lørdag 13. mai 2017

Kurs i Stavanger i august!

Oftest er mine kurs på østlandsområdet, men nå kommer en gledelig nyhet!
Helgen 26. og 27. august er det kurshelg i Stavanger!
Stedet er det gamle rosedrivhuset på Sørnes i Godalen.



Følgende kurs er tilgjengelig:

Tomatdyrking

Tomater på friland og i drivhus. Nøkkelfaktorer for å lykkes. Sortsvalg, frøkilder, forkultivering, plantens ulike behov.
26. august kl 10.00 - 13.00.

Drivhusdyrking

Konstruksjon og innredning, varme og dyrketeknikker.
Gjennomgang av vanlige grønnsakskulturer i drivhus.
26. august kl 14.00 -17.00

Grønnsaksdyrking på friland

Vi snakker oss igjennom plantegrupper og dyrkingsteknikker. Sykdommer og skadedyr.
Fokus på de "vanlige"
27. august kl 10.00 - 13.00

Frøformering og plantebevaring

Enkelt om genetikk. Viktige faktorer i frøformering av selvpollinerende og åpent pollinerende vekster. Hvordan bevare en sort. Minimumskrav. Hvordan unngå uønskede kryssninger. Seleksjon av morplanter for frøproduksjon. Litt om mikroformering.
27. august kl 14.00 - 17.00

Generell informasjon: 

Ett kurs koster 400,- For ytterligere kurs til samme person gis 50% rabatt. Dvs. to kurs kr 600,- 4 kurs kr 1000,-  Påmelding på e-post: gunn.apeland@icloud.com og så kan deltakeravgiften Vippses til 99343433, Gunn Marit Hals Apeland, merket navnet på deltaker. Ta kontakt om man foretrekker faktura og kontonummer. Påmelding fortløpende, og helst innen 20. august da jeg må ha materiale til alle deltakere. Har fått høre at det er relativt god plass i drivhuset, men mulig vi må sette strek for påmelding til visse kurs om de blir veldig populære.

Siden vi er i et drivhus kan jeg ikke bruk prosjektor, kommer til å ha en TV for å vise slides. Alle deltakere får også utskrift av slides med plass for notater, for å gjøre ting enkelt.

Hvert kurs har en liten pause i midten.

Det er en del aktiviteter i dette drivhuset, og det ligger an til litt plantesalg og andre ting mens vi er der.

Innkjøring ligger i krysset Nymansveien / Østre Ring.
Man kan parkere utenfor Nymansveien 185.

tirsdag 24. januar 2017

Kurs! Praktisk dyrking av tomater!



En ting som ble etterlyst i fjor var et praktisk kurs i tomatdyrking. Hvordan man bør stelle plantene, tolke bladene, knipe tyver, tynne blomster ved behov, ta frø, og alt det der. 

Jeg har nå forberedt et lite kursopplegg over tre kvelder, hvor jeg vil prøve å lære fra meg så mye som mulig. 


Det blir to kurssteder, Geitmyra i Oslo og hjemme hos meg på Jessheim. Kapasiteten er litt bedre på Geitmyra, og vi kan ta 20 deltagere der.
Hjemme på Jessheim tror jeg at taket bør settes på rundt 12.

Kursopplegget er:

Dag 1:
Tomatteori. Ulike vokseformer og ulike vokseforhold. 
Hva må du tenke på i forkant av dyrkingen?
Krav til såpotter og voksesteder.
Vi sår, prikler og steller planter i litt ulik størrelse.

Du får med hjem frø til 3 sorter tomat som trives på friland, eventuelt noen priklede planter.


Dag 2:
Utplanting på friland og i drivhus. Stell av plantene. 
Næringsbehov i dyrkingssesongen, sykdommer og skadedyr. Hvordan forbedrer vi mikroklimaet sånn at plantene trives. Hva slags gjødsel, krav til jord, og så videre.


Dag 3:
Stell av store planter. Trimming av blomster og blader. 
Hvordan sanke frø, rense frø, osv.
Vi snakker om hvordan man avslutter sesongen.
Konservering av tomater, ulike metoder og oppskrifter.

Diskuterer erfaringer fra sesongen.

Hvis det er interesse for det, så kommer vi sikkert litt innom andre grønnsaker også.

Datoene er:

Jessheim 1: 5. mars, 7. mai og 20. august. Kl. 12.00.
Max 12 deltakere.

Geitmyra 1: 14. mars, 9. mai og 15. august. Kl. 18.00
Max 20 deltakere.

Oppdatering: 
Jessheim 2: Kurs på dagtid, hverdager. Kl. 11.00.
tirsdag 7. mars, torsdag 11. mai og torsdag 17. august.
Endring!! Kurset torsdag 11. mai utsettes på grunn av vær! Mer info kommer.

Jessheim 3: Kl 12.00.
Søndagene 26 mars, 14. mai og 27. august.
Endring: Kurset 14. mai utsettes. Mer info kommer.


Om man melder seg på til alle kursene før oppstart kommer tre kurs på 600,-
Om man velger å melde seg på til en enkel kursdag koster det 250,-

Påmelding på e-post til gunn.apeland (@) icloud.com
Kursavgift vippses til 99343433, Gunn Marit Hals Apeland. Husk å skrive hva du melder deg på til.
Og ta kontakt på SMS om du lurer på noe.


Frøbevaring og plantekulturer

De siste 100 årene har det skjedd enormt mye med frøavl, og med synet på plantenes genetiske verdi.
Vi har minimalt igjen av en del gamle landraser som ble erstattet av nyere framkryssede planteslag på 1930-tallet og senere. Det finnes ikke en eneste norsk gulrot igjen i arkivet vårt! Vi har en del frø som har blitt ivaretatt, men det er store sorte hull. 


For snart 12 år siden ble det dannet Planteklubber i Norge som skulle jobbe med bevaring av ulike norske kulturvekster. Stauder, potteplanter, frukt&bær, grønnsaker og roser. De har hatt litt varierende  aktivitet de fleste av dem, med unntak av Planteklubben for Grønnsaker som har hatt jevn stor aktivitet, mye takket være primus motor Stephen.

Jeg ble med et par år inn i prosessen, og har vært ganske aktiv siden. Jeg ser verdien av å dyrke planter som er avlet fram for norske forhold, og være med på å bevare disse gjennom bruk for ettertiden. Dels er jeg opptatt av å bevare det gamle, dels er jeg opptatt av å finne nye gode sorter som passer for klimaet vårt.

Jeg ser noen ganger på oss som driver med frøbevaring som "Vi som våker ved varmen". Vi holder det i gang, dyrker ting som står i fare for å glemmes, og enkelte går svært langt i å spre det som har vært brukt før, som igjen kan bli viktig. Vi vet ikke når vi trenger å stole på selvproduksjon igjen her i landet, om vi noen gang trenger å gjøre det. Men det vet jeg, alt som jeg kan dyrke i min egen hage og servere til familien, det gjør meg litt mindre avhengig av ting som blir importert. Det gjør oss litt mer miljøvennlige, og gjør maten vår litt renere.

Vi som driver med frøbevaring kommer fra veldig ulike bakgrunner, ulike landsdeler og ulike dyrkingsforhold. Nå i dag er Planteklubben for grønnsaker inne i sin avsluttende fase. Vi har startet en forening som skal slå sammen arbeidet i alle de gamle planteklubbene, og håper å få med alle gamle medlemmer og mange nye der.

Jeg har et håp om at vi får med folk fra mange segmenter, fra gårdbrukeren til den som har en liten rekkehushage. Fra Nord til sør, fjære til fjell. Ulike bakgrunner gjør oss sammen sterkere.

Jeg håper at det blir flere som våker ved varmen og holder frøarven og de andre kulturplantene våre igang!

Hvis du er nysgjerrig på den nye foreningen, og vurderer å bli med, så se på:
http://www.norwegianseedsavers.no

fredag 20. januar 2017

Kurs og foredrag om grønnsaker, veksthus og annet.




Jeg får innimellom forespørsel om kurs og foredrag. Det er veldig gøy å dele plantekunskap med andre, og for å gjøre det hele enklere vil jeg presantere det jeg kan holde kurs og foredrag om.



Her er foredragene jeg har klare: 

Grønnsaksdyrking.
Generelt om ulike grønnsaker, krav til dyrking og tips til hvordan man lykkes. 

Grønnsaksdyrking i utfordrende klima. 
Hva kan man få til uten veksthus om man bor litt verhardt til. Jeg drar sammenligninger fra årene jeg jobbet som produksjonsgartner på Island, og vi snakker ekstra mye om sortsvalg, mikroklima, forkultivering og annet. 
Vi stjeler en herdighetssone
Om mikroklima og hvordan vi kan forbedre vekstforholdene der vi bor. 
Hva kan gjøres for å legge til rette for plantene?

Drivhusdyrking
Hvordan lykkes med å dyrke i drivhus. Plantehelse, lys og varme, sorter. 
Hva slags drivhus? 
Hvordan bruker man drivhuset?
Og mer. 

Vertikale og horisontale hager.
Hvordan dyrke på liten plass, hvordan utnytte vegger, hvordan dyrke litt annerledes så snegler og skit ikke får tak i salaten. 
Et morsomt foredrag som har som hensikt å få i gang kreative prosesser. 

Økologisk og økonomisk ressursutnytting i hagen
Handler om hva vi setter inn i hagen, og hva vi tar ut i ulike former. Tanker rundt "hverdagsøkologi" og hva hver enkel kan gjøre for å redusere sitt klimafotspor. Små ting som gjør utslag. 
Ment for å vekke ettertanke. Ingen fasitsvar. 

Tomatdyrking på friland
Hva skal til for å lykkes med tomatdyrking på friland i Norge? Jeg går igjennom det jeg ser på som nøkkelfaktorer.




Kurs:
Drivhusdyrking (3 timer)
Vi går grundig igjennom drivhus, fra innkjøp av huset til sesongslutt. Hva kan det brukes til, hvordan gjøre det økonomisk og praktisk. Forventninger til drivhuset, og realistiske resultatet.
Arrangeres hos Nabolagshager.

Tomatdyrking (3 timer): 
Tomatdyrking i hobbyskala, drivhus og friland. Hvordan lykkes, når skal ting startes, sortsvalg, vekstforhold, osv.
Arrangeres hos Nabolagshager.

Praktisk kurs i tomatdyrking. 3 timer x 3 dager. 
En samling i mars, en i mai og en i august. Vi lærer om tomatdyrking gjennom sesongen fra såing og prikling (Jeg har klar planter på ulike stadier) til utplanting på friland og i veksthus, stell av planter, høsting av tomater, samling og preparering av frø, og ellers de temaene som deltakerne føler for å ta opp.
Det er satt opp to kurs så langt, på Jessheim og på Geitmyra. Se egen info på bloggen.

Dybdekurs i grønnsaksdyrking. Helg.
Tilsammen 12 timer fordelt på ulike tema som gir en grundig innføring i ulike grønnsaksplanter og hva de trenger, hvordan de dyrkes med mer.
Arrangeres hos Nabolagshager.

Andre aktuelle tema for kurs: 
-Matplanter fra Andes (de mindre kjente), hva fungerer i Norge, og hvordan

-Dyrking av fruktgrønnsaker på friland, hvordan tilrettelegge, hvordan lykkes.

-Hagen som øko-system, hvordan få optimal produksjon med minimal tilførsel ekstern (Her inkluderes høner og diverse andre dyr!)



Priser:
Fra Januar 2017 har jeg satt følgende priser for forelesninger og kurs booket etter nyttår:

Forelesning inntil 90 minutter: 2000,- + reiseutgifter. 3,- pr km bilgodtgjørelse eller rimeligste fornuftige alternativet kollektivt.

Kurs inntil 3 timer: 3000,- + reiseutgifter. 3,- pr km bilgodtgjørelse eller rimeligste fornuftige alternativet kollektivt.

Om du ønsker å delta på et kurs, ikke å booke meg som kursholder, kan du ta kontakt med arrangøren, eller høre med meg om det er et kurs på gang. Prisene varierer etter typen kurs.

Jeg kan også sette opp forelesninger på andre tema relatert til hagebruk med fokus på grønnsaker. Ta kontakt om du er interessert.

Kontaktinfo:
Gunn Marit Hals Apeland
Tlf: 993 43 433




onsdag 18. januar 2017

På oppfordring: "Tomater for dummies!"

Med klimaendringene vi har opplevd de siste årene er det stadig enklere å dyrke tomater her til lands. Jeg bor på Øvre Romerike, H4-5, og har en rekke tomater på friland. Og så noen i veksthus.
Siden det går mot vår og ny tomatsesong skal jeg forsøke å forklare litt om hvordan jeg dyrker tomater og hvilke hensyn en bør ta. 


Tomater er egentlig en tropisk vekst, kommer fra jungelen i sør-amerika. Å si at den liker seg i Norge er å overdrive, men vi kan få de til å fungere her.

Tomatene spredte seg med tiden til ulike deler av Europa, Russland, Sibir, diverse steder i Asia, Australia, Nord-Amerika, Afrika og egentlig overalt dit hvor det fantes folk. Tomatene har gjennom tidene tilpasset seg klimaet i det området de har vært dyrket, og bevisst avl har også hjulpet til.

I Sibir har man fått fram tomatsorter som er meget kuldetollerante. Jeg hadde en episode i fjor vår da varmen gikk i drivhuset mitt, og det var ekstrem forskjell på hvordan en del av Sibirtomatene håndterte det i forhold til de amerikanske og vest-europeiske. Å lykkes med dyrking av tomat begynner dermed allerede når man velger seg sorter.

På friland til og med H5 har disse sortene gitt gode resultater: Novinka Altai, Siberia, Ida Gold, Ljana, Latha og Bellstar. De er alle busktomater (Determinate). "Snortomater" (interdeterminate) som er blant de tøffeste jeg kan anbefale er: Nadja, Dornia, Kcimic og Korol Sibir. Jeg har en liste over planter som var lovende i 2016, men som ikke kommer på anbefalt-listen før etter 2017-sesongen.

Frøet såes i fuktig jord. Dekk gjerne med plast så man unngår uttørking. Enten et frø i hver liten potte, eller breiså i f.eks. en jordbærkurv, og prikle ut senere. Spirene trenger lys, så om du starter tidlig (før midten av mars) bør du ha tilleggslys over plantene.

Pass på at du unngår uttørking, men ikke la plantene stå i bløt. Etter at de førte bladene har utviklet seg etter frøbladet begynner man med svak gjødseloppløsning i vannet. Det finnes ulike gjødsler som egner seg, fra helt økologiske alternativer til kunstgjødsel. Det som er viktigst er å dossere rett så man unngår forgiftning ved overgjødsling, og samtidig at planten stagnerer på grunn av næringsmange. Jeg pleier å starte med ca 1/4 dossering, og øke gradvis ettersom plantene vokser.

Forkultivering av tomater tar rundt 8 uker, litt avhengig av vokseforhold. Ettersom plantene vokser vil små tyver (skudd) vise seg i bladhjørnene. På busktomater lar vi disse utvikle seg fritt, mens på snortomater må de fjernes. Visse "snortomater", som er semi-interdererminate, kan få beholde en tyv i høyde med første blomsterklasen, og på den måten gå opp på to stammer.

To eller flere topper på en interdeterminat plante vil redusere størrelsen på tomatene som planten kan produsere, og i de fleste tilfeller regner man med at volumet tomater produsert går ned om man har mer enn to stammer opp fra en rot. Det er unntak som inkluderer poding, men jeg har ikke tenkt å komme nærmere inn på de her.

En busktomat har et voksesett der den vil få en, to eller tre blomsterklaser oppover, og så stopper veksten. Den er da avhengig av tyvene for å utvikle seg videre.

I drivhus er snortomatene mest effektive, da de bruker drivhusvolum oppover. Ute i hagen foretrekker jeg busktomater, de går nærmere bakken, har lettere for å holde på varmen, og vokser ofte greit i en kald norsk sommer.

I et drivhus vil man passe på at soppsykdommer forebygges med god lufting, vanning på bakken og ikke bladene, samt umiddelbart fjerne eventuell smitte. Ute i hagen pleier jeg å legge en agrylduk over plantene ved utplanting, og la de få noen uker i fred og ro før jeg gjør noe mer. Ved utplanting blander jeg modnet hestegjødsel og hønsemøkk i jorda. Jeg ettergjødsler senere i sesongen ved å strø dette forsiktig rundt plantene.

Pass på at tomat er en del av søtvier-familien, på samme måte som poteter, gresskar, agurk, paprika, aubergin og mer. Dette må du ta hensyn til i vekstskifteprogrammet. Om du dyrker kun tomater i drivhuset bør du sette inn mye ny kompost hvert år.

Busktomater har det med å levere mange tomater på en gang, mens snortomater gir javnere tilsig til kjøkkenet. Det er bra å ha en plan for konservering av overskuddet om du har mange planter, særlig busktomater.

Planter som blir syke og dør fjernes fra voksestedet og settes i varmkompost. Dette gjelder både inne og ute, i hele sesongen. Jorda fra plantene kan gjerne bli med i komposten.

Rydd når plantene takker for seg på høsten. Grønne tomater kan tas inn og ettermodnes inne. Gjør rent veksthuset, fjern planter fra bedene. Det minker risikoen for soppsykdommer som får etablere seg.

onsdag 28. desember 2016

Romjulsplanlegging

Når den siste julepynten havner i kasser etter nyttår en gang starter jeg med såing av tomater. Og masse annet!
Nøkkelen til å få et optimalt utbytte av det jeg dyrker i løpet av sesongen er god planlegging, og det gjøres helst på vinteren.
Så om du har noen timer ledig, så sett deg ned, finn ut hva du vil, hvor mye du på realistisk vis kan få til, og hvor du kan få tak på frø. 


Det er så mye man gjerne skulle gjøre! Men min erfaring er at når jeg strekker meg lenger enn skinnet rekker så blir det dårlig greie på det meste. Første punktet i planleggingen er å kartlegge hvor man kan dyrke, når man kan plante ut ting, og generelt sånne ting som går på kapasitet.

Har du et lite drivhus eller er det vinduskarmen som gjelder? Når er det økonomisk å starte oppvarmingen av drivhuset? Når er det lys nok til at man kan så i vinduskarmen? Trenger jeg ekstra-lys i år?

Det er også viktig å lese seg opp på de ulike plantene en vil dyrke. Noen krever ekstrem lang tid i oppal, mens andre er lynraske og hvis du planlegger kan du ha flere avlinger på samme stykket.

Ute i hagen kan man tenke over om det passer å sette raske planter mellom planter som vokser tregere men blir store. Som salat mellom kålplanter. Man høster salaten, og da får kålen breie seg ut mer.

Hva kan direktesås, og hva må forkultiveres? Og er det du finner på nett helt rett for ditt klima? Norge er et langstrakt land med ekstreme variasjoner fra sør til nord, fra fjord til fjell.

Jeg forkultiverer paprika, tomater, chili og aubergin inne i stua. De går ut i drivhuset når temperaturen der er varm nok. Jeg har varmeovn, men ønsker ikke å fyre alt for mye "for kråka" så vinduskarmen er et greit sted å begynne. Jeg har også et ekstra lys over plantene. Agurk, squash, meloner og sånt venter jeg med å forkultivere til drivhuset er i gang. Min erfaring er at disse plantene trives dårlig i tørr stueluft. Mulig det er varmepumpen vår sin skyld, men det er ikke lurt hos meg å forkultivere disse i åpen stue.

Planene mine går også på sortsvalg. Hvilke tomater passer bra? Hva slags gresskar skal jeg satse på i år. Å velge rett sort er vesentlig for at man skal få en grei avling. Enkelte tomater trives utmerket utendørs på H5, mens andre må ha drivhus med oppvarming her hos meg.

Skal du ha kål i år? Hvilke skadedyr og sykdommer herjer i kålen der du bor? Hva skal du gjøre for å unngå skader?

Jeg er så heldig at neste sommer har jeg fått låne et mål åker der jeg kan dyrke mais, quinoa, bønner, erter og diverse andre grønnsaker i større målestokk. Jeg gleder meg til å dyrke ut krysninger, formere opp frø og klimateste planter. Jeg gleder meg også til å kunne høste et stort overskudd grønnsaker for husholdningen.

I løpet av vinteren har jeg satt meg spesifikke mål for hva som skal dyrkes, og ca hvor mange kvadratmeter jeg trenger til ulike ting. Det gjør at jeg vet når jeg må i gang med å forkultivere ulike planter, ca hvor mye jeg trenger og hva slags frø som skal bestilles. Jeg havner dermed ikke i en stressa situasjon hvor jeg bruker planter og frø av en type jeg egentlig ikke ville ha, for det var den eneste tilgjengelige.

Lykke til med hagedrømmer og hageplaner for neste år!

Ps: Tomatene jeg sår i januar er for drivhuset mitt!

onsdag 7. desember 2016

Plante-prepping


De som ser litt på amerikansk TV-underholdning har muligens snublet over begrepet "Preppers". TV-show om mennesker som bor innpå åsen med hagen full av bilvrak (metallet er verdifult), en større våpensamling og klargjort nødbunker med det som trengs når sivilisasjonen som vi kjenner den går under. 


Det jeg ønsker å gjøre med grønnsakene mine kan sies å være innen "prepper" segmentet. Litt i den andre enden av skalaen. Jeg ønsker å finne gode sorter som trives her vi bor. Tomater som går fint på friland. Nye næringsrike grønnsaker. Frø og korn som kan dyrkes og brukes til menneskemat eller husdyrfor. Hvorfor har vi ingen god flintmais i Norge? Kan vi dyrke mer frø i småskala? 

Det er en trend i dag, grønnsaksdyrking. Og jeg har faktisk sett argumenter for å kjøpe en vilkårlig pakke med frøpakker for lagring i fryseren, kjekt å ha om det blir krise, visstnok. Derfor tenkte jeg å skrive litt om hva som skal til for å forsørge seg selv i større grad med grønnsaksdyrking i en småskalaproduksjon. 

1. Sortsvalg. Det finnes tusenvis av sorter tilgjengelig. Velg sorter som passer for ditt klima, og helst som du selv kan produsere frø på, slik at du blir uavhengig. Husk at ved egen frøproduksjon, så må kryssbestøvede vekster dyrkes i et visst antall for å unngå innavl. 
Husk også at enkelte F1-hybrider som er på markedet i dag (særlig vanlig med kål) er genmodifisert slik at plantene er arvelig hankjønnssterile. Det gjør at du aldri kan bruke de til egen frøproduksjon. De er genetiske blindveier. 

2. Ikke vent! Ikke vent på katastrofen med å dyrke dine egne grønnsaker! Begynn i dag, så er du med på å gjøre katastrofen mindre om den dagen kommer at du trenger å kunne falle tilbake på egen produksjon. Lær deg å dyrke grønnsaker mens det fortsatt er morro, ikke stress og mas! For om det blir krise en dag kommer du til å være glad for at du har kunskaper til å få noe ut av den jorda du har tilgjengelig. 

3. Nettverk! Kom deg inn i et nettverk der du lærer mer og får tilgang på frø fra sorter som trives hos oss. Bli for eksempel med Norwegian Seed Savers, og vær med på å ta vare på gamle norske kulturgrønnsaker samtidig som vi tester ut nye spiselige planter som passer for klimaet her. Bytt frø og skaff deg et godt utvalg sorter. Skaff deg erfaring med hva som fungerer hos deg. Test ut og kanskje til og med kryss fram noe nytt! Det er kjempegøy! 

Jeg håper du vil begynne å dyrke mer av grønnsakene dine selv. Ikke fordi 3. verdenskrig er på vei, eller fordi Trump ble president, eller fordi du har lest en konspirasjonsteori på nettet. Jeg håper du kan dyrke mer av maten din selv for å oppleve gleden av å spise en egen avling. Tryggheten ved å ha mat som du vet er produsert uten gift! Man kan dyrke mye i Norge. I en villahage på Jessheim, total tomtestørrelse er 1050m2, har jeg enkelte år dyrket nok til at familien har vært selvforsynte med frukt, bær og grønnsaker fra midten av juni til et stykke ut i oktober! 

Kanskje kommer den dagen da vi i Norge er mer avhengig av egenprodusert mat. Vi ser at det internasjonale samfunnet endrer seg som aldri før. Krisen kan komme hit også. Den dagen kommer jeg til å være glad for å ha testet ut over 60 sorter tørkebønner og nærmere 200 ulike tomater, i tillegg til veldig mye annet. Fram til da dyrker jeg grønnsaker i første rekke fordi det gir meg mye å dyrke mat til familien min. For at grønnsaker er kos, og for at jeg vil at ungene har et forhold til hvor maten kommer fra.