Dyrk det selv! : I Åke Trudssons hage

Åke Trudsson er "The Grand Old Man" innen svensk plantesamling, planteforedling, tomatdyrking, og i det hele tatt alt som har med planter å gjøre! Han er nyskapende, nytenkende, lar seg ikke stoppe av klimaet og andre uvesentligheter, og et oppkomme av kunskap!

Det var ikke små mengder med hvitløksavling!

Høsten 2017 var jeg så heldig å få komme på et privat besøk i hagen hans, takket være min venn Søren som er en av de få som har direkte kontakt med denne noe tilbaketrukne guruen.

Da vi kom, så hadde han alt besøk. En delegasjon vurderte resultatet av bærforedlingen hans, og diskusjonene gikk på hvilke sorter som skulle inn på det svenske markedet. Når det andre besøket hadde gått fikk vi litt alenetid, og en omvisning på anlegget. Ja, jeg kalte det hage i overskrivten, men jeg tror det var minst 10 mål! I milde Skåne, og i tillegg var mikroklimaet kraftig forbedret med skjerming, treplanting og spesialdesignede plantebed.

Store saftige hvitløker! Så langt øye rakk!

Det som var mest åpenbart, helt med en gang, var at nå var hvitløken høstet! Flere titalls sorter, pent buntet sammen og lagt til tørk. Åke satser hardt på Hardneck hvitløk, men har også en hel del Softneck. (Dvs refererer til hvorvidt stilken er myk eller stiv. Den stive passer best for kjørligere strøk)

Duften av hvitløk var noe overdøvende, men for en opplevelse å se alt dette på et sted! Enorme, vakre løker! Hver med sin histore, og enkelte muligens noe dunkle veier til Sverige.

Åke viser fram noen bed. Søren med ryggen til.

Hvitløk er en av Åkes mange hjertesaker, og han kan de på detaljnivå. Han er i stand til å skille alle disse sortene fra hverandre ved å studere løl, stilk, blader og blomsterstengel. Løken han selv ikke bruker til sett var øremerket for salg på visse hagemarkeder. Heldige de som fikk mulighetene til å kjøpe godsakene!

Åke sysler med så mye, og i løpet av rundturen rundt på anlegget fikk jeg se forsøk han har gående med gulrotkryssniger, hans egne jordbær, kål, og mye mye mer! Man kan nesten si "nevn en plante, og han har jobbet med den".

Bare i forbifarten fikk vi høre om eksperimenter med gulrot, fikk se kåldyrkingen. Det var planter hvor du snudde deg, og alle var spesielle!

Kålplante og blomstrende gulrot.

En av de tingene jeg husker best var da han ba meg om å smake på stikkelsbærene! Mine stikkelsbær er små, ikke veldig gode, og noe man kanskje plukker for å hive med i "blandingssaftkjelen". Åkes spesielle stikkelsbær var som konfekt! En eksplosjon av smak, store som plommer, og nydelig konsistens! Dessverre fulgte han veldig godt med da vi studerte buskene og smakte på bærene, jeg tok definitivt ikke sjansen på å knipe meg stiklinger.

Eller nei, jeg hadde aldri vært så frekk at jeg hadde stjålet fra den gamle mesteren. Men du verden så gjerne jeg skulle forsøkt meg på enkelte av disse plantene.

En av mange stikkelsbærbusker! Store, søte gode bær!

Åke har et system med staudegrønnsaker, frukttrær, bærbusker, andre flerårige planter, diverse grønnsaker som dyrkes som ettårige, og i det hele tatt, veldig mye av alt! Inntrykket kan kanskje virke kaotisk, men han hadde stålkontroll på hva som var hvor, og hva de ulike trengte.

Han har utviklet sin egen type høybed for dyrking av grønnsaker, og med noen års mellomrom vil et bed graves i stykker, få en ny kjærne med hestemøkk i store mengder, og jord utenpå. Dette dyrker han så i, og grønnsakene betaler ofte bra for det å få varme røtter.

Har aldri smakt maken til Åkes stikkelsbær!

Frukttrærne er en annen histore. Åke har som mål å få til en god aprikos for Skåne. En mer herdig aprikos, en som leverer varene. Han har en hel skog med frøplanter der han tester ut sorter, krysser på nytt og planter ut mer. Han har også valnøtter. Store kraftige nøttetrær! Alt som er spiselig av frukt, bær og grønt, det interesserer Åke. Å finne ting man kan dyrke her i nord. Å gjøre tingene bedre enn de var!

I epletreavdelingen fikk jeg meg virkelig noen overaskelser! På ett eller annet tidspunkt muterte et stakkars epletre, og ble krypende. Denne egenskapen ble fanget opp av russiske planteforedlere, og de brukte dette treet inn i kryssninger med mer vanlige epler. Resultatet ble et krypende epletre med god frukt som kunne overvintre under snøen i Sibirs ubarmhjertige vintre!

Verden ville blitt et fattig sted uten mennesker som Åke. Jeg er ytterst takknemlig for å ha fått lov til å komme på besøk, en opplevelse som aldri glemmes!