Bønner i hagen

Min barndoms bønner var gule og grønne lange ting som enten ble snittet og kokt eller bare kokt. Godt syntes jeg aldri det var, men det var en viktig grønnsak for min bestemor. 

Selv har jeg ikke prioritert det mye de siste årene, har dyrket plantearven-bønnene mine noe, men mest satset på erter. Det er enklere med erter. Såes direkte, tåler en kuldebølge, ikke noe tull.

Men så her sist vinter fikk jeg et innfall. Jeg ville dyrke bønner som kunne tørkes. Der man brukte frøene. For de liker jeg faktisk!

Men så er det klimaet her på Jessheim, da. Bønner er varmegriser! Hvordan får man til avling? Hvor får man egnede frø fra?

Jeg heiv meg på nettet og leste meg opp på diverse
bønner. Siden sommeren her er heller kort, så var det kritisk å finne tidlige, kuldetollerante sorter. Det viste seg at svenske og danske frøsamlere alt har funnet en del som egner seg i nord, så jeg startet med det. Meldte meg inn i SESAM for å kunne be om frø, og var så heldig at Kirsten og Søren hos de danske frøsamlerne ga meg et utvalg av sine beste bønner. Videre hadde jeg Klosterbønner fra Larvik fra Plantearven (den norske frøsamlerkluben) og hadde Eva liggende, en klatrebønne som jeg fant inne på de svenske listene.

Her hos meg må bønner forkultiveres! Det er det jo mye annet som må også, og drivhuset er temmelig trangt en periode om våren. Jeg synes det er mest effektivt å forkultivere bønner i skogplantebrett. Helst sånne med litt store hull i. Det gir optimalt med planter pr kvadratmeter i oppal, samtidig som bønnene får en del volum til rota. Jeg sår i plantejord, dytter frøene litt ned i plantehullet, og setter bønnebrettet på et brett som er hevet fra bakkenivå så man unngår kulde fra jorda. Bønner har det med å rotne om de blir sådd i for kald jord. Det er hovedgrunnen for at jeg forkultiverer.

Viktig å passe på vanning og gjødsling. Jeg har plantene inne til jeg er trygg på at det ikke lenger er nattefrost. Man kan med fordel ha en akrylduk over plantene etter at de er plantet ut i åkeren.

Bønner har knoller på røttene som fikserer nitrogen fra lufta. Dermed har de mindre behov for nitrogengjødsel enn mange andre kjøkkenhagevekster. Mine ble gjødslet med kompostert hestemøkk i sommer, og det gikk helt utmerket.

I hovedsak, så er buskbønnene raskere enn klatrebønnene. Jeg har hatt 5 sorter klatrebønner og en rekke buskbønner. Resultatet er nå for lengst høstet, og resultatet enten lagret i fryseren for hurtigkoking (tar da bare 10 minutter) eller tørket til frø, for neste års bruk eller byttemiddel.

Det har definitivt gitt mersmak, og det er gøy å se hvilke forskjeller man har i avling, vekst og størrelse.

Neste år blir det bønnedyrking en gang til, og jeg håper at jeg da har enda flere bønner å prøve ut. Målet er å finne gode sorter som egner seg i vårt klima. Enkelte sorter er svært lovende!

Høna og egget

Jeg har det siste året mast hull i hodet på den stakkars snille mannen min, og i sommer fikk jeg endelig samtykke for å starte med høner. Tirader om innhold i egg og kylling hadde ført fram.
Vi bygde et hønsehus og kjøpte 6 utrangerte burhøner fra Hvam videregående. De var 60 uker da de kom til oss, og hadde vel aldri sett åpen himme og grønt gress tidligere. 

 Hønene fikk jo litt av en overgang, men etter hvert så vendte de seg til det. Fjærdrakten ble bedre, og det kom en del egg. De ble fastere i fisken, og flinkere til å gå opp og ned stigen.

Samtidig, så hadde jeg fått tak i en rugemaskin (fra Amazone.co.uk) som tok hele 48 egg for en rimelig penge. Rugeegg ble skaffet, litt av en blanding egentlig, og maskinen startet. Husets yngste fulgte spent med, og lærte en hel del naturfag i praksis.

Vi var uheldige med strømbrudd da de skulle klekke, og endte opp med 17 kyllinger av diverse slag. De fikk flytte inn i drivhuset da de ble for store for kassen de bodde i, og snart måtte plantene mine ut av det samme drivhuset. I teorien kan de fint bo der i vinter, men jeg håper vi får den andre "hønsehytta" ferdig. Planen er at der hønene er nå skal vi ha kylling over sommeren, og hønene skal ha et litt større hus. Selvsagt med uteområde, lys og gode forhold.

Jeg ønsker flere ting ut av dette hønseprosjektet. Jeg ønsker meg sunne, gode egg. Jeg ønsker en ekstraproduksjon av dyr, som gir meg slaktefugl. (Må huske å ikke ta dverghøneegg neste gang!) Jeg vil bli kvitt avfall fra kjøkkenet og sette det inn i kretsløpet her hjemme. Jeg vil få hønsegjødsel til hagen for at plantene mine vokser bedre.

Det at jeg lar kyllingene bo i drivhuset i høst er faktisk ikke så dumt. De har varmelampe, og har et helt fint liv der. Det er god temperatur, jeg mener det vil gjøre at det blir mindre risiko for at insekter (lus, trips, spinnmidd) som eventuelt har albuet seg inn i drivhuset i løpet av denne sesongen vil dø ut nå i høst i steden for å gå i dvale.

 Nå er det et prøveprosjekt, for vi har noen spørsmål. Hvordan fungerer det å fore opp kylling selv? Greier vi å spise det vi forer fram? Er det god mat? Hvordan trives vi med hjemmelagde egg? Blir det bråk eller mye lukt. Noe har vi fått svar på.

Eggene er suverent gode. Mye bedre enn de fra butikken. Jeg skifter ikke frivillig tilbake. De gamle Hvam-hønene er ikke så produktive, men 2-4 egg om dagen kan jeg si meg fornøyd med. Vi vurderer å slakte de gamle så snart dverghønene begynner å produsere. Det burde bli nå i desember. Da blir de gamle til hønsefrikkase etc. Hanekyllingene skal slaktes, tror vi har 4-5 haner på 17 kyllinger, og det er faktisk mye mindre enn ventet. 3 dverg-kockin haner, en som er miks av dvergkockin og silke, og en som jeg misstenker for å være hane som er stor. Det viser seg nok.

Jeg har så langt veldig positive erfaringer med dette, og håper vinteren kommer til å gå fint.