torsdag 16. oktober 2014

Bønner i hagen


Min barndoms bønner var gule og grønne lange ting som enten ble snittet og kokt eller bare kokt. Godt syntes jeg aldri det var, men det var en viktig grønnsak for min bestemor. 


Selv har jeg ikke prioritert det mye de siste årene, har dyrket plantearven-bønnene mine noe, men mest satset på erter. Det er enklere med erter. Såes direkte, tåler en kuldebølge, ikke noe tull.

Men så her sist vinter fikk jeg et innfall. Jeg ville dyrke bønner som kunne tørkes. Der man brukte frøene. For de liker jeg faktisk!

Men så er det klimaet her på Jessheim, da. Bønner er varmegriser! Hvordan får man til avling? Hvor får man egnede frø fra?


Jeg heiv meg på nettet og leste meg opp på diverse
bønner. Siden sommeren her er heller kort, så var det kritisk å finne tidlige, kuldetollerante sorter. Det viste seg at svenske og danske frøsamlere alt har funnet en del som egner seg i nord, så jeg startet med det. Meldte meg inn i SESAM for å kunne be om frø, og var så heldig at Kirsten og Søren hos de danske frøsamlerne ga meg et utvalg av sine beste bønner. Videre hadde jeg Klosterbønner fra Larvik fra Plantearven (den norske frøsamlerkluben) og hadde Eva liggende, en klatrebønne som jeg fant inne på de svenske listene.

Her hos meg må bønner forkultiveres! Det er det jo mye annet som må også, og drivhuset er temmelig trangt en periode om våren. Jeg synes det er mest effektivt å forkultivere bønner i skogplantebrett. Helst sånne med litt store hull i. Det gir optimalt med planter pr kvadratmeter i oppal, samtidig som bønnene får en del volum til rota. Jeg sår i plantejord, dytter frøene litt ned i plantehullet, og setter bønnebrettet på et brett som er hevet fra bakkenivå så man unngår kulde fra jorda. Bønner har det med å rotne om de blir sådd i for kald jord. Det er hovedgrunnen for at jeg forkultiverer.

Viktig å passe på vanning og gjødsling. Jeg har plantene inne til jeg er trygg på at det ikke lenger er nattefrost. Man kan med fordel ha en akrylduk over plantene etter at de er plantet ut i åkeren.

Bønner har knoller på røttene som fikserer nitrogen fra lufta. Dermed har de mindre behov for nitrogengjødsel enn mange andre kjøkkenhagevekster. Mine ble gjødslet med kompostert hestemøkk i sommer, og det gikk helt utmerket.

I hovedsak, så er buskbønnene raskere enn klatrebønnene. Jeg har hatt 5 sorter klatrebønner og en rekke buskbønner. Resultatet er nå for lengst høstet, og resultatet enten lagret i fryseren for hurtigkoking (tar da bare 10 minutter) eller tørket til frø, for neste års bruk eller byttemiddel.

Det har definitivt gitt mersmak, og det er gøy å se hvilke forskjeller man har i avling, vekst og størrelse.

Neste år blir det bønnedyrking en gang til, og jeg håper at jeg da har enda flere bønner å prøve ut. Målet er å finne gode sorter som egner seg i vårt klima. Enkelte sorter er svært lovende!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar