Vedlikeholdsformering av grønnsaker

Tverrsnitt på gulrøtter hjelper til å avgjøre hvem som er mest
typisk for sorten. Fargen må stemme, margen må være rett.
De overlever faktisk behandlingen og kan plantes for å
produsere frø når våren kommer. 

Jeg var på kurs i helgen, og fikk frisket opp en del avlslære på grønnsaker, samt at jeg lærte en hel del nytt. Rart med det, en proff planteavler som har mange år på universitetet og veldig mange år i bransjen har en del kunnskaper å dele fra. Veldig inspirerende å høre på Ulrike Behrendt. Fantastisk dame med mye humor og enda mer visdom.

Jasper Kroon forteller om seleksjon og frøproduksjon på
hodekål. 

Det er så mange aspekter ved planteavl som jeg kunne ha lyst til å prate om. Men i første rekke skiller vi mellom avl for å vedlikeholde sorter og avl for å lage nye sorter.

En hver sort vil, om den får utvikle seg helt tilfeldig og selvstendig, gå tilbake mot villformen, sa Ulrike. Derfor er det viktig at frøet som brukes for å formere opp de store mengdene med frø som brukes enten av grønnsaksprodusenter eller hagedyrkere er av ypperste kvalitet, sånn at det tåler et par generasjoners dyrking uten at kvaliteten på frøene blir for dårlig.

Ulrike forklarer hvordan hun tenker når hun sorterer
gulrøtter. 

Vi fikk lære mye om formering. Både selvpolinerte og fremmedpolinerte arter. Ute i låven hadde de klar en del grønnsaker som ble brukt for en praktisk gjennomgang der Ulrike viste oss hvordan hun selekterte for sett av ulik kvalitet. En gulrot er ikke bare en gulrot, nei.

Dag to gjennomgikk vi ulike formeringsteknikker, hele tiden med fokus på vedlikeholdsformering. Jeg tror det er kritisk viktig at vi lærer oss mer om vedlikeholdsformering i hagemiljøet i Norge. Ofte er det temmelig tilfeldig hvilke planter vi samler frø av, om vi i det hele tatt samler frø selv.

Genetikk er spennende! Heldigvis er selvpolinerte vekster
sterke mot innavlsdepresjon, så det fungerer
å formere opp bønner bare fra noen få frø. 

Det har blitt gjort så mange feil i formeringshistorien. Så mange sorter har ikke blitt tatt vare på, og har forsvunnet ut i intet.
Så tidlig som på 1920-tallet ble en mengde norske lokale kornsorter utryddet på grunn av ivrige foredlere. Ikke har vi lært av historien! Ennå forsvinner kulturplanter i store mengder! Når de som har arvet sortene fra sin mor eller bestefar dør, og ingen bryr seg om det, så blir det borte. Og om det tas inn i en genbank, så vil likevel ikke materialet holdes ved like, det holdes bare i live, og frøkvaliteten forringes for hver oppformering!

Vi sitter på en skattekiste av gener som er utviklet gjennom århundrer! Vi kan ikke la det gå til spilles!