Yacon - den store frodige med den gode rota.

En av skattene som har funnet veien inn i hagen min i år er yacon. Jeg hørte om den i vinter, og var fra meg av lykke da Kirsten Hedegaard ga meg en. Hun har til og med forsynt meg med grundige instruksjoner på hvordan den skal dyrkes, og stilt opp pr facebook og besvart spørsmål ettersom de har meldt seg. 

Det er en kraftig sak. Bør dyrkes på friland, da planten lett blir en og en halv meter, sier Kirsten. Min er så langt beskjeden. Mulig jeg hadde den i krukke for lenge, var redd den ikke ville få det godt nok i jorden her hos meg. Det var til jeg forsto hvilket stort beist den blir.

Den setter to sorter røtter. En lang, litt spiss, som minner om en mellomting mellom georginerøtter og japansk reddik. Og en rund knoll som brukes som yngelknoll for å starte neste års planter. Man skal ta hele rota opp om høsten, og kan da brekke av de fleste "reddik-røttene". Et par av disse bør få sitte igjen i krona. Kirsten anbefaler å legge rotkronen i en avfallspose som oppbevares på 15-17 grader over vinteren. I mars tar man den fram,  plukker løs yngleknollene, og ser hva man kan produsere av nye planter og om man har noen ekstra å gi bort.

De lange røttene kan man skylle av, la de tørke et døgn og så oppbevare på samme måte som rotkrona. De er fine til matretter. Smaker godt både rå og kokt. De blir søtere av lagringen, og holder seg godt. Søtstoffet i rota er inulin, som vistnok er bra i diabetes- og diett-kosthold.

Jeg har fått råd om at den egentlig liker skrinn jord, men hvis jeg bruker mye hestegjødsel på den vil den trolig sette mer yngelknoller og mindre "matrøtter". Jeg prøver det. Jeg har hatt en viss pågang allerede i forhold til yngelknoller. Håper jeg har noen å dele ut neste vår. Samtidig vil jeg jo helst øke egen bestand av planter.

Quinoa - en av skattene fra Andes

I vinter fikk jeg tak på frø til quinoa, som Stephen har dyrket i trøndelang i 20 år. Han fikk det fra en engelskmann som hadde dyrket de i UK en periode. Det man da har er en plante som har vendt seg til korte, lyse sommernetter. Og den trives helt utmerket på Jessheim. 

Det største problemet med quinoa synes jeg er at den er snarlik meldestokk, så jeg lever i en evig skrekk om at det kommer en eller annen geskjeftig person på besøk, som finner ut at han eller hun skal hjelpe meg med å luke! Det har heldigvis ikke skjedd ennå.

Jeg forkultiverte frøene inne. Først i en jordbærkurv, og så priklet ut i småpotter. Glad er jeg for det, for ellers hadde det vært god sjanse for at de hadde forsvunnet i lukingen, småplantene. Det finnes nemlig meldestokk i hagen mine :)

De ble plantet ut i bed i mai, etter at faren for nattefrost var for det meste over. Sikker er man jo aldri her på berget.

Jeg har sandjord, men hadde jordforbedret der de skulle med mye plantejord og litt kukompost. Videre har jeg strødd over en del kompostert hestemøkk innimellom, og lurt meg til å hive over noen korn kalksalpeter et par ganger. Jeg har gresskar i det samme bedet, og de strutter, så jeg regner med at jorden er nokså god.

Må innrømme at jeg ikke aner hva slags jord quinoa egentlig skal ha, men vil tro at om den ligner sin fetter så er den ikke kresen.

Frøene inneholder sapoiner, og må behandles før de kan spises. Stephen fortalte meg at han pleier å gi frøene to oppkok, skifte vann etter begge oppkokene, og så er det greit nok til å lage mat av. Mulig det finnes andre måter å gjøre det på også, skal sjekkes ut før de havner i kjøkkenet.

Jeg elsker å bruke quinoa i en ovnsrett der jeg har poteter, rotfrukter, og diverse grønnsaker i stor ildfast form med lokk, sammen med quinoafrø, og legger så en kjøttbit på toppen. Setter på lokket. Langtidssteker, og griller litt på slutten. Kjempegodt! Ellers kan det brukes på samme måte som hirse, etter det jeg har hørt.

Agurksesong! Så nå kom det endelig et innlegg.

Jøje meg!
Noen sa at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Jeg får vel gi de rett i det. Jeg har så mye på hjertet, det er så mye jeg vil skrive om, men blogging, det har det ikke blitt noe av. 

Så hva har skjedd siden sist? Jeg har fartet land og strand rundt i jobbsammenheng, og brukt mye energi der. Hagemessig er det en super sommer. Den tidlige våren gjorde at jeg kunne ta det meste av våronna i påsken, inkludert å sette poteter, så gulrot, stikke sjarlotteløk mm. 

Hagen har jeg tatt i puljer, når jeg har hatt ork. Jeg har sådd mye nytt, fått fatt på en del nye frø, noen eksotiske planter og spennende opplevelser. 

Skal prøve å presantere en del av det. 

Jeg har rekordtidlig avling av poteter, tomater, agurk og masse annet. Har fått et lass med godt modnet hestegjødsel fra et hyggelig ridesenter som har gjort susen i hagen, plantene virkelig strutter. Har skapt meg problemer med å dyrke en mengde ulike bønner og erter. Har en visjon om å finne en "tørkebønne" som egner seg her hos oss. Både erter og bønner er verdifult tilskudd til kjøkkenet, og kan konserveres for vinterbruk. 

Jeg har som mål at hagen skal være der for meg og ikke jeg for den. At det skal være en aktivitet som gir meg energi, ikke tapper meg for det. Og sånn må nok denne bloggen være også. Jeg skriver når jeg har overskudd. 

På bildet ser dere forøvrig uteagurken (salatagurken) Green Fingers F1. Den er eventyrlig god. Jeg har alt høstet og spist en del av de. Selv når den uheldigvis blir forvokst, så er den ikke bitter. Jeg har 4 slag veksthusagurk i år, og 2 sorter frilandsagurk. 2 av veksthusagurkene og den ene frilandsagurken er sorter, ikke hybrider. Dermed har jeg et mål om å få frø fra de til eget bruk. Sorten 'Helene' er velig god, og kan absolutt konkurere med hybridene hva smak og dyrkingskvaliteter angår. De andre venter jeg spent på.

Pottet opp plantene!

I november startet jeg på såingen for 2014, og deler av resultatet ble pottet opp i dag. Det er så trivelig med jord på fingrene og grønne planter i stua. 

Vinteren har vært rar, lite snø i starten, så veldig mye, og så en mildværsperiode igjen, når skiføret endelig var OK. Det nytter imidlertid ikke å la seg frustrere av været. Ikke noe man får gjort med det. Kos deg heller inne når det er guffent.

Jeg sådde to sorter paprika. 'King of the North' fra egne frø (tidligere har jeg kjøpt alt, så det blir spennende å se om det blir bra) og en nydelig rød en, Ramiro-type, som jeg fikk av Erik fra Drøbak nå i sommer.

Erik sine ramiro-planter er faktisk kraftigere og finere enn min yndlingssort til nå, King of the North. Blir spennende å følge med i vinduskarmen utover våren.

Tomatene mine er 'Hundreds and Tousands', som er en ampletype som gir en zilliard med bittesmå utrolig gode tomater. De var en stor slager på verandaen i sommer. Jeg plukket frø av egne planter, for prisen er heller stiv. Og så hadde jeg en russisk type som jeg febrilsk prøver å huske hva het. Det er en av de med "potetblader". Gode var de i hvert fall, selv om lappen ble borte. Også her var det egenhøstet frø. Tomatene var forøvrig pottet opp for andre gang nå.

Auberginen er veldig sen i år. Jeg har tre små 'Black beauty' som kommer så vidt i potta. Trodde aldri de skulle spire. Har kjøpt inn 'Ophelia' også, ble sådd for noen uker siden.

Og så har jeg faktisk en enslig agurk som jeg er veldig spent på om det blir noe av. Stuelufta er nå egentlig alt for tørr for agurkene. Spørs om jeg burde tre en pose over den.

Jeg har sådd en del mer også, som er på ulike stadier i utviklingen. Blandt annet en fantastisk god gul chili som vi kjøpte i juleferien, og en hel del andre chili og paprikafrø som jeg hadde liggende. Jeg har store planer om å produsere fram en del ekstra planter i år, og leker med tanken om å være med på en hagedag ett eller annet sted med matplanter.

Matplanter er en dobbelt glede å dyrke. Først kosen med å dyrke de opp, man kan nyte synet av vakre planter i ulike grønnsjatteringer med blomster på, deretter kan man kose seg med avlingen. Best av alt er at man vet at grønnsakene og fruktene man spiser ikke har vært utsatt for sprøytemidler så lenge man ikke har vært dum (eller desperat) nok til å gjøre det selv!

Hjemme hos Erik i Drøbak

Her i høst ble jeg invitert til Erik i Drøbak. Han sa han hadde så mye plommer som han ville bli kvitt, og jeg var ikke vond å be. Han har et småbruk sentralt i Drøbak, og dyrker blomster, frukt og grønnsaker til glede for seg selv og andre. 

Jeg må nok innrømme at jeg var temmelig missunnelig, både på herdighetssoner og tumleplassen som Erik har til rådighet. Han har et tunneldrivhus med god plass for det han måtte finne på. Der vokser det helt nydelige spisedruer, tomater, paprika, vannmelon, asiatiske bønner, og sikkert en hel del mer. Erik så at jeg sperret øynene opp, og plukket rundhåndet frukter og grønnsaker som jeg skulle ta med hjem. Jeg fikk til og med en av de digre vannmelonene hans (som han med rette var stolt av) med hjem til ungene.

På fra veien opp mot huset hadde jeg sett en eng med solsikker i blomst, og der sto det et skilt om at her var det gratis selvplukk. Eriks gave til naboer og andre som går forbi, bare fordi folk liker blomster. Hvor mye arbeid han hadde lagt i å dyrke disse solsikkene som han ga bort, det spurte jeg han ikke om. Det var ikke spørsmål om det. Man må holde seg i aktivitet.

Erik er snekker, og har en haug prosjekter på gang hjemme. I tillegg er han aktiv med et lite snekkerverksted i Drøbak der han og andre pensjonister møtes og koser seg i godt selskap med produksjon av diverse i tre.

Det er veldig gøy å besøke Erik. Ikke fordi man reiser derifra med kilovis med frukt og grønnsaker, men fordi det varmer lengst inn i sjelen at det finnes mennesker som han. Idealister som lever for det som spirer og gror. Som får en ekte glede av å dele med seg.

Når det blir litt for mye av for eksempel tomater, så fyller han brødposer og stikker innom forskellige kjente i Drøbak som han mener kan ha godt av litt ekstra grønt i kosten. Ellers er kona hans travelt opptatt med å konservere av overskuddet og sette i fryseren slik at de er selvberget med grønt det meste av vinteren.

Jeg håper helsa holder, og at Erik orker å fortsette med sitt i mange år videre framover. Vi trenger ildsjeler som han i Hage-Norge.

Paprika er sådd!

Da er endelig paprikafrøene i jorden. Jeg hadde planer om å så i midten av november, men det drøyde litt. Fordelen med å starte plantene nå er at de blir store og kraftige inne, og man kan begynne å høste grønne frukter alt i vinduskarmen. 

Siden jeg dro fram jord og potter, så sådde jeg like greit noen auberginer, tomater og agurker også. De to siste er det jo hakkende gal årstid for, men jeg tenkte å se om jeg kunne produsere litt til kjøkkenet under plantelyset, siden jeg uansett skulle fram med utstyret.

Og mens jeg var i farta, så fylte jeg noen jordbærkurver og bredsådde basilikum og to typer salater. De ble sådd tett, men jeg var usikker på spireprosenten, da frøene var gamle. Om det blir tett, så kan jeg lirke opp noen planter og fordele på flere jordbærkurver. Ellers så er det fint å bruke små planter som "baby leaf" i salater.

Etter at pottene var plassert der de skulle være, så ble de vannet forsiktig og dekket med klar plast. Den største faren nå er uttørking. Et frø som er på vei til å spire tåler ikke å tørke ut. Ettersom det kommer opp småplanter så vannes de forsiktig. I starten kun med vann, etter hvert skal de også få en svak næringsoppløsning. Når man starter forkultiveringen så tidlig, er det helt essensielt at man følger opp plantenes næringsbehov.

Kanskje roter jeg litt mer i frøsamlingen min og finner litt mer som jeg stapper i jorda de nærmeste dagene. Dere får følge med. Ett eller annet sted finnes det frø til physalis, diverse chili, og masse rare grønnsaker. Hovedproblemet med å dyrke i stua vinterstid er at luften her er for tørr for en hel del planter. Mulig man kan lage et "telt" rundt de av plast, for å holde fuktigheten der den bør være. Kan bli spennende å finne en løsning her.

Høstfunderinger

Høste for meg er den lange innspurten før vinteren. På denne tiden av året er det mye å gjøre på jobben, og vanskelig å få tiden til å strekke til. Dagslyset begynner å bli sparsomt, det er stup mørkt før fem. Og alltid er det noe man burde ha gjort før vinteren banker på. 

I dag har jeg tatt et raid og fått ferdig et par prosjekter, satt jordskokker for neste år, og ryddet litt. Snart er vinteren her, og det man ikke har fått ferdig når den kommer, det må jo bare vente til varmen kommer igjen.

Det beste med denne tiden er at nå kan man gjøre opp status på ting man har forsøkt ut i år, og man kan legge planene for neste år. Etter at det har blitt mørkt ute kan man brygge seg en diger kopp te og lete på internett etter inspirasjon og frø for neste år.

Jeg lærer noe hvert år når jeg driver med hage. I år fant jeg ut at spireprosenten på sukkererter holder seg forbausende bra selv om ertene har ligget noen år. Og at det ikke nødvendigvis er lurt å så tett for sikkerhets skyld. Joda, jeg visste det jo. Men jeg tenkte ikke på det da jeg sto med rompa opp og sådde sukkererter i  vår en gang. Da ble det dyttet ned, alt for tett. Og ikke tok jeg meg råd til å luke. Hvorfor blir man alltid så overasket av at plantene vokser? Men jeg fikk mange gode erter, uansett. Skal gi de litt mer tumleplass neste år.

Så, hva er planene mine for neste år? Jeg har fått en ide om å teste ut Inka-grønnsaker. Holder på med å gjøre avtaler om å bytte til meg frø og knoller. Jeg har lyst til å teste søtpotet. Jeg har planer om å ikke så en eneste sommerblomst, og fylle alle bed og krukker med matplanter. Vi skal sette opp litt mer levegg, og i den prosessen kommer vi til å lage et lunt hjørne der jeg vil ha flerårige grønnsaker. Men viktigst av alt for meg med hagen, også neste år, er at vi skal ta oss tid til å kose oss der.