon vurderte resultatet av bærforedlingen hans, og diskusjonene gikk på hvilke sorter som skulle inn på det svenske markedet. Når det andre besøket hadde gått fikk vi litt alenetid, og en omvisning på anlegget. Ja, jeg kalte det hage i overskrivten, men jeg tror det var minst 10 mål! I milde Skåne, og i tillegg var mikroklimaet kraftig forbedret med skjerming, treplanting og spesialdesignede plantebed.
Store saftige hvitløker! Så langt øye rakk!

Det som var mest åpenbart, helt med en gang, var at nå var hvitløken høstet! Flere titalls sorter, pent buntet sammen og lagt til tørk. Åke satser hardt på Hardneck hvitløk, men har også en hel del Softneck. (Dvs refererer til hvorvidt stilken er myk eller stiv. Den stive passer best for kjørligere strøk)

Duften av hvitløk var noe overdøvende, men for en opplevelse å se alt dette på et sted! Enorme, vakre løker! Hver med sin histore, og enkelte muligens noe dunkle veier til Sverige.

Åke viser fram noen bed. Søren med ryggen til. 
Hvitløk er en av Åkes mange hjertesaker, og han kan de på detaljnivå. Han er i stand til å skille alle disse sortene fra hverandre ved å studere løl, stilk, blader og blomsterstengel. Løken han selv ikke bruker til sett var øremerket for salg på visse hagemarkeder. Heldige de som fikk mulighetene til å kjøpe godsakene!

Åke sysler med så mye, og i løpet av rundturen rundt på anlegget fikk jeg se forsøk han har gående med gulrotkryssniger, hans egne jordbær, kål, og mye mye mer! Man kan nesten si "nevn en plante, og han har jobbet med den".

Bare i forbifarten fikk vi høre om eksperimenter med gulrot, fikk se kåldyrkingen. Det var planter hvor du snudde deg, og alle var spesielle!

Kålplante og blomstrende gulrot. 
En av de tingene jeg husker best var da han ba meg om å smake på stikkelsbærene! Mine stikkelsbær er små, ikke veldig gode, og noe man kanskje plukker for å hive med i "blandingssaftkjelen". Åkes spesielle stikkelsbær var som konfekt! En eksplosjon av smak, store som plommer, og nydelig konsistens! Dessverre fulgte han veldig godt med da vi studerte buskene og smakte på bærene, jeg tok definitivt ikke sjansen på å knipe meg stiklinger.

Eller nei, jeg hadde aldri vært så frekk at jeg hadde stjålet fra den gamle mesteren. Men du verden så gjerne jeg skulle forsøkt meg på enkelte av disse plantene.
En av mange stikkelsbærbusker! Store, søte gode bær!

Åke har et system med staudegrønnsaker, frukttrær, bærbusker, andre flerårige planter, diverse grønnsaker som dyrkes som ettårige, og i det hele tatt, veldig mye av alt! Inntrykket kan kanskje virke kaotisk, men han hadde stålkontroll på hva som var hvor, og hva de ulike trengte.

Han har utviklet sin egen type høybed for dyrking av grønnsaker, og med noen års mellomrom vil et bed graves i stykker, få en ny kjærne med hestemøkk i store mengder, og jord utenpå. Dette dyrker han så i, og grønnsakene betaler ofte bra for det å få varme røtter.

Har aldri smakt maken til Åkes stikkelsbær!
Frukttrærne er en annen histore. Åke har som mål å få til en god aprikos for Skåne. En mer herdig aprikos, en som leverer varene. Han har en hel skog med frøplanter der han tester ut sorter, krysser på nytt og planter ut mer. Han har også valnøtter. Store kraftige nøttetrær! Alt som er spiselig av frukt, bær og grønt, det interesserer Åke. Å finne ting man kan dyrke her i nord. Å gjøre tingene bedre enn de var!

I epletreavdelingen fikk jeg meg virkelig noen overaskelser! På ett eller annet tidspunkt muterte et stakkars epletre, og ble krypende. Denne egenskapen ble fanget opp av russiske planteforedlere, og de brukte dette treet inn i kryssninger med mer vanlige epler. Resultatet ble et krypende epletre med god frukt som kunne overvintre under snøen i Sibirs ubarmhjertige vintre!

Verden ville blitt et fattig sted uten mennesker som Åke. Jeg er ytterst takknemlig for å ha fått lov til å komme på besøk, en opplevelse som aldri glemmes!


Sjalottløk




Litt av de mindre bærene






 
Kvede, tror jeg. Skulle definitivt tatt notater! 

Valnøtter

Åke i nøtteskogen



En bekk hadde fått en naturlig del av hagen. Vakkert! 

Åke i aprikosskogen sin. 


Et krypende epletre fra Sibir, podet på stamme. 



Åke viser fram svarte epler.

Spesielle epler! 

Aspargesbedet

Kraftige, fine planter!



Blomkålen så helt førsteklasses ut! 



Gammel artiskokk





Høybed med løk


Salatbedet



Mye salat!

Over alt fant vi noe spennende!


Svarthyll




Blomstrende gulrot



fredag 5. april 2019

Hagehøns - en hageberikelse på mange måter.

 I 2014 begynte jeg med hagehøner. Jeg har lyst til å fortelle litt om dette og dele erfaringer jeg har gjort meg.
Fordelen med å ha hagehøner er flere. Du får egne egg. Du kan kaste mye matavfall til hønene og du får møkk til bruk i hagen. De er koslige! Høner kan være veldig selskapelige og hyggelige dyr, med stort potensiale for å bli bortskjemte. 


Hvis man skal starte opp med hagehøner er det visse ting som må være på plass:

- Hønene må ha en rovdyrsikker bolig som tilfredsstiller krav til hønsehold. Den må være stor nok for det antallet høner du planlegger, og være sånn at man kan komme til ulike områder for å fjerne møkk, plukke egg, stelle høner, osv.
Boligen bør bestå av et hus og en utegård. Boligen skal ha tett tak helst være trekk-sikker.
Utegården bør ha tak. Den må være sikker i forhold til rovfugler som kan fly inn, og rovdyr som kan trenge seg inn eller grave seg inn. Netting bør graves ned om du er i et område der det er fare for streifende rev og den slags.

Vinterstid er det kjekt med en varmelampe inne i hønsehuset. Da fryser ikke eggene og vannet så lett. Hønene selv er ofte nokså frosttolerante. Ned til minus 20 har jeg hørt. Har opplevd at en hane med veldig stor kam i flokken jeg har på stallen forfrøs kammen sin, og måtte avlives, men dette er mer et unntak. Ellers har jeg opplevd å måtte hive inn uteliggerhøner i omtrent snøstorm, de ville ikke være inne om de ikke var helt nødt.

Ikke skaff deg høner eller kyllinger før boligen faktisk er på plass! Det er best for de å flytte inn der de skal bo.

- Det er veldig viktig at de har sikker tilgang på rent vann. Drikkebøtter fra f.eks. Felleskjøpet finnes i ulike størrelser. De må henges opp såpass høyt at fuglene greier å drikke av de, men at det ikke sparkes mye jord og skit i vannet. Vinterstid må man enten gi en skål med lunkent vann noen ganger om dagen eller ha enten varmepære nær vannet eller en strømoppvarmet drikkebeholder for høns.

- Mat. Høner kan spise mye rart, men om man ønsker sunne og friske høner og god eggproduksjon bør de være sikra å få i seg nok av det de trenger. Personlig gir jeg fri tilgang på kraftfor, og gir matrester fra huset som ekstra mat. Frukt og grønnsaker går stort sett ned. Harde rotfrukter bør kokes for at hønene skal greie å spise de. Poteter må kokes, da ukokte poteter kan være skadelig for høns. Jeg gir ofte potetskrell og skrell av rotgrønnsaker et oppkok og lar det trekke litt før jeg heller vannet av og serverer i hønsegården. Høner er fra naturens sider altetere og spiser mus, insekter, marker, og ikke minst hverandre til tider. Det er imidlertid ikke tillatt å fore høner på kjøtt.
For å sikre fri tilgang på kraftfor på en reinslig måte bør hønene få matbøtter beregnet på dette. De bør henges opp.
Mine høner får også store mengder "ugress" fra hagen i sommerhalvåret. Viktig å passe på at man ikke luker giftige planter.

- Flis og strø. Det bør være en form for flis, strø, halm eller lignende i hønsehuset. Det bør rengjøres regelmessig.

- Plan for avfallet. Ha tenkt ut hva du gjør med hønsemøkka. Kan den for eksempel lagres og så brukes som jordforbedring?

En trist ting med typiske hobbyhøns er at de ofte har sykdommer og parasitter. Jeg anbefaler å kjøpe kyllinger eller unghøner som kommer fra en bestand der det er kontroll, som Hvam videregående, den lokale landbruksskolen. Et spennende alternativ er å skaffe eller låne en rugemaskin og ruge ut sin egen lille flokk. Rugingen tar 21 dager. Klekkprosenten varierer, siden det ofte er i overkant mye hanekyllinger bør man heller starte med flere egg enn færre.

Jeg er nokså nøye på å ikke få inn dyr i bestanden hos meg, jeg klekker alt ut selv, nettopp for å unngå ulike sykdommer og parasitter på hønene mine. For det er ofte vanskelig å behandle, og de fleste dyrleger har dårlig kompetanse på høns. Noen ganger kan imidlertid ting skje, en høne kan bli syk, få forfrysninger, bli hakket for mye, eller andre ting, og da må man gripe inn. Det vil si at jeg da avliver den syke høna. Et dyr som er sykt eller svekket bruker jeg ikke som mat, mens pensjonerte verpehøner slaktes og settes i fryseren når den dagen kommer. En høne reduserer eggleggingen mye når den vipper 3 år.

Haner er ofte et problem når man ruger selv eller kjøper usorterte (og noen ganger sorterte) kyllinger. De fleste av oss har naboer, og enkelte naboer liker å sove med åpent vindu, uten å vekkes av hanegal kl 05.00. Min personlige oppfattning er at haner ikke har noe i et hagehønemiljø å gjøre. Hønseflokkene greier seg fint uten hane, man slipper stygge ryggsår på hønene og generell slitasje. Så hva gjør man med hanekyllingene? Det er lite mat på de om de slaktes når de starter å gale. Derfor bør man kvitte seg med de så snart som mulig når de viser hanepreg. Jeg har opplevd ruginger der det har vært 8 haner og 4 høner av 12 klekte. Det som ofte da skjer er at bare de mest dominante hanene viser hanepreg fra starten, når de er ute av bildet vil de andre utvikle dette. Jeg blir da nødt til å avlive de i 2-3 omganger. Dette er den desisert minst hyggelige delen av å ha egne kyllinger, men det er en nødvendig del. Hvis man lar en flokk med omtrent like mange haner som høner utvikle seg vil slitasjen på hønene bli enorm!

En generell regel for hønsehold i byggefelt er at man kan ha max 5 høner og ingen hane.

Viktig å tenke på at høner flest er veldig hirarkiske og ikke tar særlig godt i mot nykommere. Jeg forsøker å sette sammen flokker når de er kyllinger, og heller minske disse på sikt med å ta ut haner. Å slå sammen flokker med voksne høner er oppskrift på problemer. Voksne høner kan også være temmelig slemme med kyllinger om det ikke er deres egne.

Er du ikke i stand til å avlive fuglene dine selv må du alliere deg med noen som kan ta denne jobben for deg. Særlig det å kunne ta en syk høne akutt. Man tar de normalt ikke med til dyrlegen.

I forhold til sorter, så finnes det veldig mye! Ofte kan "hagehøne-mix" være helt greie å starte med. Ønsker du rase-høner så anbefaler jeg å lese seg opp på de ulike, det blir litt for omfattende til at jeg kan gå inn på det her. De triveligste hønene jeg noen gang har hatt er dverg-kockin, men det er nok ikke de beste egg-leggerne. Er nå likevel noe eget med høner som kommer løpende til deg og flaker opp på skulderen din når de er løse i hagen.

Det er sikkert mye jeg kunne tilføyd her, men håper dette gir inspirasjon til at folk setter seg mer inn i temaet.

onsdag 3. april 2019

Kort om forkultivering av planter

Enkelte planter trenger en forkultivering før man planter de ut. Her vil jeg forklare litt generelt om forkultivering.


For det første er behovene ulike. Det som er rett for en er ikke nødvendigvis rett for en annen. Salat og tomat trenger veldig ulike ting! Første bud er å lese deg opp på det du skal dyrke. 


Du må finne ut hvilke temperatur som er for lav, hva er for høyt, for feil temperatur kan gi missvekst, stokkløping (på f.eks, salat, den går i blomst med en gang), eller andre problemer.

Generelt er plantas vekst et resultat av følgende:
- Mengde lys
- Dyrketemperaturen
- Næringstilgangen
- Vanntilgangen
- Luftfuktigheten

Disse må være i forhold til hverandre! For høy temperatur og for lite lys gir strekkningsvekst! For mye vann kan gi fare for soppinfeksjoner, mens for lite gir tørke. Enkelte planter, som agurk, fikser ikke tørr stueluft. For mye næring gir sviskader og missdannelser, eller null spiring. For lite næring gir dårlig vekst og mangelsykdommer.

Hvis man er ny på det å dyrke fram egne planter, så bør man begynne i det små, med få planter.

Hva man dyrker i er også viktig. Potta/beholderen bør være av et materiale som ikke trekker til seg fuktighet. Det bør være enkelt å gjøre reint. Den må være stor nok for det du skal dyrke i den. Ei plante er avhengig av at røttene får tilstrekkelig plass.

En "stor" tomatplante trenger ei potte på ca 20 liter. En for liten potte i forkultiveringen gir i de fleste tilfeller dårligere vekst.

I forhold til såpotter, så vil beholdere som lages av f.eks. gamle doruller eller avispapir ofte føre til at plantene lettere mugner eller tørker opp.

Såjord er typisk næringsfattig, og billigjord inneholder ofte ikke det som står på sekkene. Det er viktig å følge med på bladfarge og utviklig og gi gjødsel når planta har behov for det. Ved gjødsling lønner det seg å bruke små mengder i starten, og passe på at planten får rikelig med vann når det gjødsles. En god økologsik gjødsel for f.eks. tomater er kukompost. Det inneholder ikke 100% av det planten trenger på sikt, men er en god start. Pelletert hønsegjødsel er tilnærmet luktfri og er et veldig godt suplement til kukompost. Så lenge man dyrker inne i stua burde man riktignok være litt forsiktig med denne typen gjødsel.

Den mest kritiske fasen i en forkultivering er utplantingen. En plante som har stått i stue eller drivhus er vant med mye høyere temperaturer enn man finner ute, har ikke overflate på bladene som håndterer vind, og vil lett tørke ut og gå i sjokk. To ting vil gjøre denne overgangen enklere.
Herdng av plantene, sette de ut i skyggen en stund hver dag i perioden før utplantingen.
Tildekking. Legg over agrylduk (hvit tynn vekstduk) og fest godt. Den vil holde på fuktighet og temperatur, og beskyttte mot vind. I tillegg naturligvis en beskyttelse mot innsekter.