Å tenke litt mer økologisk i hverdagen

Økologisk mat har blitt et moteord. Hoteller bruker det usparet i «grønn» markedsføring, såkalt «grønnvasking», mens de lærde strides om kunstgjødsels påvikning av landbruket, plantevernmidler, miljøkonsekvenser og biedød i stor skala. 

Vi bor i et land som er velsignet og forbannet med et hardt klima. Velsignet fordi mye av skadedyrene som andre land sprøyter maten sin mot ikke tåler oppholdet her i nord. Forbannet fordi sommeren er veldig kort og vinterene er harde. Derfor er det mye som ikke kan dyrkes hos oss. 

Konsekvensen av dette er at norsk frukt og grønnsaker er mindre utsatt for sprøytemidler enn mye av det som importeres fra sydlige strøk. 

Vi må ha tungen rett i munnen når vi snakker om økologisk mat. Vi må se på helheten. Er en økologisk agurk fra Spania virkelig «økologisk» når den har vært kjørt helt hit? Er en lagringsfølsom grønnsak sunn og frisk etter ukesvis på kjølelager? 

Hva kan vi gjøre for å ha et litt mer økologisk tilrettelagt forbruk? 

Det ene er å si oss tilfredse med de grønnsakene som passer årstiden vår. At vi velger vekk f.eks. sukkererter fra Afrika, asparges fra Chile og diverse luksusbær og frukt fra andre varme strøk. At vi heller bruker grønnsaker som kan dyrkes her i nord og lagres over vinteren. Frukt som tåler lagring, eller i det minste ikke kommer veldig langt vekk fra. At man velger det mest lokale alternativet når du har flere å velge imellom. Heller er kreativ med oppskrifter og bruk. Ofte kan de «vanlige» grønnsakene våre være vel så gode om man legger litt omsorg i tilbredningen. 

Den positive siden av dette er at da får man variasjon i kosten etter årstiden. Når det igjen kommer sesong for ulike grønnsaker får man gleden av å be de inn på kjøkkenet på nytt. 

Man koser seg med sesongens grønnsaker, istede for å ha sesong for alle grønnsaker hele året. 

Det andre er å velge så økologisk som mulig av de alternativene som finnes, og som er kortreiste. Det brukes mange steder alt for mye plantevernmidler. Effektene av restene av plantevernmidler vet vi for lite om i dag. Man får stadig høre at det ene og det andre i praksis er ufarlig, og et ti-år eller to senere så viser der seg å være langt fra sannheten. Tommelfingerreglen min for å velge maten med minst plantevernmidler er å se på hvor den er produsert. Desto lenger sør i Europa, desto bedre klima og desto mer behov for plantevernmidler. Dermed blir den kortreiste maten mer økologisk i mer enn en forstand. 

Og om du har mulighet, vurder litt hage- eller balkongdyrking. En stor potte med et par agurkplanter kan gi et verdigfult tilskudd til kjøkkenet. Bytter du ut noen prydvekster med grønnsaker kan du få både dekorative og nyttige planter i hagen.