Våronn og så-tid

På denne tiden av året strekker dagene aldri til! Det er så mye man skulle ha gjort! Helst i går!
Jeg husker fra "gamledager" og landbruksskolen at det var sagt at en dag om våren tilsvarer en uke om høsten. At en dags forsinkelse nå når alt gror som om det får betalt for det vil gi en ukes forsinkelse senere når ting går i saktere tempo. 

Jeg gjør det jeg kan for å spare tid, så jeg forkultiverer bønnene mine. De som sås i drivhus i starten av mai for så å plantes ut i slutten av mai er mye raskere enn de som såes når jorda er varm nok for bønner. Bønner som såes for tidlig i kald og rå jord råtner. Det har jeg prøvd!

Mange planter fungerer best med forkultivering. Det jeg sår i starten på mai er bønner, mais, salat, kål og vårløk. De tre sistnevnte sår jeg flere ganger utover våren og forsommeren for å sikre en javn tilgang.

Nå er 17. mai like rundt hjørnet, og tradisjonelt planter man en del ut på den tiden. Det viktigste her er nok å følge med på langtidsmeldingen. Ikke plant ut ting når det er fare for frost! Og husk å aklimatisere de, herde de og dekke de med fiberduk! Gi de en myk overgang, så vil de raskere komme seg til hektene etter utplanting og vokse videre.

Det finnes så mange slags sorter og kultivarer! Mye rekker du fortsatt å skaffe deg, og så til eget bruk!
Hvorfor ikke ha noen bønner i blomsterbedet? Eller litt salat eller ruccola som kantplanter? En god miks av blomster og grønnsaker rundt huset! Eller på balkongen. I verste fall vinduskarmen.

Frø fra øst

Jeg har funnet en nettside i Estland som selger frø fra Øst-Europa og Russland. De har et utrolig utvalg av sorter for en rimelig penge. To problemer: De tar ikke kredittkort, man må bruke PayPal, og all tekst er på Estisk og Russisk...

Uansett, med hjelp av Google Translate og kreativ tenking, så klarte jeg å plukke en del sorter av tomater, agurker, squash, gresskar og mer, som skal testes i hagen i sommer.

Særlig tomatene er interessante, da jeg er aktiv på å teste ut sorter for å se hvordan de liker den norske sommeren.

Jeg har et ønske om å kunne presantere disse tomatene utover sommeren når jeg ser hvordan de liker hagen min og stellet de får. Det hadde vært fantastisk om vi greide å finne flere gode utetomater for norske forhold.

Og bildet, det er fra hagen min sist sommer. Nakenfrøgresskaret Olga. Som de også solgte på denne siden, viste det seg.

Forkultivering - å få mer ut av den sesongen man har

En del vekster er man nødt til å forkultuvere for å rekke å få resultater. Tomater og agurk er blandt dem. Om man direktesår de, så vil fruktene oftest ikke rekke å modne her hos oss. Andre er såpass små som frø og spire at det er vanskelig å passe de om man sår direkte i bedet. 

Nå er vi inne i høysesongen for forkultivering, og jeg tenkte å synse litt om hva og hvordan.

Hva trenger du? Jord, lys, passe temperatur, plass, noe å så i.


Jorda kan være enten såjord, som er det tryggeste, eller plantejord. Plantejord inneholder mye torv, og man må være forsiktig så den ikke blir alt for vår når man gjør den klar. Plantejord som har ligget lenge i sekker kan være problematisk, den er alt for tørr. Om man tilsetter vann, så blir den fort alt for våt. Frø har ikke godt av veldig våt jord, da mugger de lett. Såjord kan være tryggere å starte med, men den er næringsfattig og du må da begynne å tilsette næring tidligere etter at det spirer. (Dvs. etter at planta har fått kimblader og har et bladpar på gang, veldig tynn næringsoppløsning)

Lys er kritisk. Lys i passe mengde avgjør om du får en lubben og struttende plante, eller noe langt som bare strekker seg. Nå begynner sola å stå høyere, så et sørvendt vindu kan gi nok lys. Best er det å ha litt ekstralys, rigge opp et plantelys som gir spirene en god start i livet.

Temperatur avhenger av hva man sår. Enkelte planter, som paprika og chili, elsker høg temperatur. 20-24 grader er fine saker for dem. Andre spirer best på 16-18 grader. Dette må man lese seg opp på før man starter. Om man har plantene i stua, så er det kanskje ikke så mye man kan gjøre for å regulere temperaturen for å tilpasse seg det man sår, andre hensyn veier også tungt. Om man har flere ulike sorter som egentlig skal ha ulik temperatur, så får man forsøke å legge seg på et middels nivå.

Plass til å så er en ting, men hva med å prikle? Om man er ivrig, så blir det fort noen potter med frø. Og om man er litt generøs, så kan det fort bli nokså mange frø i en pakke. Og så vokser jo småplantene! Hva da? Jo, da må man prikle, få de over i egne potter, så de får plass til å utvikle seg. Og da snakker vi om at ting kan bli plasskrevende!

Når du prikler, så velg ut de største og beste spirene. Ikke føl deg tvunget til å potte opp alt selv om du har sådd det. Det er enda værre å kaste potter med store planter enn småspirer. Du kan evenutelt bytte med andre som sår selv, kanskje de har en "prikledott" med noe du har lyst på, og bytter mot ditt overskudd?

Og så er vi inne på det siste oppramsingspunktet mitt. Noe å så i. Nette flommer over av kreative potter av ymse slag. Jeg har sett folk så i doruller, eggeskall, eggekartonger, melkekartonger, kjøttdeigformer, potter av avispapir, og en hel del mer. Hva er det som gjør at noe er godt egnet til å så i, og annet er mindre egnet?

Mine krav til en god såpotte er at den skal være drenert, lett å reingjøre, ikke være av materiale som fremmer mugg og annet svineri, stabil i formen selv i våt tilstand, tåle håndtering, og ikke koste det hvite ut av øye. Jeg er for gjenbruk, om man er fornuftig, og bruker gjerne såpottene mine i flere sesonger. Men jeg sår ikke i ting laget av trefiber (doruller, eggekartonger og avispapirpotter), for det har lett for å mugge. Jeg er skeptisk til melkekartonger. Det kan fort bli veldig tett, og om man ikke har rengjort absolutt alt, så kan melkerester gi mugg en kick-start. Kjøttdeigformer har hel bunn. Om man lager hull (og vasker de godt) så kan det fungere. Eggeskall med spirer i har jeg sett på et bilde. Her tror jeg drenering er vanskelig (de sto i en eggekartong), det er lite jord rundt hver spire, utsatt for uttørking eller drukning, og litt vanskelig å plante ut.

Når jeg har en del frø, mer enn det som går i en liten firkantpotte, så sår jeg i jordbærkurver. Det kan man kjøpe på en del gartnerier, koster veldig lite, og kan brukes flere sesonger. De har en god struktur, passe mye hull under, og man kan fylle et typisk såbrett (sånt svart stort) med akkurat 8 stykker. Genialt! Jeg er så heldig at her på Jessheim har vi et suverent hagesenter, Sven Myrvold As Planteskole og Hagesenter og der får man såutstyr av god kvalitet relativt billig. Priser langt under det Plantasjen har.

Man kan også så direkte i såbrettene. Da er det en fordel om man har den typen med dreneringshull i bunnen, hvis ikke må man være ytters forsiktig med vanningen. Men det er mest aktuelt om man skal så veldig store mengder av hvert slag.

Man bør bestrebe seg på å spre frøene så godt som mulig. Det gir bedre småplanter. Etter at frøene er i såpotta kan man dekke med et lett lag tørr torv, vermakulit eller annet materiale. Kan også være en fordel å dekke med klar plast om det er fare for at det tørker ut.
Enkelte frø er følsomme for tørr luft, det kan føre til at frøet ikke løsner fra kimbladene. Om man ikke får bløtet opp frøet og pirket det av vil planten i verste fall bli ødelagt.

Snart er vi der igjen!

Enda en høst har gått som en røyk!
Snart er alle vinduskarmer grønne hos meg igjen. Gleder meg veldig til plantene blir flere og dagene lengre.
Hvorfor bruker jeg egentlig så mye tid og ressurser på å dyrke planter, skaffe tilveie frø og lese meg opp på ulike sorter? Det er jo de som mener det er enklere og greiere å handle grønnsakene i butikken. 

Jeg dyrker maten min selv i så stor grad som mulig fordi jeg vil vite at opplaet har vært sånn jeg vil ha det, at plantene ikke har vært sprøyra med gift, at avlingen ikke har vokst ved siden av en 4-felts motorvei. Jeg vet når jeg spiser egen avling at den er så økologisk som jeg har mulighet til å få den, og ikke noen jeg kunne kjøpt i butikken ville vært et bedre alternativ.

Og så smaker det selvsagt mye bedre enn alt som man kan kjøpe, særlig det som har vært innom et kjølelager!

Jeg har noen spekulasjoner for det nye året. Jeg har blitt bedt om å selge planter på noen hagearrangementer. Jeg var på ett i fjor, for morro skyld, med litt overskuddsproduksjon. Men om jeg skal være med på det samme i år, og i tillegg de andre der jeg er oppfordret til å komme, da må jeg nok så en hel del ekstra.

Har jeg kapasitet til det? Tja. Jeg kan få det, om vi setter opp et plasttelt i vår som jeg kan bruke til oppal når ting begynner å ta plass. Har jeg lyst til det? Ja, egentlig. Å stå på et marked og selge planter er mer enn bare å tjene penger. Jeg treffer hageinteresserte, kan spre hageglede, og kan gi andre sjansen til å prøve sorter som man ikke får tak i på noe hagesenter.

Så der ser ut som om jeg i tillegg til å ha etablert et "Mikrobruk" her hjemme også får et "Mikrohagesenter" til våren. Jeg vil produsere opp ekstra tomater, paprikaer, chili, agurker, gresskar, vintersquash, squash, mais, bønner, auberginer, meloner og annet, og se hvordan det går.

Jeg håper det er interesse for plantene mine, og at jeg treffer mange hyggelige hagemennesker.

Målet for meg vil fortsatt være å dyrke ting selv, men også å få andre til å dyrke mer grønnsaker. Har fått gode tilbakemeldinger fra folk som fikk planter av meg i fjor vår. Det inspirerer til å prøve.

Det er så mange gode grønnsaker som vi kan få til, her på berget! Vi må bare finne de rette sortene!

Bønner i hagen

Min barndoms bønner var gule og grønne lange ting som enten ble snittet og kokt eller bare kokt. Godt syntes jeg aldri det var, men det var en viktig grønnsak for min bestemor. 

Selv har jeg ikke prioritert det mye de siste årene, har dyrket plantearven-bønnene mine noe, men mest satset på erter. Det er enklere med erter. Såes direkte, tåler en kuldebølge, ikke noe tull.

Men så her sist vinter fikk jeg et innfall. Jeg ville dyrke bønner som kunne tørkes. Der man brukte frøene. For de liker jeg faktisk!

Men så er det klimaet her på Jessheim, da. Bønner er varmegriser! Hvordan får man til avling? Hvor får man egnede frø fra?

Jeg heiv meg på nettet og leste meg opp på diverse
bønner. Siden sommeren her er heller kort, så var det kritisk å finne tidlige, kuldetollerante sorter. Det viste seg at svenske og danske frøsamlere alt har funnet en del som egner seg i nord, så jeg startet med det. Meldte meg inn i SESAM for å kunne be om frø, og var så heldig at Kirsten og Søren hos de danske frøsamlerne ga meg et utvalg av sine beste bønner. Videre hadde jeg Klosterbønner fra Larvik fra Plantearven (den norske frøsamlerkluben) og hadde Eva liggende, en klatrebønne som jeg fant inne på de svenske listene.

Her hos meg må bønner forkultiveres! Det er det jo mye annet som må også, og drivhuset er temmelig trangt en periode om våren. Jeg synes det er mest effektivt å forkultivere bønner i skogplantebrett. Helst sånne med litt store hull i. Det gir optimalt med planter pr kvadratmeter i oppal, samtidig som bønnene får en del volum til rota. Jeg sår i plantejord, dytter frøene litt ned i plantehullet, og setter bønnebrettet på et brett som er hevet fra bakkenivå så man unngår kulde fra jorda. Bønner har det med å rotne om de blir sådd i for kald jord. Det er hovedgrunnen for at jeg forkultiverer.

Viktig å passe på vanning og gjødsling. Jeg har plantene inne til jeg er trygg på at det ikke lenger er nattefrost. Man kan med fordel ha en akrylduk over plantene etter at de er plantet ut i åkeren.

Bønner har knoller på røttene som fikserer nitrogen fra lufta. Dermed har de mindre behov for nitrogengjødsel enn mange andre kjøkkenhagevekster. Mine ble gjødslet med kompostert hestemøkk i sommer, og det gikk helt utmerket.

I hovedsak, så er buskbønnene raskere enn klatrebønnene. Jeg har hatt 5 sorter klatrebønner og en rekke buskbønner. Resultatet er nå for lengst høstet, og resultatet enten lagret i fryseren for hurtigkoking (tar da bare 10 minutter) eller tørket til frø, for neste års bruk eller byttemiddel.

Det har definitivt gitt mersmak, og det er gøy å se hvilke forskjeller man har i avling, vekst og størrelse.

Neste år blir det bønnedyrking en gang til, og jeg håper at jeg da har enda flere bønner å prøve ut. Målet er å finne gode sorter som egner seg i vårt klima. Enkelte sorter er svært lovende!

Høna og egget

Jeg har det siste året mast hull i hodet på den stakkars snille mannen min, og i sommer fikk jeg endelig samtykke for å starte med høner. Tirader om innhold i egg og kylling hadde ført fram.
Vi bygde et hønsehus og kjøpte 6 utrangerte burhøner fra Hvam videregående. De var 60 uker da de kom til oss, og hadde vel aldri sett åpen himme og grønt gress tidligere. 

 Hønene fikk jo litt av en overgang, men etter hvert så vendte de seg til det. Fjærdrakten ble bedre, og det kom en del egg. De ble fastere i fisken, og flinkere til å gå opp og ned stigen.

Samtidig, så hadde jeg fått tak i en rugemaskin (fra Amazone.co.uk) som tok hele 48 egg for en rimelig penge. Rugeegg ble skaffet, litt av en blanding egentlig, og maskinen startet. Husets yngste fulgte spent med, og lærte en hel del naturfag i praksis.

Vi var uheldige med strømbrudd da de skulle klekke, og endte opp med 17 kyllinger av diverse slag. De fikk flytte inn i drivhuset da de ble for store for kassen de bodde i, og snart måtte plantene mine ut av det samme drivhuset. I teorien kan de fint bo der i vinter, men jeg håper vi får den andre "hønsehytta" ferdig. Planen er at der hønene er nå skal vi ha kylling over sommeren, og hønene skal ha et litt større hus. Selvsagt med uteområde, lys og gode forhold.

Jeg ønsker flere ting ut av dette hønseprosjektet. Jeg ønsker meg sunne, gode egg. Jeg ønsker en ekstraproduksjon av dyr, som gir meg slaktefugl. (Må huske å ikke ta dverghøneegg neste gang!) Jeg vil bli kvitt avfall fra kjøkkenet og sette det inn i kretsløpet her hjemme. Jeg vil få hønsegjødsel til hagen for at plantene mine vokser bedre.

Det at jeg lar kyllingene bo i drivhuset i høst er faktisk ikke så dumt. De har varmelampe, og har et helt fint liv der. Det er god temperatur, jeg mener det vil gjøre at det blir mindre risiko for at insekter (lus, trips, spinnmidd) som eventuelt har albuet seg inn i drivhuset i løpet av denne sesongen vil dø ut nå i høst i steden for å gå i dvale.

 Nå er det et prøveprosjekt, for vi har noen spørsmål. Hvordan fungerer det å fore opp kylling selv? Greier vi å spise det vi forer fram? Er det god mat? Hvordan trives vi med hjemmelagde egg? Blir det bråk eller mye lukt. Noe har vi fått svar på.

Eggene er suverent gode. Mye bedre enn de fra butikken. Jeg skifter ikke frivillig tilbake. De gamle Hvam-hønene er ikke så produktive, men 2-4 egg om dagen kan jeg si meg fornøyd med. Vi vurderer å slakte de gamle så snart dverghønene begynner å produsere. Det burde bli nå i desember. Da blir de gamle til hønsefrikkase etc. Hanekyllingene skal slaktes, tror vi har 4-5 haner på 17 kyllinger, og det er faktisk mye mindre enn ventet. 3 dverg-kockin haner, en som er miks av dvergkockin og silke, og en som jeg misstenker for å være hane som er stor. Det viser seg nok.

Jeg har så langt veldig positive erfaringer med dette, og håper vinteren kommer til å gå fint.

Bodø Andelslandbruk - En dag i åkern.

 Noe av det artigste jeg gjør er å besøke entusiaster som drar i gang dyrkingsprosjekter for folk flest. Å gjøre terskelen lavere for å produsere egen mat er fantastisk. 

Siden jeg hadde veien om Bodø, og min gamle venninnne fra Kongsberg har fått øynene opp for hagebruk, så tilbød jeg meg å holde et foredrag om de tingene jeg kan (gratis i anledning dagen) for å gjøre mitt til at entusiastene får litt faglig påfyll.

Bodø andelslandbruk får disponere 4 mål med åker, og drives både med ansatt gartner over sommeren og medlemmenes deltagelse.

Man får høstelister hver uke når det er noe å høste, noen har med seg litt kaffe, man tar et tak i luking eller andre prosjekter, og ungene løper rundt og har det gøy.

Her kommer det mennesker med bakgrunn fra landbruk eller hagebruk, sammen med noen som kan litt og andre som er helt på begynnerstadiet.

Ketil, bonden som eier gården, bidrar med råd og veiledning, og han fortalte meg at faren hans, som nå er godt voksen, blomstrer opp på grunn av alle menneskene som har begynt å komme. Senior kjører traktor og hjelper kollektivistene med deler av arbeidet.

Det er nesten merkelig hvor godt humør folk blir i, når de kommer sammen på denne måten og dyrker jorda. Det er en læringsprosess på mange nivåer, og flere av medlemmene har parceller i den økologiske hagen i Bodø eller planer om å få seg en etter hvert.

De som har vokst opp uten ha ha foreldre eller besteforeldre som har gitt opplæring i grønnsaksproduksjo, eller aldri har gått på noen landbruksskole eller gartnerskole, de blomstrer opp av å få jord på fingrene og kjenne på kontakten med naturen.

Jeg er imponert over arbeidet som legges ned i Bodø andelslandbruk, og håper mange flere følger i disse forsporene. Alle monner drar, og det vi kan dyrke selv trenger vi ikke å kjøpe!