Hvor får man frø fra?

Riktig valg av frø er kritisk viktig for å få et godt resultat med det vi dyrker! Frøene bør velges i forhold til der man skal dyrke de. Generelt for grønnsaksdyrking i norge gjelder det at vi går for tidlige sorter, som tåler barskt klima.

Jeg handler mye frø på nettet, da utvalget der ofte er bedre enn de man finner på butikken. Det som er viktig å huske på om man kjøper fra utlandet er at man ikke overskrider grensen på 350,- inkludert forsendelse.

Her er noen av de stedene der jeg kjøper frø:

https://solhatt.no
Norsk side. Mange bra norske kulturvekster som du ellers ikke får tak i. Økologis.

http://www.gardenliving.no/categories/froe
For den som ikke ønsker å bestille fra det store utland er Garden Living et veldig godt alternativ. De har frø, løker og planter. Hovedfokuset er blomster, men de har et meget godt utvalg på grønnsaker som passer for norske forhold. Tommy og Kenneth som driver Garden Living har lang erfaring innen norsk hagebruk og bred kompetanse på hva som fungerer hvor.

http://www.plantsofdistinction.co.uk
En flott nettside med mengder av frø som ellers er vanskelig å få tak i. Sarah, som driver PoD er rask til å sende frø og har et fantastisk utvalg. Hun forsøker å ta inn en del for "kaldt" klima, men hva som er kaldt i UK og her kan sikkert diskuteres. Jeg har en mengde favirittgrønnsaker som jeg kjøper inn hos henne. Hun har også et bredt utvalg av fantastiske sommerblomstfrø. Eneste minuset her er at hun ikke trekker fra MVA på det hun eksporterer.

http://www.impecta.se
Veldig godt utvalg, trekker fra MVA på eksporter. Nettsiden er bygget opp slik at om man registrerer seg som "i Norge" vil man automatisk få se pris uten mva.

http://raravaxter.se
Er tilbake etter en pause. Hun som drev denne nettbutikken døde, den lå nede en stund før de fikk den igang igjen. Utvalget er ikke helt som det var, men blir litt bedre hele tiden.

http://www.lillafiskaregatanstradgardsbutik.se
Fører frø fra en rekke firmaer. Ofte kan man finne veldig gode tilbud på frø med kort dato. Enkle å få kontakt med om det er noe.

http://www.runabergsfroer.se
Har frø som er meget godt egnet for nordisk klima. Også tilgjengelig i større porsjoner som passer for storskaladyrking. Økologisk.

http://www.kerneliv.dk/da/
Tidligere kjent som Primafrø. Relativt billige frø. Interessant utvalg. Det store minuset er at de ikke sender til Norge, men om man har en adresse som kan brukes i Sverige så kan man få det dit.

http://www.seemnemaailm.ee/index.php?lang=sw
For den mer viderekommende frøshopper. Siden er Estisk, de fører frø fra Øst-Europa. Mye fra Russland. Jeg har funnet en mengde bra tomater og andre ting der inne. Grisebillige frø! Men man må bruke google oversetter for å lese teksten om de ulike sortene. Frøene betales med Paypal. Jeg har god erfaring med denne, har handlet der et par ganger. Mange sorter som man ikke får tak på i Vest-Europa.

Frilandstomater på H4-5

Hundreds and thousands. Trives bra i stor potte.

Et av "varemerkene" mine er nok tomatdillaen min. Jeg har jobbet med tomatdyrking på Island, og helt siden jeg i 2006 leste en artikkel i et hageblad om en sprø svenske som dyrket hauevis av frilandstomater like ved Stockholm har det å finne gode tomatsorter på friland vært et prosjekt her i huset. 

Nevnte svenske var selvfølgelig Micke på Tomatsidan.se. En fantastisk side med mye nyttig for frilandstomatdyrkere, og frø til salgs. Dessverre er siden nå lagt ned. Jeg har kjøpt en del frø hos han mens han holdt på, og det har vært usedvanlig bra planter.

Det jeg angrer mest på fra de første årene er at jeg baserte meg på kjøpte frø, og bestilte bare mer hos Micke når det var tomt. At han en dag skulle finne på å slutte hadde ikke falt meg inn. Jeg har lært, og i dag høster jeg rutinemessig av alle sorter som jeg dyrker. Jeg har også byttet til meg, kjøpt fra fjerne himmelstrøk og snublet over en hel del tomater. I fjor sådde jeg 115 sorter, noe overoptimistisk med tanke på at hagen min ikke er veldig stor. Været var som kjent ikke noe videre. Det var egentlig helt supert for tomatutprøvingen min, og en mengde av det jeg dyrket i fjor ble strøket av listene da det ikke egner seg på friland på en kald sommer. Bedre å dyrke det som gror!

På denne tiden av året får jeg stadig spørsmål om hva jeg anbefaler av utetomater. Det er egentlig et vanskelig spørsmål å svare på. For spør de meg om hva som fungerer best i min hage? Eller hvilke frø de skal kjøpe? Hvor man skal skaffe frø fra? Hvordan kan jeg anbefale en tomat som ingen selger frø av? Som trolig bare blir dyrket i min hage her i Norge? Og skal jeg anbefale en av de som selges på hagesenteret? Som jeg selv er misfornøyd med, men den er tilgjengelig?

Jeg vil nå gå igjennom litt tomater, fortelle om mine favoritter. Det er ikke sikkert dere får tak i frø noe sted, men da har dere i hvert fall noe å sikte etter.

Min absolutte yndlingstomat er "Hundreds and thousands". Den er kjøpt hos rara vaxter. Den ble solgt som en ampeltomat, men jeg fant fort ut at den likte seg bedre i en diger krukke. Min erfaring er at denne tomaten har godt av 2-3 uker lengre tid i oppal en de fleste andre sortene jeg dyrker. Jeg sår dermed så tidlig som mulig i forhold til at jeg må ha plass til potter inne i solvinduet eller ute i drivhuset. I 2014 sådde jeg i starten på mars, pottet opp plantene regelmessig for å sikre javn tilgang av ny næring samt gjødslet selvsagt i oppalet, og flyttet de ut i drivhuset etter at temperaturen der var OK. Jeg pottet opp i største størrelsen potte i midten av mai så vidt jeg husker, lot pottene stå i drivhuset fram til slutten av mai da temperaturen ute var OK, flyttet de så ut på verandaen og hadde modne småtomater fra 14. juni. Det er rekorden hos meg!

Ellers er jo det jeg kaller "utetomater" mer de jeg dyrker i bed i hagen. Generelt så er busktomater bedre egnet enn lange tomater. De lange er mer følsomme for vær og vind. Gode busktomater som jeg kan anbefale er Siberia (vær obs på at mange har lignende navn) Siberian kozyr, Ida gold, Ljana, Latha, Paul Robson og Novinka Altai (denne påstår enkelte at skal være lang, men frøene jeg fikk fra Micke sammen med beskrivelsen på den siden sier busk).

Trikset med alle disse tomatene er å starte de passe tidlig. Oppal er mellom 6 og 10 uker, avhengig av hvor mye plass du har og hvordan du steller plantene. De trenger en fornuftig balanse mellom lys, temperatur og næring. Kan du ikke gi de gode forhold er det ingen fordel å starte de tidligere enn du trenger! Jeg planter ut i midten av mai om langtidsvarselet er OK. Gjødsler på friland med kompostert kugjødsel, noe vellagret hestegjødsel samt hønsemøkk.

Buskstøtter beregnet på peoner er glimrende for busktomater! Eller sett en bambuspinne på hver side av hovedstammen og bind den forsiktig opp mot de. Busktomater skal ikke knipse! Toppene går opp med noen blad, og ender i en blomst. Om du kniper tyver får du bare den ene klasen! Hvis du ser at planten produserer alt for mange topper og blomsterklaser kan du vurdere å knipe den forsiktig, samt fjerne blomsterklaser. Generelt så lar jeg busktomater greie seg selv, jeg vanner og gjødsler ved behov, sørger for at planten vokser opp på en rett måte og ikke drukner i ugras, og så høster jeg tomater når de kommer.

Vedlikeholdsformering av grønnsaker

Tverrsnitt på gulrøtter hjelper til å avgjøre hvem som er mest
typisk for sorten. Fargen må stemme, margen må være rett.
De overlever faktisk behandlingen og kan plantes for å
produsere frø når våren kommer. 

Jeg var på kurs i helgen, og fikk frisket opp en del avlslære på grønnsaker, samt at jeg lærte en hel del nytt. Rart med det, en proff planteavler som har mange år på universitetet og veldig mange år i bransjen har en del kunnskaper å dele fra. Veldig inspirerende å høre på Ulrike Behrendt. Fantastisk dame med mye humor og enda mer visdom.

Jasper Kroon forteller om seleksjon og frøproduksjon på
hodekål. 

Det er så mange aspekter ved planteavl som jeg kunne ha lyst til å prate om. Men i første rekke skiller vi mellom avl for å vedlikeholde sorter og avl for å lage nye sorter.

En hver sort vil, om den får utvikle seg helt tilfeldig og selvstendig, gå tilbake mot villformen, sa Ulrike. Derfor er det viktig at frøet som brukes for å formere opp de store mengdene med frø som brukes enten av grønnsaksprodusenter eller hagedyrkere er av ypperste kvalitet, sånn at det tåler et par generasjoners dyrking uten at kvaliteten på frøene blir for dårlig.

Ulrike forklarer hvordan hun tenker når hun sorterer
gulrøtter. 

Vi fikk lære mye om formering. Både selvpolinerte og fremmedpolinerte arter. Ute i låven hadde de klar en del grønnsaker som ble brukt for en praktisk gjennomgang der Ulrike viste oss hvordan hun selekterte for sett av ulik kvalitet. En gulrot er ikke bare en gulrot, nei.

Dag to gjennomgikk vi ulike formeringsteknikker, hele tiden med fokus på vedlikeholdsformering. Jeg tror det er kritisk viktig at vi lærer oss mer om vedlikeholdsformering i hagemiljøet i Norge. Ofte er det temmelig tilfeldig hvilke planter vi samler frø av, om vi i det hele tatt samler frø selv.

Genetikk er spennende! Heldigvis er selvpolinerte vekster
sterke mot innavlsdepresjon, så det fungerer
å formere opp bønner bare fra noen få frø. 

Det har blitt gjort så mange feil i formeringshistorien. Så mange sorter har ikke blitt tatt vare på, og har forsvunnet ut i intet.
Så tidlig som på 1920-tallet ble en mengde norske lokale kornsorter utryddet på grunn av ivrige foredlere. Ikke har vi lært av historien! Ennå forsvinner kulturplanter i store mengder! Når de som har arvet sortene fra sin mor eller bestefar dør, og ingen bryr seg om det, så blir det borte. Og om det tas inn i en genbank, så vil likevel ikke materialet holdes ved like, det holdes bare i live, og frøkvaliteten forringes for hver oppformering!

Vi sitter på en skattekiste av gener som er utviklet gjennom århundrer! Vi kan ikke la det gå til spilles!